Wenche gjør ting hun ikke kan!

Jeg har begynt på et prosjekt som jeg egentlig ikke aner om jeg klarer å få skikkelig til. Jeg vet at vinteren nærmer seg, og er redd for å fryse. Så da kikket jeg på internett etter varme og fine luer til damer. Men da jeg endelig fant en lue som jeg likte, så fikk jeg nesten sjokk da jeg så prisen, For denne lien kostet ikke mindre enn 699kr! Det er altfor dyrt for meg, så jeg bestemte meg for å strikke den selv. Selv om jeg ikke er noe særlig god på å strikke. Noen ganger så tenker jeg ikke så langsiktig, men jeg våger i hvert fall å prøve!

Så da fikk jeg hjelp av en god venninne til å finne en oppskrift som var ganske lik den luen jeg egentlig ville kjøpe. Og så fikk jeg tak i garn på lørdag. Så da er jeg i gang. Hadde først kjøpt feil pinne, men det oppdaget jeg heldigvis tidlig nok. Hvis ikke har det blitt en baby lue, og det har jeg jo ikke bruk for. Da har jeg altså startet på dette strikkeprosjektet, og jeg tror det ligger godt an. Men jeg merker at det nok blir verre når jeg skal begynne å bruke fire pinner, og felle masker etter et mønster. Føler meg virkelig på tynn is, men da blir det jo ekstra gøy dersom jeg mestrer det til slutt!

Man kan ikke være så selvhøytidelig, så er erkjenner at det har vært noen uoverensstemmelser mellom strikketøyet og meg de siste dagene. Men jeg gir meg ikke, og har bare bestemt meg for å være en som fikser lue selv. Det kan gå begge veier dette her, og jeg tror ikke noen andre enn meg kommer til å ville bruke den! Men jeg skal klare det, bare vent og se!

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Uken som gikk!

Forrige uke så var det siste innspurt før høstferien, og vi hadde mange planer. Men jeg måtte nok en gang ta hensyn til min helse, og måtte avlyse en del planer i starten av uken. Det er alltid skikkelig kjedelig, men jeg fikk jobbet masse istedenfor. Så noe godt kommer der jo alltid ut av dagene likevel. Men tiden gikk fort, og jeg oppsummerer uken her!

Ukens favorittmat

Denne uken så er min favoritt mat nachos som jeg spiste på Smoi fredag kveld! Alltid godt med et varmt måltid sammen med gode venner. Det smakte skikkelig godt, og var en opptur!

Ukens favorittlåt

Jeg våger nesten ikke å si det, men jeg har begynt å lytte på litt julemusikk. Ikke fordi jeg lengter etter julen. Men fordi jeg skal ha en opptreden som krever en del forberedelser, og da lytter jeg masse på sangene som er aktuelle for meg å covre.

Ukens overraskelse

Det må være da jeg ble gjenkjent på Smoi på fredag, og en av de ansatte ønsket å ta bilde av meg. Det kom veldig overraskende på meg at jeg faktisk har fans der ute. Men skikkelig kjekt!

Ukens mestringsopplevelse

Det var godt å få en samtale med lederne av musikkterapien. Jeg klarte heldigvis å snakke åpent om mine utfordringer uten å gråte. Det er lurt å kommunisere om det som er litt vanskelig å takle i min hverdag. Så da var jeg svært glad for å kunne gjennomføre et sånt møte uten store problemer.

Da var siste uken i september over, og vi kommer oss i gang med oktober allerede i morgen. Denne høsten går veldig fort, og jeg gleder meg til en ny og spennende måned!

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Dette skjer denne uken!

God morgen!

Da er vi allerede i gang med en ny uke, og dette er høstferie uke. Det betyr rolige dager, og få planer. Men jeg gleder meg til denne uken, og har tenkt kose meg så mye som mulig. Allerede nå i formiddag skal jeg få min mor på besøk, og det blir kjekt. Vi skal kose oss sammen i noen dager, og det blir kjekt for både store og små. Det blir nok masse tid til å prate, og spise god mat her hjemme. Men litt shopping blir det nok også tid til. Vi elsker jo å gå i butikker begge to.

