Så er Mai 2018 over!

Da er vi kommet frem til siste dag i Mai 2018! Dette har vært en veldig innholdsrik måned for meg og min familie. Jeg kjenner at den har vart lenge, og jeg er klar for å nyte en skikkelig fin sommer. Jeg har vært i Drammen på Regionsamling med Mental Helse helt i begynnelsen av måneden. Jeg rakk også å besøke mine gode venninne i Drammen. Vi feiret bursdagen min, og spiste nydelig tapas. Jeg koste meg skikkelig på den turen, og møtte mange kjekke mennesker. Vi fikk utvekslet tanker og erfaringer med hverandre. Det var ganske slitsom hjemtur med buss og tog, men alt i alt en veldig fin tur! Jeg har vært en del sammen med gode venninner denne måneden, og det er alltid koselig. Jeg har vært på besøk, hatt photoshoot, vært på kafe og konsert. Jeg har masse glede av de stundene hvor jeg slapper av sammen med gode venner. Nye vennskap har blomstret, og jeg er veldig takknemlig og glad!

Her hjemme har vi hatt en travel måned. Det har vært ulike aktiviteter og forberedelser til 17.mai. Vi fikk overnattingsbesøk av mine foreldre i forbindelse med 17.mai. De fikk oppleve minstemann i korpset, og det var stor stas for oss alle sammen. Vi fikk nydelig sommervær på den store festdagen, og Mandal viste seg fra sitt aller beste! Vi har også rukket en tur til Egersund i et familieselskap. Det ble bare en dagstur, og det ble en slitsom affære for oss. Men vi koste oss i selskap sammen med familien min! Jeg føler at denne måneden har vært både god og vanskelig for meg personlig. Jeg står midt i noen prosesser som virkelig tar på kreftene mine. Men jeg føler meg likevel i ganske ok form, og er klar for å ta fatt på sommermånedene. Været har bare vært helt strålende de siste ukene, og det bare elsker jeg. Det eneste minuset for oss er at pollenallergien har skapt en del plager for to av oss her hjemme.

Jeg har for alvor kommet meg i gang med YouTube denne måneden her! Det er en prosess som jeg koser meg med, og som gir meg positiv energi. Jeg pusher meg selv fremover, og jeg får se alt det fine jeg har i livet mitt. Jeg har blitt mye tryggere foran kameraet, og det er ikke så skummelt lenger. Jeg har valgt å dele en del personlig på kanalen min, og jeg tar Dere med i hverdagen min. Jeg er likevel veldig bevisst på hvilke grenser som jeg har i forhold til filmingen. Men jeg gleder meg virkelig til å jobbe videre med dette, og håper at enda flere vil følge WeLG Foredrag på YouTube!

Kjærligheten til våre nærmeste er blitt enda sterkere, og jeg føler meg svært takknemlig for hver enkelt av dem. Jeg håper at vi alle sammen kan få en fin sommer, og at gode været fortsetter. Jeg gleder meg til barna er ferdige på skolen, og sommeren virkelig kan begynne for alvor! Takk for følget gjennom Mai 2018! Håper virkelig at Du blir med meg videre!

Jeg fant frem bikinien!

Så var det unnagjort. Mine første 40 minutter på solseng i hagen min i bikini! nor jeg har kviet meg veldig for, men som egentlig gikk veldig greit. Jeg var jo tross alt alene hjemme. Solen var deilig og varm, og en liten bris strøk meg over kroppen. Jeg kunne faktisk ligget der mye lenger. Men jeg vet at min kropp blir fort solbrent, så jeg valgte å være fornuftig. Jeg har altfor mange ganger blitt en rosa gris, så det frister ikke til gjentakelse. Jeg bommer nok i løpet av sommeren, men valgte en fornuftig start i hvert fall. Jeg kjente det i magen da jeg fant frem bikinien. Det er helt merkelig at jeg skal være så redd for et klesplagg! Men jeg er ikke den som gir meg så lett, så jeg fikk det på meg. Faktisk så passet den ganske så fint. Det føles rart å si om seg selv, men jeg forsøker intenst å ikke skjemmes over min egen kropp lenger. Det har jeg brukt altfor mye energi på tidligere i livet mitt.

