FÅ DET PÅ!

God kveld!

Jeg har bestemt meg for å pleie meg selv godt denne vinteren, og gjøre ting som jeg blir glad av. Det kan være både smått og stort i hverdagen, men jeg skal ha fokus på velvære og egenpleie. Da må jeg huske å smøre huden min, og ta på neglelakk. Eller sminke meg på en vanlig tirsdag. Alt som gjør at jeg føler meg bedre, skal tas i bruk. Det er nemlig sånn at det hjelper meg gjennom denne mørke perioden som kommer nå.

Noen vil si at det er kun overfladisk, og at jeg heller må fokusere på det som er på innsiden. Vel, det gjør jeg absolutt hele tiden. Og jeg trenger å flytte fokuset mitt litt utover også. Her om dagen så lakket jeg neglene mine røde, og det gav meg en aldri så liten opptur den dagen. Da følte jeg meg plutselig litt ekstra fin ,og humøret mitt steg litt. Jeg har troen på at velvære vil gjøre meg gladere, og da også en bedre mamma og kone.

I en hverdag som ofte føles ganske heftig, så trenger jeg all den positive energien som jeg kan finne. Om den kommer fra en god samtale med en venninne, eller litt ekstra øyenskygge på en torsdag. For meg så kan begge delene gi meg et ekstra push til å komme meg gjennom dagene på en litt bedre måte. Og jeg vet at vi er mange som bruker velvære som en oppmuntring. Jeg er på ingen måte alene om å like dette. Heldigvis føler jeg endelig at nå er det ok for meg også å pleie meg selv litt mer.

Vi har ofte en tendens til å sette alle andres behov før våre egne. Og selvsagt skal vi jo det, og særlig som mammaer. Men jeg mener også at det er viktig hvordan mammaen egentlig har det. Og jeg merker at mitt humør er svært viktig her hjemme. Når jeg har en dårlig periode, så kan det fort påvirke stemningen her hjemme, og det er jo ganske så kjedelig. Dersom jeg gir meg selv gode dager, så smitter det på en positiv måte. Så da velger vi heller det her hos oss.

Mannen min heier på meg, og liker godt at jeg sminker meg litt i hverdagen. Han ser hva det gjør med meg, og hva jeg får igjen for den egenpleien. Nå er det egentlig bare opp til meg selv å prioritere det. Jeg har alt jeg trenger, så det er bare å sette seg ned ved sminkebordet oftere enn jeg gjør nå. Og neglene kan godt få lov til å være knallrøde mye oftere. For det booster min selvfølelse!

Klem fra Wenche

Hva har skjedd med meg?

God kveld!

Da jeg var liten ,så var et helt elendig på å rydde. Det var et sant kaos på mitt rom ,og jeg vet at både foreldre og søsken var ganske så oppgitt over min evne til å rote. Så det er ganske så rart å se hvordan jeg nå har endret meg på dette området. Jeg har et stort behov for å ha det ganske så ryddig rundt meg, og blir stresset dersom det kommer ut av kontroll. Ting må ha sin faste plass, og jeg er litt streng på det. Vil veldig gjerne at det skal se ordentlig ut, og presentabelt i vårt hjem.

Jeg merker at der skjer endringer i mitt indre, og jeg ønsker meg full oversikt over hjemmet vårt. Kanskje litt i overkant, må jeg nok erkjenne. Men det er så deilig å vite hvor jeg skal lete, og at jeg faktisk kan unngå stress dersom noen ønsker å stikke innom meg på besøk. Etter corona, så har jeg jo nesten ikke hatt et menneske her inne. Så det må jeg faktisk gjøre noe med. Nå kan vi jo besøke hverandre, så lenge man ikke har noen symptomer på sykdom.

Nå kan jeg nyte å se på et ryddig rom. Hvem i huleste har jeg egentlig blitt? Her om dagen så ryddet jeg på soverommet vårt. Og på morgenen ble jeg liggende i sengen, og bare nøt synet av et ryddig soverom. Jeg har ikke vondt av å bli et mer ryddig menneske. Det er bare litt merkelig for meg å se på hvordan man endrer seg i løpet av livet. Vi har på ingen måte et sterilt hjem, men vi liker å ha det ganske så ryddig. Det kommer jeg til å fortsette med.

Noen endringer er jo ikke så dumme!

Klem fra Wenche

DE OMRINGER MEG MED KJÆRLIGHET!

