Jeg er ikke redd!

Jeg er ikke så veldig redd lenger. Når det kommer til å kjempe for meg selv, så har jeg lagt vekk redselen. For jeg kan ikke bruke mer energi på det lenger. Når man skal ivareta eget liv,  så må man kjempe med alle krefter. Jeg har en del runder med ulike instanser og offentlige etater. Men nå er jeg mye tryggere, og vet hva jeg kan kreve. Det handler om erfaringer som har kommet i løpet av de siste årene. Man må nemlig vite hva man egentlig har krav på. Hvis ikke kan man lett bli spist opp. Det skal ikke jeg oppleve. Jeg har en sterk vilje, og jeg går i krigen dersom det er nødvendig. Men det er krevende. Jeg skulle gjerne hatt det lettere.

Livet har vært en underlig reise. Det har skjedd masse som jeg ikke ønsket. Men jeg har også fått et liv som jeg er glad i her og nå. Jeg vet veldig godt at fremtiden kan bli like krevende. Så derfor er jeg glad for at jeg har blitt sterkere. Det hender at jeg blir litt satt ut der og da. Men jeg kommer alltid knallhardt tilbake. For dersom jeg kjemper for meg selv eller familien min, så gir jeg meg ikke. Heldigvis kan jeg snakke for meg. Det er en egenskap som jeg er veldig glad for, og som fungerer bra sammen med min stahet. Det har hjulpet meg gjennom mange kriser, og har gitt meg nye sjanser. Jeg har alltid vært en fighter, og det har heldigvis ikke endret seg med årene.

Jeg kommer alltid til å kjenne det litt i magen. Men jeg vet også at jeg takler det meste. Noen ganger faller jeg sammen i etterkant. Men da ser ikke alle det. For jeg er ikke mer en et menneske jeg heller. Det hender at livet blir vel bratt. Gode venner og familie får meg alltid opp igjen, og så jobber jeg videre for å skape en god fremtid. Hver eneste dag kommer vi oss videre. Det er en seier i seg selv. For det har ikke kommet lett. Et liv kan inneholde mye på godt og vondt. Jeg har jammen meg fått kjenne på begge deler. Men jeg er fortsatt på beina, og klar for å jobbe mot nye mål. Det kommer bare til å ta litt tid.

Vi blogges!

Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook, Instagram og Youtube!

Hva kjennetegner et godt forbilde?

Hva kjennetegner egentlig et godt forbilde? Hvilke verdier setter vi ekstra pris på? Hvordan ønsker vi at et forbilde skal være? Kan man egentlig bestemme det? Jeg har den siste tiden fått med meg debatten som foregår mellom bloggere angående forbilder og kroppspress. Det er en veldig viktig debatt. Men samtidig så føler jeg at det går litt vel hardt for seg iblant. For man slenger ut ganske harde ord mot hverandre i kampens hete. Jeg skal ikke ta noen side i denne  debatten. Men jeg blir litt forundret over de sterke uttalelsene. For hva er det som gjør at en person er et forbilde for deg? Er det slik at det nødvendigvis er helt likt for meg? Kanskje så har vi samme forbilde, men av ulike årsaker. For mennesker har mange sider, og det gjelder også bloggere.

Jeg liker ikke når noen blir kalt for et farlig forbilde. For vedkommende har gode sider akkurat som alle andre. At man er uenig om ulike saker er helt greit. Men man trenger ikke dømme hele mennesket nord og ned for det. For det mennesket har også følelser. Vi liker forskjellige mennesker, og det er helt naturlig. Noen kaller meg for et forbilde, mens andre ikke liker meg i det hele tatt. Sånn er faktisk verden. Men vi kan alle sammen gjøre feil selv om vi er forbilder. Det handler om at vi er mennesker som faktisk iblant dummer oss ut. Men da er det ikke lett å være i offentligheten. Jeg tror nok at vi burde tenke oss litt om. For bakom alt visvas så er det mennesker det handler om. Og vi skal behandle hverandre med respekt.

Det høres kanskje rart ut, men det går an å være litt enig med begge parter i denne diskusjonen. For saken som debatteres er veldig viktig, og jeg mener absolutt at der bør ryddes litt opp. Men jeg synes at det blir altfor het diskusjon, og jeg blir trist på vegne av de involverte. For det er snakk om unge mennesker som lever livet sitt så godt som de kan. Når man innser at tabben er gjort, så er det lurt å legge seg flat. Det ble også gjort. Men jeg håper at debatten etter hvert kan komme på et nivå hvor saken blir belyst istedenfor den såkalte bloggkrigen! Ta en konstruktiv runde med denne problematikken, og unngå personangrep! Det tror jeg vil vare lengst, og få best resultat. For alle involverte skal komme seg velberget gjennom dette.