Det føles veldig godt å ha gjennomført disse 40 minuttene i egen hage. Nå er det snart på tide å våge seg til en badeplass/strand. Jeg vet ikke når, men plutselig en dag bestemmer jeg meg for å gjøre det også. Jeg vet at veldig mange kvinner sliter med akkurat det samme som meg. Jeg merker at det gjør meg trist. Vi burde ikke ha slike negative tanker om oss selv. Jeg håper at jeg kommer over det etter hvert. Jeg har faktisk ikke lyst til å slite med dette lenger. Der er mange andre ting som trenger min energi og mitt fokus fremover. Jeg har bestemt meg for å ta kverken på dette problemet denne sommeren her. Jeg er en voksen dame som ikke skal stoppes av noe slikt tull lenger! Håper bare at motet mitt ikke forsvinner underveis i denne prosessen her. Jeg trenger virkelig å komme over slike ting som dette. 

Alt handler om mine negative tanker rundt eget utseende og kropp. Det er en trist erkjennelse for meg å innse det. Men jeg vet at det er en kropp som ikke skal motta mer sjikane. Jeg skal ta godt vare på meg selv i tiden fremover, og jeg skal leve et vanlig liv! Jeg skal kose meg ute i sommervarmen, og virkelig nyte hverdagen!

Vi blogges!

Jeg er blitt avhengig!

Jeg er alltid på internett. Jeg innrømmer det glatt. Jeg er avhengig at tilgang å internett. Jeg har telefonen med meg over alt. Jeg sjekker sosiale medier veldig mange ganger per dag, og jeg telefonen med meg inn på soverommet om natten. Det har blitt slik uten at man egentlig tenker noe særlig over det. Men jeg merker at det nå har blitt en ting som kanskje jeg bør justere litt på. Jeg kommer alltid til å være en del på internett på grunn av blogg og YouTube kanalen min. Jeg må være tilgjengelig for leserne mine. Men jeg kan med god samvittighet ta flere pauser, og holde meg litt borte fra internett. Jeg vet at jeg ikke er den eneste som er i denne situasjonen. Vi sitter alle sammen med nesen i telefonene rett som det er. Både i familieselskap, i lunsjpausen eller på stranda. Det har blitt en del av hverdagen for de aller fleste av oss. 

Før var mobiltelefonene noe man kun brukte til å ringe med. Nå er min iPhone kontoret mitt. Jeg kan skrive blogg, sjekke nyheter, sende eposter og lage/poste videoer på YouTube. Jeg kan spille ulike spill eller betale regninger. Det er ikke bare en vanlig telefon lenger. Utviklingen har gitt oss veldig mange muligheter, og vi har gladelig kastet oss over det. Jeg er positiv til teknologiske muligheter, men jeg må noen ganger virkelig tenke over hvordan hverdagen vår har blitt. Jeg opplevde for en tid tilbake at min telefon var borte vekk i noen minutter. Jeg fikk fullstendig panikk, og det føltes helt grusomt. Plutselig følte jeg meg helt hjelpeløs. Og da den kom til rette igjen, begynte jeg faktisk å gråte av lettelse! Det fortalte meg at jeg er blitt altfor avhengig av den forbaskede telefonen min! Jeg har likevel ikke klart å slutte med det.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal løse det. Men jeg skal forsøke å slappe mer av fremover. ikke alltid føle at jeg må være pålogget til enhver tid. Det er ikke verdens undergang om jeg ikke svarer på den kommentaren med en gang. Jeg har en vei å gå på akkurat disse tingene. Internett er kommet for å bli. Det er vi som må begrense oss selv i hverdagen! Det kan bli vanskelig, men jeg skal forsøke å slappe litt mer av!

Vi blogges!

Hvem styrer livet ditt?