God kveld!

Jeg har kjent på en del følelser den siste tiden. For jeg er så heldig som er omringet av kjærlighet. Både fra min kjære ektemann og barna, men også fra mine foreldre og søsken. Det er rart hvordan man som voksen plutselig setter ekstra pris på de nærmeste, og man vet at de jo ikke er her for evig tid. Jeg var i en begravelse for noen uker siden, og jeg fikk en realitetssjekk på hvor langt vi er kommet i livet. Nå er det jo sånn at foreldrene våre begynner å nå en viss alder, og man vet ikke om de får leve friske i mange år fremover.

Der er masse kjærlighet i vår familie, og det setter jeg utrolig pris på. Noen ganger kan man kanskje føle at det blir litt i overkant. Men så vet jeg så inderlig godt at det kommer fra hjertet, og de ønsker bare å være tilstede i livet mitt. Da jeg flyttet til Mandal, så ble det jo en fysisk avstand mellom meg og min familie. Men jeg vet at det ikke har skadet vårt forhold på noen som helst måte. For de ser hvor godt det var for meg å få en ny start. Og jeg vet at de er med meg.

Min familie er viktig for meg. Selv om jeg ikke er den flinkeste til å ringe, eller komme ofte på besøk. Der er heldigvis en aksept for det innad i vår lille familie. Og jeg har heldigvis blitt friskere, og satser på å kunne besøke dem litt oftere i tiden som kommer. Å vite at de heier på meg, er så uendelig godt. Vi har ikke alltid vært enige om alt i årene som ligger bak oss. Men vi har kommet oss gjennom det, og jeg er så heldig som har begge foreldrene min og søsknene mine.

Vi må sette pris på det vi har sammen, og den kjærligheten som er tilstede. Jeg har lyst til å si dette høyt, og verdsette de som er jeg er aller mest glad i. Nå er jeg så heldig som er omringet av omsorg, og det kan virkelig være til god hjelp på tunge dager. Våg å gi hverandre kjærlighet i hverdagen, og ikke glem de aller nærmeste.

Ha en fin kveld!

Klem fra Wenche

BLIR DU MED?

God kveld!

Da har jeg jammen meg kommet meg i gang på Snapchat også igjen! Det hadde vært så kjekt om noen av dere hadde lyst til å legge meg til der også. Jeg har opprettet en bruker som heter WencheLarsen77, og der kommer jeg til å være aktiv i hverdagen. For meg så er det utrolig kjekt å kunne kommunisere med flest mulig her på internettet, og sosiale medier. Det har kommet for å bli, så jeg velger å slenge meg på der også. Har det ganske travelt i hverdagen nå, men det er jo så kjekt!

Å kunne dele av hverdagen sin, er blitt en vanlig ting å gjøre på internett. Jeg synes det er koselig å følge andre mennesker der ute, og se litt av det som skjer. Det vet jeg at mange andre også liker, og føler seg som en liten flue på veggen hos folk. Når man velger å dele av livet sitt, så er det så hyggelig med fine tilbakemeldinger fra dere. Jeg blir oppriktig glad av det, og det sprer glede inni meg. Så fint at der finnes så mange rause mennesker der ute som sprer kjærlighet.

Jeg er bevisst på hvordan jeg jobber med kanalene mine, og ser mange muligheter med dette i fremtiden. Så lenge jeg koser meg og har det kjekt, så skal der legges inn en fin innsats. Og alt som eventuelt kommer mot meg på grunn av dette, skal jeg ta på strak arm. Sosiale medier er noe som jeg elsker, og som faktisk gjør min hverdag aktiv og gøy! Så heng altså gjerne med meg på Snapchat også. Da blir jeg veldig takknemlig og glad!

Ha en fin kveld!

Klem fra Wenche

EN SUNN SAMTALE!

God kveld!

Her om dagen så snakket jeg med en person om min aktivitet her på sosiale medier, og på bloggen min. Det var interessant å høre hennes synspunkter på det, og det var en koselig samtale. Men jeg ble nødt til å tenke meg litt om, og formulere meg på en måte som jeg kunne stå inne for. For hva er det som driver meg, og hvorfor ønsker jeg å bruke så masse tid på det? Vil jeg egentlig ha det som et levebrød fortsatt, eller klarer jeg å se på det som en hobby?

