Først av alt vil jeg takke alle mine trofaste lesere. Takk for at dere har delt mine innlegg. Jeg har nå bestemt meg for å avslutte min blogg. Man skal aldri si aldri. Kanskje kommer jeg tilbake en gang. Men jeg har hatt et behov for å avslutte dette prosjektet en stund. Nå velger jeg å takke for meg! Følg meg gjerne på Facebook. Legger ut livstegn der😜Livet er en reise på godt og vondt. Dere har fått bli med på min reise en stund. Takk for følget❤Ønsker dere alt godt!
Jeg er nødt til å ha drømmer!
Har du mange opplevelser eller ting som du drømmer om å få gjennomført i livet ditt? Jeg både håper og tror at de aller fleste mennesker drømmer om ting som de ønsker å oppnå. Jeg har ennå ikke kommet meg til Las Vegas for å oppleve Celine Dion sitt show, selv om jeg har drømt om det i årevis. Kanskje klarer jeg det før hun pensjonerer seg. Jeg kan ikke slutte å drømme om det. Jeg drømmer om å være med på en ordentlig fjelltur med telt og solide etapper som krever all min energi. Om jeg noen gang klarer å oppleve det, er høyst usannsynlig. Men det går an å drømme om det. Poenget mitt er at det må være lov å ha drømmer. Drømmer som man kan strekke seg etter. Gjemme seg litt bort i. Forsøke å se fremover mot ting man ønsker å oppnå en eller annen gang i livet. Jeg drømmer om å oppleve Nord Norge og Nordkapp sammen med min kjære. Jeg har lyst å oppleve mange naturopplevelser.
Jeg trenger drømmene mine. Det får meg til å tenke positivt om fremtiden. Det gir meg små lysglimt om glade øyeblikk. Noen av drømmene kommer ikke til å bli annet enn drømmer. Men jammen skal jeg forsøke å oppnå noen av dem. Fremtiden vil vise hva som skjer. Jeg gleder meg til å oppleve livet fremover sammen med mine kjære. Akkurat nå sier helsen min ikke akkurat at jeg skal kjøre på med heftige turer. Men å være ute i naturen frister meg mer og mer. Når jeg om min kjære kom oss til Gaustatoppen etter 4 timers slit, så var det verd det. Og det var en så utrolig mestringsfølelse. Jeg har så lyst til å oppleve noe lignende igjen. Det forsøker jeg å motivere meg med når gikten min herjer som verst. Jeg skal ut i naturen igjen, og oppleve vakre omgivelser. Den skal ikke få hindre meg. Men jeg er jo nødt til å ta hensyn, og ikke ta de verste utfordringene man kan finne.
De siste dagene på sofaen har jeg sett på en serie som het Ingen Grenser. Den gikk for flere år siden. En gjeng med ulike handicap og helsemessige utfordringer ble tatt med på heftige ekspedisjoner i norsk natur. Jeg er slettes ikke så redusert som mange av de heltene som deltok på disse turene. Men jeg tenker at det å presse grenser selv om man har smerter, det må gi en solid mestringsfølelse. Så derfor tillater jeg meg å drømme om heftige naturopplevelser i fremtiden. For man får til det man vil. I hvert fall det aller meste. Det handler om vilje og stahet til å oppnå det du ønsker!
Inni oss er vi alle små..
Dypt inni hvert menneske ligger det en sjel. Et sted hvor alle følelsene og opplevelsene blir lagret. Hvor minnene formes til gode eller vonde følelser. Og hver enkelt av oss har sine spor i sjelen. Noen er svært vanskelige å akseptere. Mens andre er vi veldig takknemlige for å ha opplevd. Det er livet. Det er arrene som vi bærer med oss på godt og vondt. Så er det opp til oss hvordan vi velger å leve med disse følelsene. Klarer vi å legge ting bak oss, eller blir bitterheten altoppslukende. Jeg er veldig glad for at jeg kjenner jeg er på vei videre i livet mitt. Sakte men sikkert går jeg veien fremover. Jeg tar de valgene som må til for å sikre oss en god fremtid, og har valgt å legge mange vonde dager bak meg.