Jeg skal gå på musikkterapien som vanlig på tirsdag. Faktisk så skal jeg fra nå av møte opp kl 09.30, og ha terapitime alene frem til kl 11.00. Så kommer resten av gjengen for å være med på musikken. Ettermiddagen skal tilbringes sammen med mor og ungene. Min mor drar hjem til Egersund onsdag ettermiddag. Da regner jeg med at der er litt jobb som må gjøres. Jeg kommer nemlig til å ha ting klart på forhånd de dagene hvor hun er her. Noen ganger kommer jo familien aller først.

På torsdag ettermiddag skal jeg fikse neglene mine på et annet sted enn før. Jeg har rett og slett byttet plass etter den ekstremt smertefulle behandlingen sist. Nå håper jeg inderlig at det ikke blir så vondt denne gangen. Røde negler skal tilbake på mine fingre, for det liker både jeg og min kjære aller best. Fredag regner jeg med at det blir noen timer med musikkterapi om formiddagen. Ellers har jeg ikke lagt noen planer for uken. Jeg gleder meg til alt som skal skje!

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

.

Når skal samfunnet godta “usynlige” sykdommer?

Vi er veldig mange som lever med såkalte “usynlige” sykdommer. Det betyr at man lever med smerter som ingen andre ser, og som man altfor ikke blir trodd på. Dette har jeg selv kjent på min egen kropp i altfor mange år. Men jeg har valgt å snakke åpent om det her på bloggen min. For altfor mange lider i stillhet, og blir behandlet dårlig av samfunnet. Det er ikke sånn at alle sykdommer synes på utsiden. Og jeg vet at mange timer tilbringes i senga fordi smertene blir altfor sterke i noen perioder.

Jeg er lei av å ikke bli trodd på! Og jeg møter ofte mennesker som virkelig får ekstra belastninger fordi venner, familie, jobb og nav ikke skjønner hva som er sannheten. Det er noe som vi alle sammen bør skjerpe oss på! Du vet ikke hva den enkelte lever med i sitt privatliv. I visse perioder ønsker jeg ikke at noen skal fysisk røre meg. Fordi da blir smertene så intense, og jeg må dra hjem. For meg så er fibromyalgien den sykdommen som skaper mest trøbbel. Og jeg har levd med intense smerter i lang tid.

Du kan ikke se på meg at jeg har 7 fysiske og 4 psykiske diagnoser. For når jeg er ute, så pynter jeg meg. Og jeg har ikke lyst til å klage om det jeg lever med hele tiden. Så jeg ønsker å se bra ut, og virke så oppegående som overhodet mulig. Men så er det veldig ofte rett hjem i koseplagg og sofa etterpå. Du ser meg ikke på de aller verste dagene. Da tar jeg ikke bilder, eller lager video. Men jeg har en hverdag som veldig mange andre også har. Men smerter hver eneste dag, døgnet rundt.

Når vi da blir sykemeldt eller uføre, så blir vi møtt med stor skepsis og sårende kommentarer. Jeg kjenner så mange kvinner som aller helst ønsker å jobbe masse. Men helsen tillater ikke dette, og i tillegg blir de ikke trodd på. Det gjør noe med psyken, og hverdagen blir ekstra tøff. Jeg skulle ønske at vi kunne respektere hverandre mye mer, og vært rausere mot hverandre. Du kan ikke vite hva som foregår inni oss, og da ville det vært smart å være et ok medmenneske.

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Jeg ble så flau!

