Mine drømmer!

Det er lov til å drømme seg bort av og til. Jeg har mine drømmer, og de er gode å ha. Ting som man skulle ønske man fikk gjort i livet sitt. Reiser man skulle glede seg over å oppleve. Opplevelser som jeg har lyst på. Det er godt å ha slike drømmer. Noe å strekke seg etter. Noen som er uoppnåelige, men som likevel må være med. Bare for å ha noe som man kan strekke seg etter i hverdagen. Jeg har veldig lyst å få reise mer i fremtiden sammen med mine kjære. Jeg har lyst å oppleve ulike naturopplevelser. Få se hva Norge har å by på. I dette innlegget skal jeg dele noen av mine drømmer med dere! Noen kommer til å bli oppfylt i løpet av livet mitt. Andre er derimot ikke sikkert det blir noe av. Fremtiden kan ingen spå, så vi får vente i spenning! Men det er derfor ekstra viktig å gi seg selv lov til å drømme litt!

Nordkapp og Nord Norge

Jeg har så lyst til å oppleve en lang tur med bil og campingvogn opp til Nord Norge sammen med min kjære. Få se på alle de flotte stedene, og være innom Nordkapp, Svolvær, Tromsø, Kirkenes. Oppleve Lofoten. Jeg elsker å se på naturprogrammer derfra. Jeg har lyst til å oppleve fuglelivet, komme i kontakt med naturen. Dette skal vi klare å få gjort etter hvert. Jeg og min mann elsker å kjøre bil, og vi oppsøker mange rare steder underveis. Derfor må denne turen tas når vi har meget god tid på oss. Her nytter det ikke å stresse av sted.

Celine Dion Las Vegas

Jeg har alltid drømt om å få oppleve Celine Dion live på show i Las Vegas. Jeg elsker hennes sanger og stemme. Jeg har digget henne i mange år, så det ville være en stor opplevelse for meg å oppleve henne live. Dette er nok ikke en drøm som jeg deler med noen i familien, så derfor er det kanskje en drøm som forblir en drøm. Men det er lov å håpe på en mulighet etter hvert som barna blir eldre.

Cruise i Karibien

Jeg glemmer aldri da de første programmene kom på tv hvor de viste frem cruisebåtene som er i karibien. Jeg ble helt solgt over de eksotiske destinasjonene, og hele opplegget virket spennende for meg. Så det er absolutt noe jeg ønsker å oppleve i løpet av livet mitt. Å gå i land på en kritthvit strand, kose seg i sol og varme. God mat og drikke tilgjengelig. Litt luksus i hverdagen. Jo, det må jeg bare få til i løpet av livet.

Har du mange drømmer? Steder du har lyst å dra til? Jeg tror det er bra for oss å ha noe som vi ønsker å oppleve, men som vi kanskje må jobbe litt ekstra for å klare å oppnå! Jeg liker å tenke litt på slike drømmer. Da glemmer man virkeligheten litt, og tenker positive tanker om fremtiden! Det liker jeg! Vi blogges!

 

Et solid mageplask!

Noen ganger går man på trynet. Visse dager kan man ikke få til noen ting. Det hender at man tar et solid mageplask. Det har skjedd i mitt liv, og det har nok skjedd i ditt liv også. Ting går ikke helt etter planen, og man opplever at livet ikke blir slik som man hadde tenkt seg det. Noen mageplask er ikke så omfattende, og man rister det kjapt av seg. Andre er derimot mer alvorlige, og man må tenke litt annerledes etterpå. Jeg har noen ganger gapet over alt for mye, og det har gått både bra og dårlig. Jeg har overvurdert mine egne evner og energinivå, Jeg har brent kruttet i begge ender. Det er ikke så smart, og jeg har virkelig lært min lekse på det området. Men mageplask er ikke så farlig dersom man klarer å lære noe av dem. For alt handler om å bygge seg erfaringer på godt og vondt.

Jeg har vært helt nede for telling. Og jeg har sakte men sikkert bygget meg opp igjen. Og jeg vet at dersom jeg opplever et mageplask nå, så er jeg mye sterkere. Jeg tåler en solid trøkk. Så jeg er faktisk på en måte glad for at livet har gitt meg mange erfaringer som ikke er så gode. For nå vet jeg at jeg virkelig kan komme meg gjennom de vanskeligste ting her i livet. Og det er en erfaring som jeg virkelig kan bruke på en fornuftig måte fremover i livet. Så ikke tenkt at livet er over når du opplever et solid mageplask! Det går nemlig an å reise seg igjen.

