Ha en trygg og fin nyttårsfeiring !

Da vil jeg ønske dere alle sammen en flott nyttårsaften! Jeg håper alle er like hele etter feiringen i kveld og natt! Vær forsiktige med raketter, bruk vernebriller! Her i huset må absolutt alle ha på briller når vi er utendørs i kveld! Vi har kost oss med deilig mat sammen med barna. Senere blir det dessert, og vi skal kose oss. Det blir litt raketter hos oss, men det pleier å koke rundt oss med raketter fra hele nabolaget! Regner med å se masse fine farger på himmelen. Jeg har hatt elendig form hele dagen, men er nå i stolen og har pyntet meg litt. Satser på en bedre kropp i 2017!  Kos dere, og takk for i år! Vi blogges i 2017!

Oppsummering 2016!

Så er årets siste dag kommet. Det er på tide med ett skikkelig tilbakeblikk på året som har gått. 2016 har vært et hardt, men likevel veldig godt år. Vi har virkelig fått slått røtter her i Mandal, og det går stadig fremover med oss alle sammen. Barna har fått enda flere venner, og jeg har blitt kjent med mange flere voksne i løpet av året. Det lover bra for fremtiden vår her på Sørlandet. Jeg trives utrolig godt her i huset vårt, og har virkelig ikke angret på flyttingen hit. Våren 2016 var svært hektisk for min del. Jeg jobbet deltid ved Notabene. Jeg løp i utallige møter og behandlinger angående barna. Fra januar til juni var jeg og barna i Kristiansand hver onsdag for å delta i viktig terapi. Det var en utrolig tøff periode, men det hjalp etterpå. Jeg var i full gang med trening for å bli friskere, og for å komme meg inn i den berømte brudekjolen som jeg kjøpte for liten. Men det var en gedigen gulrot å trene etter. Fremskrittene kom, og jammen klarte jeg å passe den etter hvert. Dessverre så ble min helsetilstand verre i 2016. Jeg visste om min Urinsyregikt og astma. Men i løpet av våren 2016 kom diagnosen PTSD og til slutt også Fibromyalgi. Et besøk hos revmatolog i juni avgjorde at jeg ble sykemeldt straks, og at jeg ikke skal tilbake i jobb. Avklaringsprosessen i forhold til uføretrygd ble straks satt i gang, og det holder jeg på med fortsatt. Det var ett stort nederlag for meg, og jeg sliter enda med å svelge fremtiden ned. Men det var viktig og riktig for helsen å ta en solid pause.

Jeg startet opp bloggen min i mars 2016. Det har vært en utrolig reise med mange oppturer og nedturer. Jeg har delt mine såreste minner, og jeg har valgt å være åpen om min situasjon. Selvfølgelig er ikke det alltid like enkelt å takle. Men tross alt har jeg landet på begge beina, og det går stadig fremover. Jeg er litt usikker på hva jeg skal med bloggen fremover, men den er foreløpig med i de videre planene mine. Jeg var svært optimistisk, og startet også opp WeLG Foredrag. Jeg holdt mitt aller første foredrag i september. Det har vært svært stille på den fronten, men har enda et lite håp om å komme sterkt tilbake på foredragsfronten etter hvert.

Årets desiderte høydepunkt kom lørdag 23.juli. Da ble jeg og min kjære endelig gift i Harkmark kirke med den nærmeste familie tilstede. Vi hadde en aldeles nydelig sommerdag. Sommerens fineste lørdag fikk vi akkurat på vår dag. Barna var utrolig flinke, og bar inn hver sin ring. Det var svært rørende og sterkt for oss alle sammen. Vi fikk feiret skikkelig fint sammen med familien, og det var koldtbord, dessertbord og kaker. En helt perfekt dag som ble avsluttet kl 20.30, og vi kunne roe ned hjemme med barna om kvelden. Perfekt for oss. Vi reise avgårde på campingferie sammen med  barna for aller første gang. En skikkelig fin tur til Vestlandet. Vi besøkte Bergen og Akvariet. Vi dro videre, og var innom parker og Bø Sommerland. Vi valgte å dra hjemover til Neset Camping etter 6 dager på tur. Da var alle fire godt forsynt.