Det var deilig å merke at jeg kunne si akkurat som det er. Bloggen min er en hobby, og jeg skal ikke slite meg ut på den. Instagram ønsker jeg derimot å satse mer på. For det er en veldig viktig kanal for meg til promotering av platen min. Så det blir på en måte litt begge deler. Og nå klarer jeg å være åpen om mine ambisjoner og grenser. Deilig å vite hvor man står, og hva man føler seg komfortabel med. Før kunne jeg bli litt flau i slike samtaler, men det ble jeg ikke nå.

Jeg synes det er kjekt at de som lurer på slike ting, faktisk våger å spørre meg. Og at vi kan ha en fin kommunikasjon rundt det. Det er jo ikke alle som ønsker å forstå gleden med å ha en blogg eller være aktiv på sosiale medier. Og da kan man jo noen ganger merke at folk snakker om deg, istedenfor med deg. Når man merker at vedkommende har respekt for det du driver med, så føles deg godt. Min vei er ikke en A4 vei, og det er så deilig å kjenne at brikkene faller på plass nå.

Det jeg vil si, er at vi må alle sammen respektere hverandre for dem vi er. Alle har sin egen vei å gå, og vi må heie hverandre frem. Så lenge man ikke gjør noe ulovlig eller stygt mot andre, så mener jeg at vi skal oppmuntre hverandre. Og faktisk applaudere det mangfoldet som vi har rundt oss i hverdagen vår. Valg av jobb eller hobby må få lov til å være fritt, og så får den enkelte kose seg med det de føler er best i sitt eget liv.

Ha en fin kveld!

Klem fra Wenche

EN KREVENDE HØST!

God kveld!

Denne høsten har jeg deltatt på et traumekurs, som heter tilbake til nåtiden. Det har vært en krevende periode for meg, og jeg har kjent på veldig mange følelser. Når man jobber med traume reaksjoner, så kommer man jo i kontakt med selve traumet på et vis også. Jeg har faktisk vært innom tanken på å gi meg underveis, men har valgt å stå løpet ut. Nå gjenstår det kun to samlinger, og jeg ser at det kommer til å gå. For meg så er det en viktig seier å kunne gjennomføre dette kurset.

Kroppen min husker så altfor godt, og den setter meg i alarmberedskap så altfor ofte. Fortsatt kan små ting gi meg sterke angstreaksjoner. Men jeg føler likevel at jeg har kommet meg noen steg videre denne høsten. Og jeg har skjønt mer om hva som egentlig skjer inni meg. Jeg skal ikke skamme meg, eller være sint på meg selv. For jeg kan ikke noe for det. Det eneste jeg kan gjøre, er å akseptere og forsøke å finne gode verktøy. Der har kurset vært til stor hjelp, og jeg skal ta med meg det jeg har lært.

Når jeg nå skjønner enda mer om meg selv, så er det lettere å jobbe med mine egne reaksjoner. Og jeg vet hvorfor det skjer så brått. Heldigvis så har jeg ikke mistet meg selv oppi det hele, og er fortsatt på god vei fremover i mine prosesser. Det har vært noen tøffe motbakker denne høsten her, men jeg vet at der kommer en bedre fremtid etter hvert. Gode ting venter på meg, og jeg skal nyte alle de fine dagene. Ekstra takknemlig for alt det fine som skjer med musikken min, og de planene som venter der.

Jeg må leve med mine diagnoser, og med mine traumer. Belastning over mange år, gjør at det ikke kommer til å forsvinne. Men jeg kan velge hvordan jeg vil leve med det, og hvor mye det skal få påvirke mitt liv. Der er jeg ganske så nådeløs, og jeg vil fremover! Så får jeg ta vare på både kropp og sjel underveis på ferden. Det kommer til å gå bra!

Ha en strålende kveld!

Klem fra Wenche

 

 

NÅR PYNTER DERE TIL JUL?

God kveld!

Nå er jo vi kommet til november, og da begynner alltid vår lille diskusjon i heimen. Når skal vi ta frem julepynten, og julelysene utendørs? Hva er liksom innafor? Må man vente til nærmere advent, eller kan man bare kjøre på? I fjor valgte vi å være ekstra tidlige, og hadde julen fremme allerede nå i starten av november. Men i år er det ikke flertall for det, for å si det sånn. Nei, her skal vi vente litt til. Men jeg kjenner at nå kribler det litt. Det er jo så koselig med masse lys utenfor, og julekos inne i stuen vår også.