Motgang gjør oss sterkere! Det har jeg virkelig erfart. Og jeg er stolt over det jeg klarer i dag. Jeg er ikke så sint på meg selv lenger. Det er deilig. Det er godt å kunne se fremover, og glede seg til nye erfaringer som venter på meg! De valgene jeg tok for mange år siden, kan jeg ikke gjøre noe med. Men jeg bestemmer hva jeg vil gjøre med resten av mitt liv! Og det gjør du også!

Kontrollfrik!

Herved er det offisielt. Jeg er en kontrollfrik! Er det noe jeg har lært om meg selv de siste ukene, så er det at jeg virkelig sliter dersom jeg ikke har kontroll. Jeg må ha det trygt og forutsigbart rundt meg. Jeg takler dårlig når man endre på min trygge sone. Det har jeg erfart til de grader. Men jeg tenker likevel at det er viktig å pushe meg selv ut av komfortsonen i blant. La endringer skje. Tillate at man tenker nytt, og godtar endringer i hverdagen. Men det har blitt så tydelig for meg i det siste. Jeg fikk det rett i fleisen. Med et skikkelig trykk, og det var veldig vondt. Men utrolig lærerikt. Nå vet jeg nemlig hva jeg må jobbe aller mest med fremover. Jeg må gradvis slippe ned skuldrene mine, og ikke la frykten ta overhånd til alle tider.

Jeg har i lang tid vært kontrollfrik. Det har vært slik i mange år. Det ser jeg helt klart nå. Men før gjaldt det på andre ting. Jeg har senket skuldrene på noen punkt, men det er masse som gjenstår. Det har vært ganske skremmende å innse graden av kontroll som jeg trenger. Heldigvis er jeg klar til å gjøre noe med det. Og det er ikke meningen å bli kvitt det over natten. Men med god jobbing over tid, vil det bli mye bedre. Det er godt å vite. Jeg gleder meg til den dagen kommer, for det tar på å ha det slik. Men jeg er jo vant med det, så da går det jo bra. Jeg er bare så glad for at jeg har fått nok selvinnsikt til å se mine egne utfordringer, og at jeg har styrke og energi til å ta tak i utfordringene mine.

Jeg tror ikke at jeg er den eneste i verden som har det slik. Alle sammen er glad i trygge og gode rammer i hverdagen. Men for meg er det faktisk helt nødvendig. Min fortid gjør at det er ekstra viktig. Nå er de trygge rammene godt på plass, og da kan jeg bruke min energi på å komme videre i min utvikling! Det er kjempeviktig, og jeg er klar for å ta opp kampen!

 

Ingen er perfekte!

Alle sammen ønsker på en eller annen måte å bli bedre enn man er. Eller egentlig bedre enn man tror at man er. For inni oss er der som regel alltid en liten usikkerhet som spør om vi er gode eller flotte nok. Jeg føler det i hvert fall ofte slik. Jeg har i mange år strevet etter mange ting. Jeg ville være slankere, for da trodde jeg alt ville bli så mye bedre i livet mitt. Jeg ville ha masse penger, for da løste jeg mange problemer. Jeg ville være annerledes fordi jeg trodde at da ville folk like meg enda bedre enn før. Heldigvis har jeg forstått at det blir helt feil fokus i livet. Ingen av oss er perfekte, og vi trenger heller ikke å være det! Det var sannelig en befrielse for meg da jeg endelig fant ut at jeg ikke trenger stresse med dette lenger i mitt liv.

Jeg er meg. På godt og vondt. Med alle mine positive og negative sider. Jeg har mitt utseende og min kropp. Den skal være med meg resten av livet mitt. Så hvorfor bruke så mye tid og energi på å hate den? Jeg forsøker nå etter beste evne å ta vare på kroppen min. Men ikke for at den skal bli så annerledes. Men fordi jeg vil at kroppen min skal fungere best mulig. Og det er en vesentlig forskjell. For jeg jobber med å være glad i meg selv akkurat slik som jeg er. Det er deilig å merke at jeg har mange flere gode dager nå enn før. Jeg stresser ikke med disse tingene slik som før. Jeg føler meg trygg på meg selv, og jeg vet at mange er glad i meg akkurat slik som jeg er! Det gjør meg så inderlig glad og fornøyd!