Er Du sjefen i ditt eget liv? Lar Du andre styre showet, eller tar du ansvar selv? Jeg har tenkt nøye over dette de siste årene. For jeg jobber meg gjennom veldig mange ting, og forsøker å bygge en ny plattform i livet mitt. Jeg er veldig takknemlig for familien min, og jeg kan veldig gjerne snakke med dem om ulike valg i livet. Men jeg har blitt sjef i eget liv! Jeg har tatt noen valg som var tøffe, men som var helt nødvendige. Nå gleder jeg meg over livet, og venter med spenning på fortsettelsen. Det er deilig å bestemme helt selv, men også ganske skummelt. Jeg har heldigvis en klok og deilig ektemann som også er min aller beste venn. Jeg kan snakke med ham om alt, og vi kommer til en enighet. Men han er flink til å si at jeg bestemmer selv hvilke valg jeg skal ta. Man kan trenge noen å diskutere med før løsningen åpenbarer seg. Jeg har fått mange gode råd. Men jeg kjenner mer og mer at det er viktig for meg å styre livet selv. Jeg er kone og mamma. Men jeg er også Wenche, og det skal vises at jeg er kvinne som virkelig vil leve livet!

Det er aller viktigst for meg å ivareta familien på best mulig måte. Så jeg planlegger derfor en del planer litt lenger fremover i tid. Akkurat nå når ungene skal gjennom tenårene, så er det ekstra viktig at jeg er tilstede sammen med min ektemann. Jeg føler meg heldigvis ung ok til å kunne ha is i magen med noen planer. Det er viktig for meg å kunne tenke litt lenger frem, og sette meg noen langsiktige mål som jeg jobber mot. Underveis vil der åpne seg opp nye dører, og jeg får flere sjanser. Jeg forsøker å være optimist med tanke på fremtiden, og lever her og nå. Jeg må noen ganger ta valg som jeg vet vil gi meg litt stress. Men jeg må tenke langsiktig, og være ekstra påpasselig med tanke på helsesituasjonen min og familien min. Jeg vet at ting vil ordne seg etter hvert. Jeg må lage meg en plan som er enkel, men samtidig genial. Jeg er ikke en person som kun kan nyte livet. Jeg må ha noe å holde på med her hjemme.

Husk at det er Du som skal styre ditt liv! Våg å stole på deg selv, og ta hensyn til deg selv underveis i livet! Jeg jobber med dette hver eneste dag. Det er vanskelig noen ganger, men jeg kommer meg videre. Det er kjekt å kunne se at man jobber seg fremover i livet!

Vi blogges!

Jeg koser meg med musikken!

I dag har jeg vært på musikkterapi atter en gang. Det er ganske rart hvor mye det hjelper meg i hverdagen. Jeg får synge og spille sammen med andre. Jeg får oppleve mestring, og jeg våger meg ut på nye eventyr. Når jeg jobber med musikken,så glemmer jeg alt annet. Det er er viktig friminutt for meg. Jeg fokuserer fullt og helt på noter og tekst. Jeg jobber med formidlingsbiten når jeg synger. Det er en viktig del av livet mitt. Jeg trenger slike aktiviteter som gjør at jeg glemmer.

Tankekjøret mitt stopper opp, og hodet får en timeout. I dag våget jeg meg utpå nye sanger og stilarter. Jeg følte meg trygg, og gav gass! Vi har noen prosjekter på gang, og jeg gleder meg veldig til fortsettelsen. Det er viktigere enn noen gang å prioritere musikken. Jeg har tøffe runder foran meg. Men jeg skal bruke musikken som motivasjon for å komme gjennom det. Jeg gleder meg over å mestre noe. Det er dn deilig følelse som jeg nyter. I min hverdag tar jeg vare på de gode øyeblikkene. Timene på musikkterapi er et slikt øyeblikk. Jeg er heldig som har mulighet til å delta. 

Musikken er min medisin! Jeg blir løftet opp, og jeg koser meg. Jeg blir tryggere på meg selv. Nå våger jeg så utrolig mye mer! I kveld er jeg sliten, men fornøyd. Jeg har hatt en fin dag, og det er jeg takknemlig for. Håper alle sammen får en fin kveld!

Vi blogges!

Smilet mitt ble en maske!