Det er ikke sånn at jeg ser på meg selv som en “kjent” person. Jeg er bare meg selv, og jeg tenker ikke så mye over at noen kan kjenne meg igjen. Det er viktig for meg å oppføre meg fint, og det handler om vanlig folkeskikk som jeg har lært som barn. Men jeg er ikke der at jeg tenker på meg selv om et spesielt kjent ansikt enda. Men der tok jeg jammen meg litt feil. For sent fredag kveld, så ble jeg skikkelig overrasket. Jeg var ute sammen med venner, og vi var to stykker som ble sittende til slutt.

Da vi hadde betalt og var klar til å dra, så spurte en av de ansatte om jeg kunne vente litt. For en annen av de ansatte ønsket å ta et bilde sammen med meg! Jeg skjønte aller først ikke noen verdens ting. Var det virkelig noen som ønsket å ta bilder sammen med meg? Da begynte jeg å slite litt, for jeg ante ikke hva jeg skulle si eller gjøre. Men jeg var jo grei, og ble værende noen minutter ekstra. Så kom han som ville ta bilde med meg, og fortalte meg at kjæresten hans var stor fan av meg. Så han ønsket å ta en selfie med meg.

Jeg må ærlig erkjenne at jeg ble skikkelig flau! Men vi kom oss greit gjennom det, og venninnen min fikk seg en god latter. For hun kjenner meg godt, og så på ansiktet mitt at dette var kleint og uvant. Men jeg tror at han ble fornøyd med bildene, og jeg ba ham hilse til sin kjæreste fra meg. Så da har jeg opplevd det også. Må si at det var jo koselig å høre så fine ord, men jeg må nok øve meg på å takle slike situasjoner fremover. Det ble en skikkelig morsom slutt på kvelden.

Heldigvis så var der ikke så mange som fikk sett det der og da. Og det forteller meg at jeg faktisk har følgere der ute, og at jeg betyr noe for noen. Det er mektig å tenke på, og jeg er takknemlig. Å være et litt kjent ansikt, må jeg venne meg til. For tallene øker, og stadig flere er innom bloggen og kanalene mine. At jeg ble flau, ser jeg på som et sunnhetstegn. For det er jo ikke noe som jeg er vant til i min hverdag. Jeg gjør de oppgavene som jeg skal hver dag, og glemmer iblant at det faktisk gjør meg synlig.

Dette kan bli gøy i tiden som kommer! Jeg må bare forsøke å være meg selv så godt som jeg kan, og oppføre meg fint. Det skal jeg klare uten de store problemene. Jeg tar små steg fremover, og det er motiverende å vite at noen der ute setter pris på det gjør i hverdagen! Så får jeg heller bare være litt flau når slike ting skjer, og ta det med et stort smil!

Ha en fortsatt fin kveld, så snakkes vi her igjen om få timer!

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Jeg må få lov til å være meg selv!

God morgen!

Jeg er heldig som har engasjerte følgere på her på bloggen, og på mine sosiale kanaler. Men jeg må nok si at jeg noen ganger kan bli litt trist og oppgitt. For jeg har ikke noe imot at man har andre meninger enn meg. Men det føles til tider veldig rart at mennesker som kun kjenner meg via internett, ikke klarer å respektere at jeg tar egne valg i livet. Jeg er tross alt en voksen dame, og jeg har levd noen år. Det er faktisk sånn at jeg er ikke naiv, og tror at alt kommer til å vokse inn i himmelen.

Det er helt utrolig at man får beskjed om at man ikke kan kalle seg selv for influencer, eller kalle det jeg gjør for en jobb. Hvorfor skal dere bestemme det? Er det ikke opp til meg å bestemme hvordan jeg velger å tenke om mitt eget liv, og mine egne målsettinger? Noen ganger må jeg faktisk bare flire litt av alt sammen. For det er unektelig litt trist at man velger å bruke tiden sin på meg, dersom man mener at jeg gjør så mye galt. Hadde jeg hatt slike tanker om en influencer/blogger, så hadde jeg valgt å følge noen andre som jeg faktisk likte.