Vi blogges!

Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook, Instagram og Youtube!

Jeg gleder meg til påskeferien!

Jeg gleder meg veldig til påskeferien i år. Da skal vi etter planen komme i gang med camping sesongen atter en gang. Det er noe som jeg virkelig er glad i. Vi satser på at det kan bli noen dager der sammen med familien. Jeg slapper veldig godt av på Neset i Byglandsfjord. Vi har vært der i mange år nå. Men vi får ikke brukt det så veldig ofte da ungene ikke er så glade i det lenger. Men vi klarer noen dager. Vi koser oss litt ekstra, og så får vi en liten ferie vekk fra huset hjemme. Vi krysser fingrene for at været blir bra, og at vi kan få en fin påske i år.

 

Påsken kommer jo ganske sent i år, men det nærmer seg. Vi har hatt en del jobb med å fikse vogna etter at takluka ble ødelagt. Men vi fikk tørket det opp, og tok hjem alt til vask. Jeg og min kjære mann tar derfor en dagstur helgen før påske for å fikse alt, og lage klart til ny sesong. Vi er så heldig som har en slik nydelig plass. Skuldrene mine senkes ned når vi er der oppe, og jeg pleier å kose meg veldig. Vi har et annet tempo når vi er i campingvogna. Vi kommer nok til å bruke den mye mer når ungene har vokst opp. Det er i hvert fall noe som vi har lyst til.

Det er kjekt å ha planer i påskeferien. Jeg satser på fine dager sammen med ungene mine. Dersom været tillater det så skal vi i gang med grillsesongen også. Nå har jeg noe å glede meg til. Når jeg trapper ned på frivillig arbeid, så skal det bli deilig å komme seg vekk. Har du planer for påsken? Blir det hytteferie eller by ferie? Jeg håper at Du uansett har muligheten til å ha noen fine dager. Jeg gleder meg, og teller ned ukene til det endelig er ny sesong på campingen!

Vi blogges!

Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook, Instagram og Youtube!

Små ting blir så fort store!

Jeg merker at små ting altfor ofte blir store. Det er noe som jeg tror mange kan kjenne seg igjen i. Det er akkurat som om ting forstørres, og man blir preget av det. Når man lever med psykiske utfordringer, så kan man ofte kjenne på dette. For små ting kan bli veldig store. Jeg vet at det kanskje høres litt rart ut. Men det er sant. Jeg kan oppleve dette ganske ofte. Men jeg merker det selv, og har kontroll på det. Det krever en del energi i hverdagen. For man vil jo aller helst takle alle ting like godt som alle andre. Men så er det sånn at traumatiserte mennesker opplever ting annerledes. Det kan jeg ikke rømme fra. Fortiden har gitt meg skader som jeg må leve med.

For min del handler det aller mest om at følelsene mine er forsterket. Det betyr at jeg kan reagere mye sterkere enn vanlig. Det kan være at jeg blir veldig kjapt kjempelei meg, eller så blir jeg veldig glad. Det er mange som blander ADHD og traumer. For det kan ha en del likhetstrekk. Men jeg er traumatisert. Da reagerer jeg sterkere på godt og vondt. Noen ganger blir jeg veldig lei meg fordi jeg har det sånn. Men det nytter ikke noen verdens ting. Jeg fokusere heller på det som jeg kan endre i fremtiden. Det er ikke så enkelt å forstå meg. Men jeg velger å dele litt slik at det kanskje blir mulig å ha en viss forståelse.

Husk at jeg veldig gjerne vil behandles akkurat som alle andre mennesker der ute. Men jeg takler ikke alt like bra. Noen ganger blir det for mye for meg, og jeg faller sammen. Små ting kan velte meg over ende. For når kroppen min absolutt alltid er i alarmberedskap, så kan det bli utfordrende iblant. Jeg er fortsatt meg, og er glad for det livet jeg nå har. Så da tror jeg nok at hverdagen min etter hvert kan bli enda bedre. Men jeg må være veldig tålmodig.

Vi blogges!

Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook, Instagram og Youtube!

Røde negler og lepper gir meg selvtillit!