Jeg er glad for at jeg har lært meg dette. Lærdommen kom sent, men den var viktig og velkommen når den endelig kom. Å bare være meg, er faktisk ikke så aller verst! Jeg har en mann som elsker meg, og som gladelig tar vare på meg. Vi har funnet en kjærlighet til hverandre som bunner ned i respekt og omsorg for hverandre. Jeg håper så inderlig at dere merker at jeg har forandret meg. Vi er faktisk flotte mennesker alle sammen. Og det faktumet at ingen er perfekte, det gjør at vi kan senke skuldrene og bare være oss selv! Kos deg, og vær god mot deg selv! For det fortjener du!

Å leve med revmatiske lidelser!

Jeg er snart 40 år gammel. En kvinne i sin aller beste alder, er det ikke slik de sier?? Joda, jeg klarer meg ganske fint. Jeg har mer trygghet i meg enn noensinne før i livet. Jeg tørr å være meg selv, og jeg tørr å snakke høyt. Likevel er livet blitt  veldig annerledes enn jeg både trodde og håpet på. For jeg har fått noen fysiske utfordringer de siste årene. Jeg har revmatiske lidelser. Sykdommer som gir meg smertefulle dager, og jeg blir fort sliten. Jeg føler meg stiv og mørbanket store deler av tiden. På morgenen kan jeg se ut som ei dame på 80 som er preget av tidens tann. Jeg har noe som heter Podagra(Urinsyregikt). Og jeg har Fibromyalgi. Begge to er kroniske lidelser som jeg må leve med. Men på begge to kan man ha gode perioder. Heldigvis er jeg flink til å justere kosthold slik at jeg slipper unna de aller verste smerteanfallene så ofte. Jeg har også måttet ta imot sterk medisin i perioder for å holde betennelser i sjakk.

Jeg forteller ikke dette for at du skal synes synd på meg. For jeg klarer meg fint. Men jeg lever med smerter hver eneste dag. Det er mange ting jeg ikke klarer lenger. Og det gir meg noen dager en tristhetsfølelse. En slags sorg over å ikke kunne mestre alt som jeg ønsker. Og jeg er ikke alene. Vi er mange som lever med revmatiske lidelser. Og vi trenger at det prates om, og der er forståelse for oss. Jeg er ikke hjemmeværende fordi det er så veldig lettvint og morsomt. Jeg er hjemmeværende fordi jeg faktisk er syk. Jeg har smertefulle netter. Jeg har dager hvor jeg verken klarer bøye meg ned, eller bruke hendene noe særlig. Jeg kan sitte med hovne knær, og ankler som ikke vil holde meg på beina. Jeg kan ha dager hvor en ostehøvel føles som et knivblad. For det gjør fryktelig vondt. Det er ikke tull. Det blir mange tårer på de verste dagene.

Men jeg lar meg ikke knekke! Jeg holder meg så aktiv som jeg bare klarer. Jeg går tur eller trener. Å bare sitte stille hjelper ingen verdens ting. Jeg utfordrer meg selv stadig vekk, og løper motbakkeintervaller så ofte jeg klarer. For jeg skal leve lenge med disse utfordringene. Og jeg skal leve et aktivt liv. Derfor engasjerer jeg meg i revmatikerforeningen. Vi må hjelpe hverandre. Sette fokus på hva som kan hjelpe oss videre. Spre informasjon til alle som sitter hjemme med lidelsene sine, og vise at vi finnes! Jeg føler at jeg kan hjelpe andre ved å skrive åpent om mine utfordringer i hverdagen. For det er kjedelig når man ikke klarer å rive osten selv til tacoen, eller ikke klarer å ta opp sokkene fra gulvet. Slik er hverdagen. Og jeg har gått til anskaffelse av ulike hjelpemidler i hjemmet som jeg trodde kun var for pensjonister. Så jeg bruker min lange klype for å få ting opp fra gulvet. Og jeg får hjelp av andre her hjemme til å fikse osten. For jeg må ta vare på meg selv. Brød maskin er kommet i hus, da jeg ikke lenger klarer å skjære brød.

Men jeg er likevel en sprudlende og glad dame! En dame som elsker livet, og som har lyst å fungere fint sammen med de jeg er glad i! Så mine revmatiske lidelser skal ikke få ta ifra meg livskvaliteten min. Jeg skal gjøre mitt for at fremtiden blir så god som mulig!

Ny uke med nye muligheter!