Men jeg har sett hvordan bitterhet kan ødelegge ett menneske fullstendig. Og det er bare trist. Å legge ting bak seg er en utfordring. Noen dager er fortsatt vanskelige for meg. Men jeg har de siste dagene erfart at jeg virkelig har kommet langt. Det er en god følelse som sprer seg i kroppen min. Inni meg er det en barnslig glede. En glede over et nytt liv. En ny mulighet til å skape gode minner. Jeg er så heldig som har fått denne muligheten. Og hver eneste dag jobber jeg for å beholde den gode fremdriften. Jeg har det fint. Jeg er elsket og ivaretatt. Jeg får lov å yte omsorg til de som jeg elsker. Det gjør livet mitt rikt. Rikt på kjærlighet og respekt.
Tar vare på meg selv❤️
Jeg har i løpet av livet lært meg at det er viktig å ta vare på meg selv. Jeg lærte det egentlig altfor sent. I dag har jeg hatt behov for å ta vare på meg selv. Jeg har hatt en dag blandet av masse følelser på godt og vondt. Jeg har vært utenfor komfortsonen, og jeg har beholdt roen. Reaksjonen min kom etterpå da jeg var for meg selv. Så jeg har prioritert å hvile, få i meg mat og drikke. Vært tilgjengelig for barna. Hatt en liten handletur på amfiet. Fikk litt nytt tøy på salg til en billig penge. Da ble jeg litt glad. Jeg skal kose meg sammen med barna i kveld. Vi skal ha pitabrød med masse godt i. I morgen begynner skolen, så hverdagen er i ferd med å komme tilbake til oss.
Jeg håper at du også vet hvordan du kan ta vare på deg selv i en travel hverdag. Det er viktig. Små pusterom som bare er dine. Gi deg selv tid til å puste. Jeg har lagt meg på sofaen under pleddet. Her blir jeg en stund. For jeg fortjener det.
Eg ser ut over havet…
Jeg sitter i bilen min. Klokken er litt over 9. Jeg har lagt en søvnløs natt bak meg. En natt med mareritt og smerter. Jeg har kavret meg på beina. Laget frokost til minstemann, og jeg har namnet meg opp og tatt blodprøve på legekontoret. Det gikk raskt og fint. Men fortsatt kjenner jeg på en uro i kropp og sjel. Jeg har parkert på Piren i Mandal. Sitter og ser på havet, og på en himmel med flere fargenyanser. Forsøker å finne den indre roen som jeg behøver før en viktig avtale om noen minutter. Komme meg inn i den boblen som gjør det mulig.
Heldigvis er jeg sterk. Sterk innvendig , og sterk i hodet. For jeg vet hva jeg vil, og hva som må til. Og da er jeg ikke til å rokke. Da blir jeg sta og bestemt. Jeg blir slik jeg må bli for å klare kjempe for det som er viktigst i livet mitt. Og jeg skal klare det denne gangen også. Selv om resten av denne dagen mest sannsynlig går fløyten etterpå. Og muligens morgendagen også. Det får bare bli slik. Jeg må gjennom det. Og jeg kommer meg alltid gjennom det.
Hver dag minner jeg meg selv på alt det gode jeg har i livet mitt. Nydelige barn og en deilig ektemann. Masse kjærlighet og omsorg. Den gjør meg sterk. Og her når jeg sitter og ser utover havet, så finner jeg roen. Så deilig og stille. Det kan ikke finnes et bedre sted å bo enn her for meg. Jeg er takknemlig for at livet førte meg hit❤
Når gikta tar overhånd over kroppen😥
De siste dagene har vært vanskelige for meg. Nok en gang har kroppen gitt meg sterke smerter. Jeg blir noen ganger helt satt ut av de sterke smertene som kommer. Når musklene kramper seg sammen, og leddene er hovne og betente. Knærne mine har en rar fasong for tiden, og er ikke glad i berøring av klær eller dyner. Jeg vet jeg må leve med det. Det forsvinner desverre ikke fra livet mitt. På en eller annen måte skal jeg klare å leve greit med det, og jeg klarer mye smerte. Men disse dagene har vært så vonde. Tårene har kommet uten mulighet til å unngå det. Jeg klarer ikke hekle, eller holde iPaden i hendene over flere minutter. Da streiker armene mine.