Jeg fikk alltid høre at jeg var så blid og smilende. For selv om mitt privatliv var veldig vanskelig, så smilte jeg til alle og enhver. Det ble min maske som jeg brukte hver eneste dag. Når jeg jobbet i butikkene, så smilte jeg fra morgen til kveld. Det var min jobb å være kundevennlig og imøtekommende. Det var en viktig del av jobben min, og jeg var opptatt av kundeservice. Når jeg gikk inn i butikken, så følte jeg at jeg gikk inn på en scene. Da skulle jeg være pålogget hele tiden. Blid som en lerke, og det var ikke noe som var et problem. Det ble helt forferdelig på slutten. Jeg var en skygge av meg selv, og hang ikke sammen i det hele tatt. Da jeg fikk kreft i 2010, så ble det slutt på jobbingen for en stund. Jeg vet med sikkerhet at mine psykiske utfordringer begynte veldig tidlig. Men jeg gjemte det bak smilet, eller innerst i meg selv. 

I oppveksten trøstespiste jeg hele tiden. Jeg døyvet alle følelsene mine med mat. Jeg kunne være kranglete hjemme, men ute var jeg for det aller meste blid og snill pike. Nå er det vanskelig for meg å tenke tilbake. Jeg har vokst opp med masse kjærlighet og omsorg hjemme. Men der var så mye annet som gikk galt. Jeg har kommet frem til at mitt smil skal ikke lenger være en maske. Det skal være ekte, og jeg skal fokusere på det som er bra i livet mitt. Jeg føler meg svært heldig som har kommet meg videre i livet. Nå er smilet mitt annerledes enn før. Det er ekte, og jeg bruker det ikke uten grunn. Jeg har nemlig lov til å være trist iblant, og la være å smile. Man kan vise at livet ikke alltid er like enkelt å håndtere. Det er faktisk veldig viktig for meg å kunne godta det selv. Jeg har ikke bare gode dager i livet mitt. Noen ganger er det ganske så vanskelig å være meg.

Jeg føler at smilet er mer ekte nå! På de gode dagene blir smilet flittig brukt. Rett og slett fordi jeg blir veldig glad når livet er bra! Jeg setter enormt stor pris på de gode dagene som livet byr på. Jeg nyter de små øyeblikkene til fulle! Jeg har lært meg å se lyst på livet!

Vi blogges!

Jeg rømmer fra følelsene mine!

Jeg bærer på veldig mange følelser inni kroppe min. Det gjør vi alle sammen. Men det er ikke alltid vi tenker like mye over det. Jeg har vært helt nødt til å tenke over mine egne følelser de siste årene. Jeg forsøker etter beste evne å gå inn i det som er vondt og vanskelig. Men jeg har en tendens til å rømme vekk fra det raskest mulig. Det er fordi det gjør så utrolig vondt å være i det. Jeg vil aller helst slippe å ta inn over meg alt som har skjedd, og hvordan alt henger sammen. Det er en beskyttelsesmaske som kommer på, og jeg rømmer vekk i alt annet. Jeg finner mange ting som tar tiden min, og som holder meg i aktivitet. Da slipper jeg på en måte å stå i det som er så vanskelig. I terapi fikk jeg det servert rett i ansiktet, og det var vondt å måtte innse sannheten i det som ble sagt til meg. Jeg snakker åpent om mange tind. Men jeg unngår å kjenne etter sånn helt på ordentlig. 

Hvis jeg bryter sammen i tårer, så tar jeg meg veldig kjapt inn igjen. Jeg burde gråte skikkelig ut, men jeg kjemper meg inn igjen veldig kjapt. Jeg orker liksom ikke å stå i det når det er som aller verst. Jeg er redd for at jeg ikke skal stoppe å gråte, og at depresjonen vil komme med full tyngde. Nå må jeg forsøke å snu litt på det. Jeg må tillate meg selv å være trist iblant. Det er helt ok å gråte en del iblant. Jeg trenger ikke være så fryktelig hard og tøff mot meg selv hver eneste dag. Det har jeg ikke godt av. Det vonde må få lov til å komme ut av denne kroppen. Jeg vet at dette ikke kommer til å bli enkelt å fikse. Det vil være en prosess som jeg må leve med resten av livet. Jeg kan nemlig ikke regne med at jeg blir kvitt alt som har skjedd med meg i livet. Det handler mer om å finne en god balanse i hverdagen. Jeg må tillate meg selv å være sårbar og lei. 

Jeg har valgt åpenhet. Men jeg har kanskje ikke valgt å være skikkelig åpen mot meg selv. Jeg har holdt meg fast, og kjempet meg gjennom livet. Nå må jeg sakte men sikkert la alt få komme ut av meg. Jeg har lov å være sint og lei. Jeg trenger ikke å alltid prestere så utrolig mye hver eneste dag. Der bor masse innesperrede følelser i denne kroppen her. Jeg kan ikke åpne opp for alt på en gang. Men sammen med terapien så skal jeg komme meg gradvis gjennom det. Jeg gruer meg faktisk ganske heftig til denne prosessen, men jeg har innsett at det må gjøres.

Vi blogges!

Jeg viser andre sider av meg selv på YouTube!

Jeg har valgt å poste videoer på YouTube. Og der har jeg valgt å vise mange flere sider av meg selv enn her på bloggen. Jeg koser meg med å lage de videoene, og de skaper glede hos meg. Det er spennende og lærerikt. Jeg får bruke mine kreative sider, og det er stadig vekk ut av komfortsonen. Men jeg hadde behov for å skape noe annet enn kun blogg og psykisk helse. Jeg kan fortsatt snakke om psykisk helse på video også. Men for meg så var det viktig å finne noe som kunne gi meg mer glede i livet. Ting var i ferd med å bli veldig tungt for meg. Når jeg nå poster videoer, så gjenspeiler de mer av meg som privatperson. Jeg lar Dere få være med mer i dagliglivet mitt, og det er en annen vinkling der enn her på bloggen min. Jeg har virkelig kommet over dørstokkmilen når det kommer til å filme. Jeg er ikke lenger så veldig redd for å filme meg selv. 

Når jeg lager disse videoene, så oppdager jeg alt det gode som skjer i livet mitt! Jeg minner meg selv på at livet egentlig er veldig bra. Jeg har valgt å ha en uformell tone, og virkelig by på meg selv. Noen vil like det, andre vil mislike det. Sånn er faktisk livet, og jeg er forberedt på det. Når jeg velger å vise Dere livet mitt, så er det en bevisst handling fra min side. Jeg har tenkt nøye over det, og jeg verner om familien min. Det er ikke sånn at jeg filmer dem eller venninnene mine for å ta dem med i filmen! Jeg er nøye på hva som blir publisert, og jeg snakker mye med ungene mine om det. Jeg har veldig lyst til å holde på med blogg og YouTube fremover. Det er spennende å prøve meg på noe som er annerledes og morsomt! Faktisk så har jeg lært meg selv å kjenne på en helt ny måte, og jeg skjemmes ikke over meg selv lenger! Jeg kan faktisk se på meg selv, og føle meg helt ok. De dagene elsker jeg virkelig!

Å være synlig er et valg som jeg selv har tatt! Jeg vet at det kommer til å bli snakket om, og diskutert. Men veldig få mennesker våger å snakke med meg direkte om det. Det er enklere å snakke om meg, enn med meg. Jeg håper at folk kan være voksne nok til åta praten direkte med meg dersom noe plager en. Jeg er et voksent menneske som bestemmer over eget liv. Jeg har valgt åpenhet, og trives med det. Jeg kommer til å fortsette så lenge det gjør meg godt, og mine nærmeste er enige i det!

Vi blogges!

Jeg trenger rutiner!

Jeg har laget meg en del rutiner etter hvert. Det er ikke alltid noe som man tenker over. Men jeg har faktisk merket at jeg fungerer aller best når jeg følger mine vante rutiner. Da er jeg tryggere, og jeg slapper mer av. Jeg er særlig avhengig av det på morgenen. Det er blitt veldig viktig for meg å kunne starte dagen på en rolig og fin måte. Jeg står opp for å få ungene mine på skolen. Men så trenger jeg en del tid til å starte min egen dag. Da er det viktig med god tid til dusj, sminke og hår. Så forsøker jeg å få i meg litt frokost. Jeg bruker som regel tiden frem til kl 10 til å ta bilder til bloggen, og filme video til YouTube kanalen min! Det er veldig ok for meg å få unnagjort fotograferingen tidlig på dagen. Så trenger jeg ikke tenke så veldig mye på det resten av dagen. Men som blogger og Youtubere, så er telefonen flittig i bruk gjennom hele dagen for å lage bra innhold.

Jeg har blitt vant med å filme og ta bilder. Men det er ikke alle dager jeg orker like mye. Så derfor produserer jeg gjerne mange innlegg og videoer på de dagene hvor jeg er i god form. Da trenger jeg ikke ¨stresse når de vanskelige dagene kommer. Når man lever med PTSD, så er det veldig viktig å ha forutsigbarhet og stabilitet i livet sitt. Jeg har derfor laget meg mine egne rutiner, og det skaper en ro inni meg. Jeg har jobbet med dette i flere år nå, og lært meg noen triks som gjør hverdagen enklere. Jeg koser meg stort sett med å blogge og filme. Men jeg skal ikke presse meg når dagene er for vonde. Jeg merker at det gjør meg godt, og at jeg kan bidra med noe positivt til samfunnet. Så kan man mene mangt og mye om akkurat mine valg. Men det føler ok for meg, og mine nærmeste støtter meg. Her hjemme snakker vi sammen, og jeg vil ikke gjøre noe som ikke er ok for min gjeng!

Det gjelder å finne en rutine som fungerer for den enkelte. Jeg har kommet frem til hvordan min dag bør være. Men jeg må samtidig øve meg på å takle dager som ikke er slik. Jeg jobber med å snu tanken raskt, og klare å bevare roen inni meg når uventede ting skjer. Noen ganger går det veldig fint. Mens andre dager skaper det angst og uro hos meg. Jeg føler at livet mitt går i riktig retning. Men det går vesentlig saktere enn jeg liker. Jeg er nødt til å være tålmodig, og ta de små stegene. Da unngår jeg de store smellene. 

Vi blogges!

Hva er viktig for Deg?

Har du tenkt over hva som er viktig for akkurat deg? Bruker Du tid på å tenke over din egen situasjon? Jeg har vært helt nødt til å tenke over veldig mange ting de siste årene. Når man jobber seg gjennom en livskrise, så kommer der frem mange problemstillinger underveis. Noen ganger går det helt greit å tenke gjennom saker og ting. Men det hender også at det til tider er veldig smertefullt og vanskelig. Jeg tror uansett at det er viktig å stoppe litt opp iblant, og tenke over livet sitt. Jeg burde tatt tak i livet mitt for veldig mange år siden. Men omstendigheter gjorde at det ble ikke sånn. Jeg forsøkte isteden å rømme vekk fra alt det som var vanskelig ved å jobbe altfor mye. Nå ser jeg en sammenheng som før var helt skjult for meg. Men gjennom terapi og mange våkne netter så har jeg kommet frem til hvordan mitt liv henger sammen.

Man bør på et tidspunkt finne ut hva som er viktig for en selv i livet. Nå har jeg kommet meg gjennom veldig mange tankeprosesser, og har dannet meg et bilde av mitt eget liv. Jeg har en tanke og en visjon om hva livet mitt skal inneholde i fremtiden. Det er ikke dermed sagt at det blir akkurat slik som jeg ønsker det. Men jeg har tatt noen  valg, og staket ut en kurs for fremtiden min. Jeg har blitt kjent med meg selv på en helt ny måte. Det har vært veldig mange dypdykk inn i mitt innerste skattekammer for å finne meg selv fullt og helt. Det har vært både spennende og skummelt. Men jeg føler meg mer hel nå enn noen gang tidligere. Jeg har lagt vekk en del gamle ting, og beveget meg fremover. Noen ganger føler jeg at det går altfor sakte. Men når jeg ser tilbake, så merker jeg store endringer i meg selv på kort tid. 

Jeg ønsker å få være meg selv. Jeg vil ikke sitte bortgjemt i et hjørne, og tie stille. Jeg har et brennende ønske om å få formidle, og hjelpe andre mennesker. Og jeg har derfor valgt å være synlig i det offentlige rommet. Min stemme er kanskje ikke så stor, men den er der ute. Jeg gleder meg til å jobbe videre med dette, og ser virkelig frem til å oppnå nye milepæler i tiden som kommer!

Vi blogges!