Jeg føler at en del mennesker har feil fokus, når de blir irritert på at jeg ser på mine influencer oppgaver som en jobb. Den eventuelle inntekten som kommer etter hvert, er min oppgave å skaffe til veie. Og jeg har valgt å bygge meg opp i riktig tempo. Mitt fokus har vært på å lage et godt fundament som jeg kan bygge videre på. Så hvorfor skal dere gidde å bry dere om jeg tjener penger eller ikke? Det går utover min lommebok, ikke din. Så jeg er lei av å skulle forsvare meg på sånne små ordvalg, og min holdning til det jeg driver med i mitt liv.

Det er helt umulig for meg å blidgjøre alle mennesker der ute. Så jeg velger uten tvil å være meg selv, på godt og vondt. Der er lov å ikke like meg, og det er helt frivillig å følge meg. Derfor vil jeg heller være tro mot meg selv, og jeg står inne for den veien jeg har valgt å gå til nå. Hva som skjer i fremtiden er det ingen som vet. Men jeg føler meg trygg på at jeg skal klare meg fint. Takket være alle dere som heier på meg, og som godtar meg sånn som jeg er. For meg så er det viktig å ha troen på de prosjektene som jeg starter, og jeg går all in. Da blir det så uendelig mye mer enn kun en hobby for meg.

Så la oss heller være optimistiske og positive mot hverandre! Og så kan vi la småting bare ligge der. Jeg kommer ikke til å ha noen flere diskusjoner rundt dette i kommentarfeltet mitt. Så dere får bare mene det dere vil, og heller følge noen andre dersom dere mener jeg er så teit. Jeg er svært glad for at jeg er en voksen dame. For det ville ikke vært kjekt å få sånne meldinger dersom man var en ung jente/gutt. Det har vært mange stormer i mitt privatliv, så dette her er storm i et vannglass. Jeg er meg selv uansett hva dere mener om det.

Å være trygg i seg selv, er en gave. Og jeg er heldig som har en fin balanse inni meg nå. Det gjør meg sterk nok til å være trofast mot det jeg tror på, og trygg på egne veivalg. I denne bransjen må man tåle en del sure oppstøyt, og det klarer jeg fint. Men jeg gidder ikke å legge energien min i de kommentarene lenger. Det er ikke verd mer tid fra min side. Send meg gjerne positive meldinger, eller konstruktiv kritikk. Men jeg vil altså ikke ha noe mer diskusjon om hva jeg velger å kalle det jeg driver med. Jeg satser 100% på å bygge meg opp som influencer. Take it, or leave it!

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Hvorfor orker jeg å dele privatlivet mitt med offentligheten?

Jeg får ofte spørsmål om hvorfor jeg orker å dele privatlivet mitt i offentligheten. Og jeg kan godt forstå at en del mennesker ikke helt skjønner det. Men jeg er skrudd sammen på denne måten. Jeg elsker å ha en stemme i det offentlige rom, og jeg ønsker å formidle mitt budskap til mange mennesker. Da er det kjappest å bruke internett. For meg så har dette blitt en livsstil, og jeg koser meg som regel masse med denne jobben. Men man skal være ærlig, og si at det noen ganger er slitsomt og sårt.

For man møter på en del nett troll, og hetsen kommer litt i bølger. Men jeg er heldig, og har stort sett masse støtte fra mine følgere. Og så tror jeg også at dere ser litt annerledes på det enn det jeg gjør. For ja, jeg deler ganske mye av livet mitt. Men det er faktisk ikke så mye som dere tror. For jeg holder masse for meg selv. Det er viktig for meg å skjerme mine nærmeste. Og jeg har valgt å holde det aller meste av fortiden min for meg selv. Det er svært viktig for meg iog for mine barn.

Der kommer alltid til å være noen som mener at jeg deler altfor mye, og at jeg burde slutte med bloggen. Men det kommer ikke til å skje. For jeg trives veldig godt i min hverdag, og jeg har full støtte her hjemme. Dersom vi møter på ulike utfordringer, så fikser vi det etter beste evne. Det er kjo lov til å tenke seg om iblant, og faktisk justere der det trengs underveis. Livet mitt er her og nå. Og jeg liker å dele det med dere! Heldige meg som får bli kjent med så mange mennesker.