Men fy søren jeg blir lei av meg selv og egen helse. Jeg har så utrolig lyst til å klare så masse. Jeg har lyst å gå i fjellet , lyst til å jogge uten smerter , komme ut av komfortsonen min. Være så aktiv som jeg alltid har drømt om. Og når jeg endelig har nok selvtillit til å forsøke, så kommet den forbaskede urinsyregikten, og ødelegger mine sjanser. Jeg kjemper mot det hver dag. Jeg trener selv om det noen dager blir helt pyton etterpå. For jeg vil ikke at gikten skal vinne. Det skremmer meg endel at kroppen streiker så heftig. Jeg blir engstelig for helsesituasjonen min. Men jeg må ta en dag om gangen. Leve med den kroppen jeg har. Finne måter å mestre smertene på. Jeg bare må klare å komme meg gjennom det.
Jeg er ikke i noen fare. Jeg kan ha et langt liv foran meg. Men å leve med sterke smerter hele døgnet er vanskelig. Derfor velger jeg å lufte min frustrasjon og sårbarhet her på bloggen. Jeg har fremgang på mental helse , men fysisk butter det imot. Takk for all støtte. Å være revmatiker er jammen ikke noe enkelt😜
Julen er halvveis ute😜
Det som skjer nå er sånn helt typisk meg. Plutselig skal jeg bare begynne å fjerne litt julepynt. Bare litt. Så derfor fjernes pynten av juletreet , og så ballet det på seg. Plutselig ville jeg bare få bort alt sammen. Min kjære hadde tatt eskene ned fra loftet før han dro på jobb. Så oppdaget jeg plutselig at pynten som skal erstatte julepynten fortsatt er på loftet. Og jeg er ikke i stand til å hente det ned derfra selv. Så akkurat nå er det litt tomt, og litt julepynt igjen her og der. Noe vanlig pynt er på plass noen steder. Ingenting stemmer…dette blir en rar uke. Så jeg er litt oppgitt, men kan ikke gjøre annet enn å flire av situasjonen. Vel ingenting trenger å være perfekt. Alt ordner seg tilslutt. Jeg fikk ihvertfall gjort endel fornuftig! Må jo gjøre litt fornuftig i de gode øyeblikkene😜
Godt Nytt År!
Da er vi allerede i gang med 2017! Godt Nytt År❤Håper alle fikk en fin feiring sammen med sine kjære! Vår kveld gikk kjempefint med snille barn, god mat og fyrverkeri! Og vi to voksne satt i hver vår stol, og kikket på TV store deler av kvelden. En meget stille og rolig feiring her i huset. Min kropp er i ulage, så det er bare å ta livet med ro for øyeblikket. Men vi koste oss likevel, og det var fornøyde barn som endelig sovnet.
Snart er hverdagen her med et smell, og jeg forbereder meg til viktige oppgaver i dagene som kommer. I morgen får jeg tatt noen blodprøver, er nødt til å sjekke opp hva som herjer med kroppen min. Regner med at det er urinsyregikten som har ett utbrudd. Men det går seg nok til etterhvert. Så her tar jeg dagene med ro. Nå er juleferien straks over, så min kjære drar snart på jobb.
Da vil jeg ønske dere alle en fin søndag! Håper dere får en fin dag med familie og venner! Livet er skjørt, ta godt vare på hverandre❤