Det er rart hvordan jeg egentlig er skrudd sammen. For jeg blir stadig overrasket av meg selv. Her om dagen bestemte jeg meg for å bruke mer farger. Det ble rød neglelakk og røde lepper. Det rare var at jeg ble i et annet modus umiddelbart. Jeg følte meg mye tryggere og mer selvsikker. For sannheten er jo at jeg liker å ta litt plass i samfunnet. Og jeg vil være meg selv fullt og helt. Jeg ble glad av å pynte meg på en helt vanlig mandag. Små ting som virkelig gjør en forskjell for meg. Noen vil nok tenke at dette er tull, men jeg merket at det hjalp meg. Jeg har lyst til å være en fargeklatt. Vi har bare godt at å gå litt utenfor komfortsonen iblant.

Jeg må rett og slett våge å være meg. Det er ikke noe eller noen som skal hindre meg i det. Jeg er ikke likt av alle, og sånn vil det alltid være. Men jeg har så lyst til å føle meg komfortabel akkurat slik som jeg er. Man kan ikke alltid tenke på hva andre mener. Når jeg har trygge dager, så våger jeg mer. Det er ikke snakk om  å gjære vanvittige ting. Men jeg skal slutte å stoppe meg selv kun fordi jeg er redd for andres reaksjoner. Jeg følte meg finere når jeg hadde brukt litt tid på velvære. Det er som jeg skrev i et tidligere innlegg. Jeg må gi meg selv lov til å være meg!

Hvilke farger liker Du? Er rødt for voldsomt for deg, eller går Du all in? Jeg koser meg med sminke, og gleder meg til å teste flere produkter. Når man endelig våger å være seg selv, så er det mye som frigjøres på en gang. Følelser som jeg ikke ante at jeg hadde. Et positivt syn på seg selv er ikke dagligdags i min verden. Men akkurat denne dagen så passet det meg perfekt å finne frem knallrød neglelakk og leppestift!

Vi blogges!

Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook, Instagram og Youtube!

Vi klarer mer enn vi tror!

Jeg har lært meg en veldig viktig ting i livet. Vi klarer mye mer enn det vi tror! Det har vist seg å stemme for min egen del veldig mange ganger. Når man egentlig ikke tror at vi orker mer, så finnes der som regel litt mer allikevel. Det er noe som jeg har lært meg på den harde måten. Når livet har vært på det verste, så har jeg likevel klart å komme meg videre. Noen ganger har det vært med svært lav hastighet. Men jeg har kommet meg videre likevel. Det er jeg stolt over. For det er ikke alltid like lett. Vi kommer alle sammen til å oppleve vanskelige perioder i livet. Da er det veldig godt å vite at man innehar mer krefter enn det som er synlig.

Kroppen vår er laget på en merkelig måte. Vi kan klare det meste, og vi reiser oss igjen mange ganger. Men jeg håper at Du klarer å stole på din egen styrke. For man kommer langt dersom man vil det nok. Jeg er sta, og det har reddet meg. For mine utfordringer har vært av det harde slaget. Jeg har vært helt nede for telling, men jeg klarer meg etter forholdene bra i hverdagen. Det trodde jeg ikke helt på da det stod på som verst. Hver meter virket som en mil. Men jeg har kommet meg gjennom mange etapper. Det har vært hardt og smertefullt. Men også veldig lærerikt. For jeg har sett hva som bor i meg ,og hva som egentlig er mulig. Jeg er glad for å leve, og jeg vil gjerne ha et så godt liv som mulig.

Ikke glem at Du er en fighter! Når motgangen kommer, så må Du være villig til å kjempe. Ta små steg om gangen, og nyt de gode øyeblikkene underveis. Livet inneholder alltid godt og vondt. Vi kan ikke regne med at livet skal være en dans på roser. Sånn er vi ikke skrudd sammen, og samfunnet krever ting fra oss. Jeg har troen på mennesket. Dersom man våger å bruke de kreftene som ligger der. Da kan man reise seg igjen etter store fall. Det handler om hvordan man velger å tenke. Jeg måtte få hjelp til å se lyset i tunnelen. Det hender enda at jeg faller sammen i mismot. Men jeg kommer meg videre. For jeg vil leve et godt liv sammen med mine nærmeste. Heldigvis inneholder livet mange nyanser. Det er spennende å leve selv om det virker håpløst iblant!

Vi blogges!

Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook, Instagram og Youtube!