Har dere startet allerede? Eller venter dere litt til, sånn som oss? Hver enkelt må jo selvsagt bestemme dette selv. Men nå har jeg liksom begynt å bli litt uenig med flertallet her hjemme, og vil komme i gang. Muligens jeg må forsøke å diskutere meg frem til en litt tidligere dato. Vi skal etter planen henge opp utelysene i slutten av november. Og akkurat nå, så føles det skikkelig lenge til. I denne mørke tiden, lengter jeg etter lys og koselig stemning.

Nå lurer jeg på om dette er noe som kommer med alderen? For jeg var ikke sånn tidligere, og det hele føles ganske så rart. Men jeg merker at dette nå er så mye viktigere enn før. Og jeg må flire litt av meg selv også. Det er jo helt rart hvordan man kan endre seg i dette livet her. Vel, jeg håper at disse ukene nå går fort. For det skal bli nydelig med masse lys, og den king size stjerna i vinduet her hjemme. Herlighet, som jeg gleder meg!

Klem fra Wenche

JEG MISTET MEG SELV!

God kveld!

Jeg håper at alle sammen har hatt en fin start på uken, og at november blir en skikkelig fin måned. Det er så viktig å ha et positivt fokus, og ha den rette innstillingen i hverdagen. Når jeg klarer å fokusere riktig, så blir jeg både aktiv og strukturert. La oss derfor snakke litt om det å planlegge hverdagen sin. Å ha en plan, kan hjelpe deg til å nå målene dine. Ved å sette seg konkrete målsettinger, så har man noe eksakt å jobbe mot. Jeg har blitt  bedre på å sette meg realistiske mål, og skapt en plan på hvordan jeg skal komme meg dit jeg ønsker i livet. Der er ingenting som kommer av seg selv. Og man må være villig til å gi jernet underveis på ferden.

I går nevnte jeg at mitt tempo har blitt redusert den siste tiden. Det er flere årsaker til det. Men den aller viktigste årsaken er uten tvil helsen min. Da jeg var svært aktiv her på bloggen, så slet jeg meg fullstendig ut. Fullstendig blendet av at jeg måtte ha 3 innlegg hver eneste dag, for å kunne komme på toppen av listen. Der er jeg ikke nå, og skal aldri tilbake til den type tankegang. For jeg mistet meg selv underveis, og ble en skygge av meg selv. Nå har jeg bestemt meg for å ha min egen fremdriftsplan, og ta livet mer med ro underveis på ferden. Om jeg kommer sist på den berømte listen, ja så får det faktisk bare være sånn.

Det tok ganske lang tid før jeg innså at jeg hadde mistet meg selv. Og jeg vet også hva som forårsaket det. Et svar som jeg egentlig ikke ønsker å dele fullt og helt. For det blir for personlig for meg. Men jeg har lært utrolig mye, og har mange erfaringer med meg i sekken. Å blogge skal være kjekt, og ordene skal ikke skrives bare på automatikk. Så derfor var det helt riktig for meg å ta pauser. Redusere aktiviteten min, og heller finne meg selv igjen. I ettertid så er det mange røde flagg som jeg valgte å overse. Det er vondt å erkjenne. Men man kan rett og slett  bli oppslukt av for mye pes og pushing.

Jeg skylder ikke på noen andre enn meg selv. Når man er i denne blogg/sosiale medier verdenen, så kan man fort miste grepet. Nå er jeg glad for at tenkepausen har gjort meg godt. Og jeg vet at hvor mine grenser går. Det er trygt for meg, og for mine kjære. Heldigvis kan man skifte kurs i livet, og sette seg nye målsettinger som faktisk er bra for en selv. I dag så har jeg konkrete mål for veien videre. Både på musikken, og i sosiale medier. Musikken kommer aller først, og den skal virkelig få lov til å blomstre. Så skal jeg jobbe godt med mine sosiale medier, og promotere meg selv der. Jobben må jeg gjøre selv, og i mitt eget tempo. Herlighet, som jeg gleder meg til veien videre!

Ha en strålende kveld, så snakkes vi snart igjen!

Klem fra Wenche

JEG HAR SENKET TEMPOET!

God kveld!