Høsten har vært svært travel for oss alle sammen. Eldsteprinsen har begynt på ungdomsskolen, og minsteprinsen i 4.trinn på barneskolen. Masse for mamma å følge opp i travle uker her hjemme. Lekser skal gjennomføres, og det skal kjøres på aktiviteter. Ukene har flydd avgårde med masse møter på dagtid for mamma, og også mange treningsøkter. Det har blitt mer og mer viktig for meg å holde meg i fysisk form for å takle smerter og stivhet i kroppen. Vi har i helgene fått ved i hus, vi har vært i Egersund på dugnad. Det har stadig vært noe å gjøre for oss. Så ukene gikk fort av sted på slutten av året. Julen feiret vi i Egersund sammen med min familie, mens romjulen og nyttår har vi vært hjemme i Mandal.

Vi går inn i 2017 med ett håp og ønske om bedre helse, flotte vennskap som skal bygges, gode opplevelser sammen som familie og ett brennende ønske om generelt bedre tider for oss alle sammen. Jeg håper inderlig at min helse kan stabilisere  seg i 2017, og at det vil bli hakket lettere for meg å takle de utfordringene som jeg har fått. Jeg håper også at fremtiden blir avklart i forholdt til arbeidsevne og uføretrygd. Jeg håper at jeg kan få flere oppdrag for WeLG Foredrag  i løpet av 2017. Jeg har absolutt tro på at min historie kan hjelpe andre. Men det som er aller viktigst for meg, det er at jeg går inn i 2017 med verdens beste ektemann og barn! Med masse kjærlighet mellom oss klarer vi alt! Jeg håper vi får et godt år sammen i masse kjærlighet.

Takk for 2016, og håper at vi ses i 2017!

Klem fra Wenche

Nede for telling 😡

Jeg ligger her strekk ut på sofaen med pleddet godt over kroppen. En kropp som virkelig er i kranglemodus for tiden. Jeg fikk meg en god treningstur på 6km i Furulunden. Føttene gikk lett avgårde, og jeg hadde en god følelse i kropp og sinn. Men atter en gang får jeg juling når det er tid for restitusjon. Smertene ble så vonde at tårene kom midt under pizzalaging, og det ble smertestillende og sofaen i en fart. Å kjenne hvordan smerten herjer i kroppen mens man ligger helt stille, det er krevende å takle. Men nå har jeg fått spist, og håper at kvelden blir koselig og bra i sofaen. 

Jeg er nødt til å trene. Men jeg blir trist når det gang på gang ender slikt etter trening. Revmatolog og lege er enige i mitt treningsopplegg , og jeg forsøker ikke å bli noe superkjapp idrettsutøver. Jeg må finne ut hvorfor kroppen min reagerer slik som dette. Men det tar vi i 2017. Nå skal jeg roe meg helt ned, og satse på at kroppen er bedre i morgen! Ha en din kveld !

Tror jeg restarter dagen 😜

Jeg hadde så store planer. Jeg skulle stå tidlig opp, og ta meg en treningsøkt hjemme i stuen. Så skulle jeg ta meg en god og velfortjent dusj og mat. Så skulle jeg vekke barna, og bevilge meg en koselig shoppingtur på salg. Det ble ikke helt sånn akkurat. Jeg kom meg ikke opp av sengen før halv elleve i formiddag. Jeg skviset kroppen oppi smale bukser for å se noenlunde smal ut på shopping. Droppet både trening og frokost. Ungene var allerede våknet. Gav dem frokost før jeg dro ut. Magefølelsen var ikke god. Innom legesenter for å hente viktig papir, og ble sur da jeg måtte betale 130kr for ti linjer på et ark.

Jeg ble ikke mindre sint da jeg glemte å strekke mine korte ben bort fra bilen da jeg hadde parkert. Resultatet ble den digre flekken på ene leggen på den svarte buksen. Inne på senteret var det altfor varmt, og det gikk få sekunder før svette rant. Jeg fant ikke en dritt. Jeg trålet butikkene til ingen nytte. Til slutt endte jeg opp med ett plagg. Lurer på om det noengang blir brukt. Til slutt gjorde jeg det eneste fornuftige. Jeg dro hjem. Hjem til to brødskiver og en restart på dagen😜Tror jeg må lure meg selv til å glemme denne formiddagen😂😂noen ganger blir alt bare feil…men godt jeg har humor nok til å flire litt i ettertid😉

Biltur med min kjære❤

I dag har vi tatt oss en biltur til Byglandsfjord for å sjekke campingvognen vår! I samme slengen sjekket vi at alt så bra ut hos venner og familie si e campingvogner/uteplasser. Godt å sjekke litt i blant da vi ikke er så ofte i vogna som før. Det var koselig å komme seg ut på kjøretur sammen i dag. Romjulen er lang, og vi blir begge to ganske rastløse. Nå har vi vendt nesen hjemover. Men min kjære måtte innom to steder, så jeg venter tålmodig mens han prater lastebil med kollegaer😜Så blir det noen ærender i Mandal før vi kommer oss hjem igjen. Håper dere har en fin dag! Det har vi❤

Litt er godt nok!

Jeg er en såkalt “Flink pike”. Jeg er en som alltid streber etter å være flink. Jeg setter krav til meg selv som ingen andre setter. Jeg får plutselig mange regler for meg selv. Det holdt på å ta knekken på bloggen min. For jeg ble så innprentet av mine egne krav, at jeg kverket skrivegleden en stund. Jeg bare måtte ha et innlegg postet fire ganger daglig. Det er ikke normalt for en blogger. Det er helt idiotiske krav som jeg selv har satt i mitt eget lille hode. Det har jeg sluttet med nå. Nå poster jeg når jeg selv føler det er ok å poste innlegg. Jeg poster fortsatt hver dag, men ikke mer enn jeg ønsker selv. Bloggen er bare ett eksempel på hvordan jeg kan holde på overfor meg selv. Å sette krav til egen innsats er for så vidt ikke noe negativt. Man trenger mål å jobbe mot, og det er bra å være aktiv. Men for meg blir det omgjort til et press som gjør fysisk og psykisk vondt. Det produserer veldig fort et stress som jeg sliter med å takle. Da blir både revmatismen og psyken dårligere. Derfor har jeg nå forsøkt å lande ned på hva som bør gjøres for å komme meg gjennom årene som kommer på best mulig måte.

Det er slik at helsen min ikke takler å stå i vanlig jobb for øyeblikket, og det vil vedvare over lang tid. Jeg er midt inne i en avklaringsprosess, og jeg det heller mot en grad av uføre. Det er vanskelig å takle for meg. Men min helse og mitt privatliv er slik at det er den løsningen som er best for øyeblikket. Livet forandrer seg stadig, så ting kan endre seg etter hvert. Akkurat nå må jeg forsøke å gjøre det aller beste utav situasjonen. Jeg har blogg og jeg har WeLG Foredrag. Jeg har ikke hatt mange oppdrag, men jeg håper at min energi vil gi meg mer fremdrift på firmaet i 2017. Jeg har en historie å fortelle, og jeg har fortsatt lyst til å bidra litt i hvert fall. Men det blir hovedfokus på egen helse og familien fremover. Litt er godt nok. Jeg må ikke ha en stressende jobb for å ha et godt liv. Nå er det hverdagen her hjemme som teller mest.

Det hender at jeg undres…

Noen ganger er dagene ganske rare og merkelige. Vi er travelt opptatt, og den ene dagen kommer etter den andre. Datoene flyr av sted.  Det blir stadig oftere at månedene flyr av sted uten at vi har rukket å gjøre alt vi hadde tenkt. Livet er til tider svært ustyrlig. Vi bare henger med i denne evige runddansen som kalles hverdag. Hvor alt skal gjennomføres, mestres og skapes. Resultater skal kunne vises frem, og leksearbeid skal gjennomføres. Alle har sine krav som må jobbes mot å oppnå. Vi streber alltid etter noe som ligger foran oss. Det er stadige forventninger som møter oss, eller som vi skaper selv inni hodene våre. Det gjelder å ha alt på stell. Ungene vokser plutselig ut av klær og sko. Jammen må man skaffe nye gym sko i en fart. Plutselig har ungene skutt i været, og buksen er blitt altfor kort. Det er livet som flyr av sted med oss som passasjerer.

Det hender at jeg undres over hvor dagene og årene tok veien? Lever vi aldri i nuet lenger? Er livet alltid et eneste stort jag etter å oppnå noe annet, noe mer spennende? Klarer vi å stoppe litt opp, og virkelig bare nyte en dag om gangen? Livet kan ikke stoppes helt opp. Men det anbefales å finne små pusterom som gir oss det nødvendige påfyllet som sjelen og kroppen trenger. De små minuttene hvor man bare lever. Ikke streber etter annerkjennelse. Ikke lengter til et annet sted. Ikke kjemper for å mestre livet. Bare være der. Akkurat nå. Puste. Tenke litt. Senke skuldrene. Gi seg selv de minuttene som gjør at man tar seg tid til å undres litt over livets karusell. Det tror jeg vi har godt av. Legg inn tid til å undres litt over livet. Det er verd det.

Vil jeg ha et liv på evig slankekur?

Som dere jo vet har jeg slitt med overvekt siden jeg var veldig liten jente. Og som voksen har jeg fått kontroll på problemet, og er i dag ikke så veldig stor lenger. Jeg er per definisjon fortsatt litt overvektig, men jeg er i mye bedre form enn på mange år. Det som er viktig for meg¨, det er fokuset på egen helse. Jeg kjemper ikke for å bli den slankeste dama. Eller for å bli noe annet enn den damen jeg er. Jeg er ikke på en evig slankekur. Det unner jeg ikke meg selv. Jeg forsøker å leve livet mitt såpass sunt at jeg passer på helsen min. Men jeg koser meg litt innimellom også. Jeg blir veldig glad når cm forsvinner, og kroppen blir strammere. Selvfølgelig er jeg glad for å føle meg bedre. Men det er bare det at den følelsen som jeg liker, den kommer innenfra. Tryggheten på meg selv, og troen på at jeg er et flott menneske, veies ikke i antall kg. Det handler om å respektere seg selv innenfra. Være glad i seg selv akkurat slik som vi er.

Jeg har forandret meg masse siden jeg tok valget om å endre livsstil i forhold til min overvekt som 24 åring. Det vises på hele meg at jeg har gjort endringer som gjør en forskjell. Det merkes godt at man ikke trenger kjøpe str 52 i bukser lenger. Og jeg er veldig glad for at jeg har klart det. Jeg er stolt over egen innsats. Men likevel er det andre ting som jeg er mye stoltere av. For jeg føler endelig at jeg klarer å være glad i meg selv. Jeg har en kropp som absolutt bærer preg av for mange kg, og rester henger både her og der. Men jeg kjemper heller for å klare en aktiv hverdag enn å bli så innmari flott. Vi er alle sammen mennesker i ulike fasonger og former. Ingen av oss er like. Men følelsene våre blir veldig påvirket av de vi har rundt oss. Og jeg er så glad for at jeg endelig klarer å føle meg vel og avslappet i mine omgivelser. Det har gjort meg trygg nok til å ta vare på meg selv. Gi meg selv den tiden som må til for å komme meg fremover i livet mitt.

Samfunnet vil ha oss sunnere og slankere. Vi blir bombardert av ulike kurer og livsstiler. Alle mener sin retning er den beste i verden. Jeg kommer til å fokusere på trening sammen med et vanlig, sunt kosthold. Jeg tror ikke på mirakelkurer. Jeg vil leve selv om jeg vil være sunn. Jeg ønsker å ha et normalt fokus på mat og matlaging. Det er fortsatt mange fallgruver rundt oss. Og jeg nekter å bli presset til ting jeg ikke føler er riktig. Mitt liv skal ikke være en evig slankekur. Livet skal være variert og godt. Fysisk aktivitet skal være et naturlig element i min hverdag, og akkurat like naturlig som lørdagsgodt i helgene. Litt av alt blir en god blanding for mitt vedkommende. Nå er jeg i versjon av meg selv som føles ganske bra. Jeg føler meg både lettere og nettere enn tidligere. Og hvis jeg klarer å få bittelite strammere kropp fremover, så er det bare en bonus for meg. Men jeg er helt klar på at jeg vil trene meg så frisk som overhodet mulig. Slik at jeg kan ta imot det som 2017 vil gi meg av utfordringer. Og mitt eneste nyttårsforsett skal være at jeg skal være glad i meg selv akkurat slik som jeg! 

Jeg gir meg aldri😜

Å leve med revmatiske sykdommer kan til tider være svært utfordrende! Men jeg har en sterk evne til å klare meg gjennom det aller meste. Drømmen om en fin hverdag med de jeg er aller mest glad i betyr aller mest for meg. Derfor kjemper jeg meg videre hver eneste dag.  Trening for trening. Hver eneste dag gjør jeg så godt jeg kan for å ta vare på kropp og sjel. Trening er unnagjort i dag også hjemme i stuen. Aerobic og styrkeøvelser . Det føles bedre i dag enn i går. Jeg kommer meg videre denne gangen også, selv om gårsdagen gikk fløyten med smerter i hele kroppen.

Jeg er glad for at jeg er sta. Takk og liv for at jeg har rikelig med guts og pågangsmot. Det trengs for å få en best mulig hverdag. Jeg håper at kanskje dere blir inspirert til å ta vare på egen helse. Det er kun du som kan gi kroppen det som behøves av trening og mosjon. Ha en fin dag!

Kroppen gir meg juling…

Jeg innvilget meg selv fem dager treningsfri i julen. Det var tydeligvis ikke lurt. For etter treningsturen min i dag har kroppen gitt meg juling så det holder. Restitusjon av en revmatisk syk kropp er til tider null gøy. Armer og bein verker selv når de holdes i ro. Jeg har indre frost. Kroppen er mildt sagt sjokkert over dagens trening. Og det er typisk hvis det går for lenge mellom mine treningsøkter. Aller helst en økt hver dag. Nå må jeg regne med smerter frem til neste trening. Så vil det gradvis bli bedre. Det er til tider svært vanskelig å beholde god stemning i sjel og sinn når smertene tar meg sånn som dette. Jeg har tatt smertestillende , er pakket inn i pledd, og jeg har sovet en stund. Kroppen er tydeligvis i ubalanse. Jeg blir ganske irritert på egen kropp og fysisk form. Men slik blir podagra og fibromyalgi når jeg tar treningsfri. Pyton. 

Heldigvis har jeg en god mann som fyrer i ovnen, og passer på meg. Vi skal ta livet med ro, og kose oss med taco i kveld. En stille kveld under teppet håper jeg vil hjelpe etterhvert. Jeg må manne meg opp til en liten treningsøkt i morgen også. Jeg må rett og slett inn i rutinene igjen. Det vil bli noen dager med smerter. Men det blir bedre. Jeg håper bare at motivasjonen overstiger smertene. Ha en fin kveld!