Da er vinterferien over her på Sørlandet, og hverdagen er tilbake igjen. Gode rutiner er på plass, og det er viktig for oss. Nå gjelder det å komme i gang med uken på best mulig måte for store og små. Få unnagjort diverse gjøremål, og ha en god plan for denne uken. Jeg er flink til å planlegge, så vi kommer oss nok fint gjennom denne uken også alle sammen. Jeg synes selvfølgelig det er koselig å ha ungene hjemme i ferier, men det er godt når hverdagen er her igjen. Det tror jeg nok de fleste mødre tenker. Jeg får også frigjort litt tid til egne aktiviteter og gjøremål.

I dag skal jeg få unnagjort ukeshandelen av mat. Og jeg må få puttet inn en treningstur. Deilig å få en god start på uken treningsmessig. Jeg satser på en uke med god helse, og friskt pågangsmot på store og små. Hvis mandagen blir dvask, så føler jeg det er vanskelig å komme i gang senere i uken. Så en god start er viktig for min del. Ellers er det nok å gjøre her hjemme. Men jeg gleder meg over en ny uke med nye muligheter. Det er viktig å se gleden i de små øyeblikkene, og ta godt vare på dem. Da blir dagen fylt med solskinn uansett hvordan været er utenfor.

Jeg håper alle sammen får en flott uke. Ta imot det den har å gi deg, og gyv løs på nye utfordringer! Ta godt vare på deg selv, og de som du har kjær. Vær rause, og gi hverandre den tilliten som trengs for at alle sammen kan  ha fine opplevelser i løpet av uken!

Takk og pris for at vi er ulike!

Gjennom livet mitt har jeg møtt mange ulike men er fortsatt i livet mitt, mens andre har forsvunnet underveis. Slik er livet for oss alle sammen. Vi er veldig ulike, og har forskjellige måter å løse livet på. Noen ganger stemmer det veldig med slik vi tenker og lever selv. Mens andre ganger opplever man at det krasjer fullstendig. Selv om det til tider har vært vanskelig, så er jeg likevel glad for at jeg har møtt så mange ulike mennesker gjennom livet mitt. For da lærer jeg veldig mye om meg selv underveis. Jeg finner ut hva jeg liker, og hva jeg ikke liker. Hva jeg trives med, og hva jeg bør holde meg unna. Disse erfaringene kan vi lære masse av. Og jeg tror det er positivt for oss alle sammen. For vi er alle sammen unike hver på sin måte.

Verden ville vært svært kjedelig og ensformig dersom alle sammen var like. Vi trenger mangfoldet i samfunnet vårt. Og jeg tenker at vi har godt av å få nye innspill fra våre medmennesker. Jeg har blitt kvitt egne fordommer. Nettopp fordi jeg har blitt kjent med mennesker som jeg har hatt fordommer mot. Og plutselig har jeg opplevd unike sider ved disse menneskene som jeg virkelig har satt pris på. Men for å oppnå det, så må vi være åpne og inkluderende. Tørre å slippe andre inn. Våge å være oss selv i møte med andre. Være trygge på oss selv, og la oss sammen bli kjent med hverandre.

Jeg har selvfølgelig også møtt mennesker som jeg på en måte skulle ønske jeg aldri hadde møtt. Men de har også lært meg masse. Kanskje av det smertefulle slaget, men også lært meg å sette egne grenser. Gitt meg den lærdommen som jeg trengte for å kunne sette ned foten. Ta ansvar for eget liv. Gjøre mitt eget liv til et godt liv. Slike erfaringer er smertefulle å gå gjennom, men jeg har lært vanvittig mye om meg selv i kjølvannet av slike hendelser. Det har formet meg til det mennesket som jeg er i dag. Summen av godt og vondt blir meg. Min personlighet og min måte å leve livet mitt på. Slik er det for oss alle sammen. Vi er en blanding av gode og vonde erfaringer.

Jeg er endelig glad i meg selv. Det har tatt veldig lang tid. Men jeg har lært meg å være glad i både mine gode sider, og godta mine mindre gode sider. Jobbe seg videre mot det man liker å være. Jeg håper at det vises her på bloggen min. At dere ser at det går fremover med meg. Takket være alle de ulike erfaringene jeg har, så går stegene riktig vei!

Utfordringer etter kreft!

I desember 2010 opplevde jeg å få livmorhalskreft. Jeg ble livredd. Jeg visste ikke om jeg kom til å få en fremtid. De ukene før jeg ble operert, var svært vanskelige. Men jeg var svært heldig. Jeg slapp videre behandling, men jeg måtte ha en stor operasjon. Jeg måtte fjerne alle nødvendige organene i underlivet. Rett og slett for å kunne få bli frisk, og få et godt liv. Det var svært vanskelig og trist der og da. Og jeg kom rett inn i overgangsalderen i en alder av 33. Kroppen eksploderte i hormonforandringer. Svettetoktene og humørsvingningene var helt enorme. På grunn av redselen for at kreften skulle komme tilbake, så kunne jeg ikke tilføre østrogen til kroppen. Men etter 9 måneder med full overgangsalder orket jeg nesten ikke mer. Livet var forferdelig vanskelig. Så heldigvis fikk jeg da østrogenplaster, og det bruker jeg den dag i dag.

Det er utrolig mange mennesker som får ulike typer kreft. Og heldigvis blir veldig mange friske. I hvert fall friske fra kreften. Problemet er bare det at mange får enorme senskader etter kreft. Ingen kan se på meg i dag, og vite at jeg har hatt kreft. Arrene på magen er små, og vises nesten ikke lenger. Men arrene inni meg er der. Og det er ikke lett å komme seg gjennom overgangsalderen når man er i 30 årene og småbarnsmor. For min del var forventningene til meg selv altfor store. Jeg kom meg ut i ny selgerjobb allerede i mars 2011. En krevende jobb hvor jeg ble målt på personlig salg. Det gikk rett vest. Jeg var ikke mentalt tilstede. Men jeg merket ett press på at jeg var jo frisk, jeg kunne jo levere!

Jeg tok meg ikke tid til få kroppen min tilbake. Jeg gav gass, og fortsatte uten å ta hensyn til egen kropp eller mentale helse. For man blir opprørt når man plutselig har en alvorlig sykdom. Når man i løpet av 16 dager må gjennom en stor operasjon som får store konsekvenser. Når man må gå i uvisshet i flere uker etterpå før man vet om man må ha videre behandling, eller om man blir frisk. Jeg var utrolig heldig. Kreften ble oppdaget akkurat tidsnok. Marginene var bittesmå. Jeg kom meg gjennom det. Men mitt råd til alle som opplever en slik hendelse er som følger: Ta tiden til hjelp! La deg få selv få ro til å lande i kroppen din igjen! Bruk den tiden som er nødvendig, og pass på at du ikke selv påfører deg unødvendige senskader. Det er lov til å bruke tid. Det er lov til å sørge over det som har skjedd, eller de mulighetene du har mistet!

Jeg hadde adoptert mine to barn før jeg fikk kreft. Dermed sa både sykepleiere og leger til meg at det ikke var så farlig for meg å miste muligheten til egne barn. Jeg var kun 33 år.  Men alle tok det for gitt at jeg ikke behøvde å sørge noe over å miste muligheten for godt. Men inni meg var det trist. Men jeg kunne ikke vise det. Jeg elsker mine barn, og er inderlig glad for at jeg fikk dem på et tidlig tidspunkt i livet. Men det er likevel lov å ha følelser rundt et slikt inngrep i kroppen.

Jeg ble kvitt kreften, og har hatt fine kontroller i ettertid. Alt står bra til, og jeg er ikke lenger så nervøs for tilbakefall. Men har man fått en slik diagnose i ansiktet, så vet man hva det gjør med ett menneske. Derfor blir jeg alltid sterkt berørt når jeg hører om andre i samme situasjon, og de som det dessverre ikke går så godt med. Ta godt vare på de som du kjenner som har kreft, eller som har vært gjennom en kreftsykdom. Man er kanskje frisk på utsiden, men innsiden kan trenge lenger til på å heles!

Husmortips!

Jeg har virkelig begynt å trives her hjemme. Jeg gjør mitt aller beste for å være en god husmor, og holde ting i orden her hjemme. Det er alltid noe som må gjøres, og jeg får likevel god tid til å både skrive og hekle. Viktig å gjøre litt forskjellige ting i løpet av dagen. Så jeg tenkte jeg skulle tipse litt om hva jeg bruker tiden min på her hjemme. Jeg er ikke noen ekspert, men jeg har funnet ut at jeg må gjøre det beste utav situasjonen, og hjelpe med det jeg kan.

Baking

Jeg er blitt veldig glad i å bake gjærbakst. Jeg baker alle brødene vi trenger her hjemme. Det har jeg funnet ut er både rimeligere, og bedre for vår helse. Jeg bruker denne oppskriften på brød:

5 dl havregryn store

1,5 liter Fibra mel

5 dl hvetemel

2ts salt

2ts sukker

50gram gjær

1 liter lunken væske

Bland alt sammen i kjøkkenmaskin, og elt godt. Dekk til, og hev på lunt sted i 1 time. Bak ut til to store brød, og legg dem i smurte former. Etter hev tildekket på lunt sted i 30 minutter. Pensles med vann. Stekes på nederste rille i 45 minutter på 200 grader varmluft. Når brødene er avkjølt, bruker jeg brød maskin og skjærer brødene i skiver. Fryser så ned pakker med brød som tines etter behov.

Ellers så baker jeg både rundstykker, loffbrød, kringler og boller. Jeg har så vidt bakt noen kaker, og også lært meg litt glutenfri baking. Jeg gleder meg til å utforske videre på bakefronten.

Matbudsjett

Jeg har fått ansvaret for å planlegge og gjennomføre ukens innkjøp. Hver søndag lager jeg middagsmeny for neste uke. Ungene får bestemme litt, og jeg bestemmer litt. Så går jeg gjennom skuffer og skap før jeg lager handleliste. Jeg sjekker også hva fryseboksen har av skatter som kan brukes. Jeg sjekker tilbudene i de ulike matbutikkene. Jeg gjør hoved handelen på Kiwi, og handler deretter relevante tilbudsvarer. Jeg kjøper kjøtt i store mengder, og lager så porsjoner som jeg fryser. Jeg har blitt ganske flink på dette, og det fungere fint! *Sjekk alltid kilopris/literpris!

Aktiviteter

Alt av aktiviteter for meg og ungene er lagt inn i min kalender på telefonen. Da har jeg full oversikt over hvor man skal være, og hvor jeg må kjøre og hente. Da passer jeg også på at det ikke er så mye som kolliderer i tid. Da jeg er alene hjemme hele uken, må jeg kunne ha oversikten til enhver tid. Planlegging er derfor kjempeviktig for min del. Heldigvis hender det ofte at minstemann kan få sitte på med andre som skal samme sted. Det hjelper litt. Så jeg finner alltid en løsning!

En ting er i hvert fall helt sikkert. Tiden flyr, og ukene haster avgårde! Men jeg gleder meg til å følge ungene fremover, og ta godt vare på dem her hjemme!

Takknemlig for kjærligheten!

Noen valg i livet er veldig viktige. Noen valg forandrer hele livet vårt. Jeg tok et valg i mars 2013 som jeg ikke har angret på. Jeg valgte kjærligheten. Jeg valgte å gi den en sjanse. Jeg lot et annet menneske få komme inntil meg igjen. Jeg lot en mann få komme inn i et hjerte som var skadet og skjørt. Som hadde opplevd så uendelig masse vondt. Men som likevel klarte å ta imot den kjærligheten som han gav meg. Jeg våget å stole på ham. Jeg lot ham få en sjanse. Jeg har ofte tenkt at det var vågalt av ham å tørre å velge meg. Med min bagasje. Men kjærlighet er verdens sterkeste drivkraft. Den gir oss styrke. Den gir oss nye sjanser. Den gir oss respekt for andre mennesker. Kjærligheten tåler ekstremt mye når den er ekte. Jeg er så heldig. Jeg er så takknemlig. Takknemlig for at han dukket opp. Takknemlig for at han holdt ut med meg i de tøffeste motbakkene. At han valgte å fri til meg, og bli min ektemann. Å bli en flott stefar. Jeg kan ikke få fullrost ham nok.

For han hjalp meg til å finne riktig vei videre. Sammen hjelper vi hverandre gjennom hverdagen. Jeg gir ham støtte og omsorg akkurat slik som han gjør med meg. Vi er ikke fjortiser, men godt voksne mennesker som har opplevd litt av hvert på ulikt hold. Derfor setter vi ekstra stor pris på å ha hverandre. Jeg er så uendelig takknemlig for kjærligheten! Jeg er ikke redd for å skrive om det. For jeg er stolt. Jeg er så uendelig glad for at det ble oss to. Å gi hverandre gode ord er viktig. Og han fortjener det virkelig. Ingen armkrok er så trygg og god som hans. Og jeg vet at den alltid er åpen for meg. Akkurat som jeg er der hvis han trenger meg. En dag om gangen. Sammen. Sammen gjennom livet.