Det har er deilig å skrive når man føler for det. Ikke være kontrollert av andre, og bare være sin egen herre i alt man gjør. Jeg er glad i hverdagen min, og forsøker å ha en fin struktur på dagene mine. Å skrive på bloggen, må også plasseres inn i min rutine igjen, etter en lengre pause. For jeg kan jo fint holde bloggen min i live, selv om den ikke lenger er hovedfokuset mitt lenger. Når man har sosiale medier som en hobby, så er det begrenset med tid og energi. Jeg forsøker derfor å finne den riktige balansen.

Jeg liker synligheten, og jeg liker friheten i det jeg gjør. Samtidig så ønsker jeg å bruke plattformene mine til noe bra. Den tiden som kommer nå mens jeg venter på at platen min skal bli ferdig, skal brukes godt. Da gjelder det å være synlig i sosiale medier, for å kunne nå ut til et publikum. Alle starter jo et sted, og jeg må gjøre det jeg kan. Nå har jeg det godt i livet mitt, og er ikke overarbeidet eller stresset. Før kunne jeg virkelig kjenne på et indre stress og press. Men jeg har senket kravene mine, og valgt en roligere vei videre. Det føles godt.

Min hverdag er til tider ganske så utfordrende. Heldigvis har jeg lært meg mange triks de siste årene, og vet hva som må til for å skape endringer. Det er jo kun jeg som bestemmer veien videre, så da må jeg tenke meg nøye om. Nå kan jeg si at det er bedre kontroll på eget energinivå og innsats. Jeg har knekket noen koder for min egen del, og det gjør at jeg trives så mye bedre i hverdagen min nå. Vi må alle sammen finne vår egen vei, og vårt eget tempo. Jeg skynder meg sakte.

For meg så føles det fint å være synlig. Så lenge jeg kan gjøre det på min egen måte. Og jeg er en helt vanlig dame, som bare er glad i å dele masse fra hverdagen. Noen vil mene at det er tullete og galt. Men jeg vet hva som fungerer for meg og mine nærmeste. La oss derfor være rause mot hverandre, og heie på de som gjør sitt eget!

Ha en fin kveld!

Klem fra Wenche

OPPSUMMERING OKTOBER 2021!

God kveld!

Jammen meg ble det en hel måned uten noen blogginnlegg. Det var ikke planlagt, men sånn ble det. Bloggen er jo ikke det som prioriteres først lenger, og det føles helt greit for meg. Livet går sin vante gang, og jeg henger med så godt som jeg kan. Det har vært en innholdsrik måned, så jeg kan jo oppsummere den litt for dere i kveldens innlegg.

Vi har feiret 18 årsdagen til min eldste sønn. Så merkelig å tenke på at jeg har en myndig sønn. Men han fikk feirer dagen med familien, og vi hadde en koselig markering. Ellers har jeg hatt en fin opptreden med bandet mitt i Buen kulturhus. Så kjekt å spille låtene foran et publikum, med deilig scenelys og lyd. Gøy å ta med seg alle de fine tilbakemeldingene fra publikum. Masse fint ord og ros!

Jeg har også begynt å publisere ukesvlogg på Instagram hver lørdag. Der får dere se glimt fra min hverdag. Så gøy å endelig filme mer igjen. Har savnet det, etter at jeg la ned min YouTube kanal. Nå prioriterer jeg Instagram kontoen min, og kjører på med masse innhold der. Utrolig kjekt å at videoene blir sett og tatt godt imot! Det er kreativt og kjekt å jobbe med video og sosiale medier.

I forrige uke var jeg gjesteforeleser ved UIA i Grimstad. Der var jeg sammen med to musikk terapeuter, og vi spilte tre av mine låter. Jeg fortalte min historie, og mine erfaringer med å bruke musikkterapi i min recovery prosess. Det gikk veldig fint, og jeg var helt rolig. Så kjekt å kunne bidra med mine erfaringer i en slik arena. Vi koste oss, og hadde en fin dag.

Ellers består dagene mine av bandøvinger, sosialt samvær med mine venner og masse fysisk aktivitet. Nå har jeg blitt flyttet fra rehabiliterings trening, og over i vanlig treningssenter. Det er herlig! Jeg koser meg med å trene på egenhånd , og skal også teste ut gruppetrening igjen til uken.

Jeg gleder meg til å starte en ny måned i morgen. Vinteren er på vei, og mørketiden kommer mot oss. Ta ekstra godt vare på deg selv i tiden som kommer! Det skal jeg også gjøre, og kose meg masse med sofakos og pledd. Ha en fin kveld!

Klem fra Wenche