Jeg gleder meg virkelig til å fortsette å utvikle mine kanaler. Og jeg har masse å lære. Dette holder meg i aktivitet, og det holder meg borte fra depresjoner. Sannheten er at jeg trenger dette, og jeg bruker skrivingen som en del av terapien. Livet mitt har inneholdt mange ting, og jeg trenger virkelig å tømme hodet mitt ofte. Ved å skrive så reduserer jeg tankekjøret, og jeg får bedre dager og netter. Så har jeg blitt en ganske tøff dame som kommer seg gjennom det aller meste. Det er jeg stolt av!

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Godfølelsen kom tilbake!

Det var utrolig godt å kjenne at godfølelsen kom tilbake på musikkterapien i går formiddag. Det var så befriende å kjenne på gleden, og jeg var ikke redd for noen verdens ting. Vi var ikke så mange denne gangen, og det passet meg egentlig ganske bra. Men det er jo ekstra gøy når vi kan være helt fullt band også. Det var viktig for meg å være med allerede i dag, og virkelig få kjenne på den herlige mestringsfølelsen igjen. Jeg har virkelig savnet den gode følelsen en stund, og det var så deilig å kjenne at det var tilbake igjen hos meg. Det hjalp tydeligvis å snakke om det som er vanskelig.

Vi kom oss gjennom mange sjangre, og det var en fin blanding av rolig og tempo. Jeg fikk øve meg på pianoet, og det var etterlengtet. Det er jo et instrument som jeg ønsker å mestre enda bedre med tiden. For da kan jeg føle meg tryggere, og jeg klare å opptre helt alene også. Vi fikk tid til å lære oss noen nye sanger. Det er så spennende å utvide horisonten litt, og mestre ting som man ikke har våget å teste ut før. Alle som er glad i musikk, burde hatt seg noen timer med musikkterapi. For jeg tror at de aller fleste kunne funnet noe som ville gi dem påfyll av positiv energi.

Noen ganger så blir jeg veldig overrasket av meg selv. For jeg aner ikke hvor alt kommer fra. Men jeg koser meg med musikken, og synger masse forskjellig på de gode dagene. Det er dette som gir meg mestringsfølelse, og jeg får personlig vekst! Når jeg klarer å benytte meg av dette tilbudet, så kan jeg ta store steg videre. Det er noe som jeg lengter etter, og som jeg virkelig vil jobbe for å mestre. Artist drømmen lever skikkelig, og jeg suger til meg all den positive energien fra musikken. Det var to timer med masse smile og latter!

Å kunne ha det kjekt, er veldig godt å kjenne på. For jeg lever jo i en hverdag hvor angsten kommer på besøk. Og da blir de gode dagene ekstra verdifulle. Noen ganger kan jeg bare legge vekk alt sammen, og fokusere på musikken. Sånn var det denne gangen, og jeg elsket hvert sekund. Tak og lov for at dette tilbudet finnes. Jeg trenger det så sårt i mitt liv, og jeg skal fortsette med en positiv innstilling. Jeg føler meg ekstremt heldig, og lederne er så flinke musikere. Men de er også gode mennesker som vil oss andre bare vel. Det føles trygt og godt.

Nå gleder jeg meg veldig til en rolig kveld, og skal kose meg med Skal vi danse de neste timene. Det er jo et av de aller kjekkeste programmene som går på tv for tiden. Det var godt å ha kvelden sammen med min kjære i dag, siden jeg var ute i går kveld. Men noen ganger må venner også prioriteres. Jeg er så fornøyd med mange ting denne uken, og jeg gleder meg til en rolig uke med besøk her hjemme. Jeg ønsker deg en fin kveld, og så stikker jeg innom her om et par timer!

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg