Jeg har gått på en smell…

Noen ganger så må jeg ta grep, og skjerpe meg skikkelig. For jeg har så mange verktøy som hjelper meg, men som jeg bare slutter å bruke. Og da får jeg jo trøbbel med min egen mentale helse. Så jeg har de siste ukene tenkt gjennom hvordan jeg kan føle meg enda sterke, og våge mer. Hva er det jeg trenger for å kunne mestre hverdagen min så godt som mulig. Det verste er jo at jeg vet svaret veldig godt selv fra før. Jeg snakker om den fysiske treningen som jeg så sårt trenger. Og ja, dette har skjedd mange ganger før. Og det er derfor jeg blir ganske så oppgitt over meg selv.

Men det er aldri for sent å bli bedre. Jeg gir ikke opp, men bretter heller opp ermene atter en gang. Så i morgen starter jeg atter en gang opp med trening her hjemme. Det kommer til å bli hardt, og jeg skal ikke trene mer en 2-3 ganger i uken. For jeg begynner alltid for hardt, og så faller jeg av. Noen ganger er det litt skremmende å se hvordan jeg mister taket på treningen. Så nå skal jeg lytte godt på de rådene som jeg får, og så skal denne kroppen nok en gang dras i gang. Jeg er ikke interessert i å slite med angsten så ofte som jeg gjør nå. Da vet jeg at trening er det som fungerer best.

Jeg er ikke den eneste som går på slike smeller i hverdagen. Faktisk så er det veldig mange som gjør akkurat sånn som meg. Men jeg velger nå å ta ansvar for min egen helse, og må komme inn i en fin rytme. Når det er glatt, så går jeg ikke mye tur. Så treningen får foregå innendørs i eget hus, og jeg klarer det fint dersom jeg er fokusert nok. At det skal gå an å slite sånn med en ting som man vet hjelper! I kveld skal jeg legge frem treningsmattene igjen, og finne frem treningstøyet. Dagen skal starte med trening. Det er lurest for meg.

Kanskje vi kan heie litt på hverandre? Gi hverandre litt ekstra støtte? Det hadde vært kjekt dersom flere kastet seg på treningen. Jeg skal gi denne kroppen det den skriker etter. Og hodet mitt skal få fylles opp av positive tanker. En dag om gangen. Så kan jeg bli i bedre form, både mentalt og fysisk! Blir du med?

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Jeg er avhengig!

God kveld!

Jeg har funnet ut at jeg har et problem. Det er noe som virkelig ikke kan fortsette. For jeg er ønsker å være mer selvstendig, og trygg i meg selv. Jeg elsker min kjære mann, men jeg nok litt for avhengig av han. Med det så mener jeg at min redsel for at noe galt skal skje med ham, må reduseres. For dersom han blir syk, så stresser jeg meg opp med en eneste gang. Det skal så lite til før jeg blir skikkelig redd og engstelig. Han er min bauta. Og jeg støtter ham. Kjærlighet er en sterk drivkraft, og vår kjærlighet reddet både meg og ungene. For han kom inn i livet vårt, og var villig til å ha oss i livet sitt. Det er så godt å kjenne på.

For meg så har det nesten blitt litt for mye nå. Det har nemlig blitt sånn at jeg er livredd for å miste det aller beste jeg har. Mareritt om natten inneholder ofte at noe galt skjer med min kjære mann, og at jeg blir stående igjen alene i verden. Men det er jo bare vonde drømmer, og ikke vår virkelighet. Det er godt å vite at jeg virkelig ønsker å være sammen med han resten av livet. Men jeg kan ikke gå rundt, og kjenne på den slags frykt over tid. Så jeg valgte å prate litt om det, og få litt mer oversikt over egne tanker. Det handler om en redsel for å bli alene. For han er en så stor del av meg. Det er godt og vondt på samme tid.

Vi har snakket om det her hjemme, og vi har det så godt sammen. Men jeg kjenner at dette må jeg jobbe med. For jeg er jo tross alt en sterk kvinne, og kan også stå stødig på egenhånd. Jeg ønsker bare å føle meg litt mer selvstendig, og han heier på meg. Det er godt å kjenne på. For han ønsker at jeg skal lykkes med mine prosjekter, og han er en god samtalepartner. Tenk, så heldig jeg er som har fått en så herlig mann! Jeg jobber hver dag for å styrke meg selv, og bli enda tryggere i meg selv. Da er det så godt å vite at han forstår hvorfor, og lar meg få teste ut nye ting. Jeg kunne ikke hatt en bedre partner!

Å elske noen så sterkt, er både skummelt og godt. For vi er et godt team, og jeg har lett for å støtte meg litt ekstra på han. Men jeg har ambisjoner, og da må jeg kunne stå stødig alene. Så jeg fortsetter å prate om dette, og kommer nok til å forsøke å frigjøre meg litt og litt. Sånn at det blir akkurat passe med egen selvtillit, og trangen til å kjenne å kjærligheten blir bittelitt mindre. For jeg vil ikke gå være så redd.

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Hva skjedde i Oktober 2019?

God morgen!

Da er nok en dag i gang, og det er jammen meg snart helg igjen. Det er siste dagen i oktober, og jeg tenkte det kunne være koselig å se hva som egentlig har skjedd denne måneden. Det har vært en del nerver denne måneden, for jeg skulle utenfor komfortsonen min ganske ofte. I begynnelsen av måneden, så gjennomførte vi basar i Mental Helse Mandal og Lindesnes. Mange flotte gevinster fikk nye eiere, men det var litt skuffende oppmøte. Men alt gikk veldig greit, og det er godt hva som er gjort. Jeg fikk også endelig fikset neglene mine, og jeg er svært fornøyd med resultatet. Det var riktig av meg å bytte negl designer, for å si det sånn.

Jeg fikk tatt meg en tur til frisøren, og det var deilig med litt egenpleie. Månedens desiderte høydepunkt var uten tvil turen til Tromsø! For en fin helg, og så mange flotte mennesker. Jeg har fått nye venner, og jeg lærte masse på kurset. Det var skikkelig gøy, og jeg måtte klare meg uten koffert. Når jeg tenker tilbake, så er jeg ganske stolt over min egen innsats den helgen. Men det har uten tvil kostet meg masse. Angstanfallene har kommet på rekke og rad denne måneden, og det har ikke vært så lett. Men jeg er roligere og enda mer fokusert nå. For jeg har lært masse om hvordan jeg er, og hva som må jobbes med på det personlige plan.

Her hjemme i Mandal, så har jeg vært med på utekonsert. Det var en skikkelig gøy opplevelse! Jeg sang, og spilte slagverk. Når man virkelig ønsker å lære nye ting, så er det mestring å kunne spille offentlig på et relativt nytt instrument. I tillegg så har jeg vært sammen med venninner, og kost meg skikkelig sammen med dem. Å bruke tid på gode venner, er virkelig givende for meg. Så det har vært veldig bra. Rent personlig så har jeg tatt noen konkrete valg. Det handler om å slutte med dumme unnskyldninger, og faktisk våge å gå fremover i livet. Legge vonde ting bak seg, og ikke trykke meg selv ned.

Så denne måneden har virkelig vært svært innholdsrik for min del. Og jeg gleder meg over alle de gode minnene som har blitt skapt. Jeg gleder meg til å se hva november vil servere meg. Det er uansett viktig å møte en ny måned med glede og forventning. For det har så mye å si. Jeg kan få til masse, og det skal jeg jammen meg satse på. Håper at du også gleder deg til en ny måned med nye muligheter! Ha en strålende dag!

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Jeg våger ikke å fortelle alt!

Er det lov å være optimist på egen vegne, uten å være for selvgod? Kan man si høyt at man har ambisjoner, eller kommer Janteloven og tar meg da? Hvor mye kan man si før det blir for mye? Noen ganger så lurer jeg veldig på hva som er innenfor å skrive her på bloggen. For jeg er en jordnær dame som forsøker å finne sin vei gjennom livet. Og jeg har ikke hatt så mye selvtillit gjennom livet. Noen ganger føler jeg meg derfor ganske så usikker på hva jeg kan si høyt. For jeg vil jo være ydmyk, og er skikkelig takknemlig for alt som skjer rundt meg.

Men jeg føler også at det blir feil dersom man ikke kan si hva man ønsker å oppnå i livet. Vi lever tross alt kun en gang, og vi må bruke den tiden på best mulig måte. Jeg føler på mange måter at store deler av livet mitt ikke ble sånn som det burde vært. Så derfor er jeg svært energisk når det kommer til å skaffe meg en bedre fremtid. Arbeidslysten er tilstede i stor grad, men kroppen holder meg igjen. Inni hodet mitt har jeg klare tanker om hva jeg vil gjøre. Men tror det er lurest å holde det aller meste for meg selv. Sånn er det bare.

Hvorfor har vi ikke “lov” til å si hva vi drømmer om? Vi holder hverandre nede, når vi egentlig burde heie hverandre frem. Er det mulig å tanke litt annerledes snart? Ved å spre positiv energi, så kan vi hjelpe hverandre på en god måte. Det er nemlig lov å ha målsettinger som ingen andre vil ha. Man kan velge sin egen vei. Men da må man altså aller helst ikke si det til noen. For da kommer reaksjonene. For meg så har det noen ganger vært vanskelig å vite alle de uskrevne reglene. Og jeg har gått på noen smeller. Jeg er nemlig en dame som vet hvor hun vil, og det skal ikke stoppes på grunn av andres negativitet.

Jeg deler ikke alt. For jeg vet at da blir det reaksjoner som tar fokuset mitt. Og jeg vil heller fokusere på å gjøre en god jobb hver eneste dag. Da vil ting komme på plass etter hvert, og jeg stresser ikke. Når man skal etablere seg i en ny bransje, så må man jobbe tålmodig over tid. Så derfor bygger jeg et solid fundament for fremtiden. Jeg vet at min åpenhet ikke alltid blir sat pris på. Men jeg er meg. Og jeg våger faktisk å ta plass.

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

God stemning på SMOI!

God kveld!

I ettermiddag har jeg virkelig kost meg sammen med to gode venninner. Vi møtes med jevne mellomrom, og det er alltide like koselig. Denne gangen ble vi enige om å ta oss en tur til SMOI. Jeg elsker å gå ut sammen med mennesker som jeg er glad i, og som jeg kan stole på. Da er det kjekt å snakke om ting, og diskutere ulike problemstillinger. Å prate om livet, er lærerikt og nyttig. Særlig når de man snakker med, har livserfaring.

Jeg fikk i meg god mat, og det var noen hyggelige timer. Det er viktig å prioritere tid sammen med venner, og fokusere på det som skjer her og nå. Selv om vi egentlig har det travelt, så finner vi som regel alltid et tidspunkt hvor vi kan treffes. Det er masse latter, og litt alvor. For vi kan snakke om det som er vanskelig også. Når man merker at det er trygt å dele, så er det godt å kunne prate om vanskelige ting. Men vi koser oss jo aller mest, og har en munter tone.

Det var skikkelig koselig! Så jeg er svært takknemlig for det fine vennskapet som vi har. Jeg ble kjent med dem gjennom felles trening for noen år siden. De inviterte meg med på lunsj, og siden da så har vi møttes jevnlig. Så jeg er svært glad for at de tok kontakt, og tok initiativet til å bli bedre kjent. Årene har gått skikkelig fort, og jeg gleder meg til å videreutvikle vennskapet vårt!

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

“Har du ADHD, eller?”

God morgen!

Jeg er blant dem som ikke alltid henger med i svingene. Hodet mitt vil veldig mye, men jeg klarer ikke alltid å være så ivrig i resten av kroppen min. Så jeg kan tenke på masse lurt, men å gjennomføre det i praksis, kan noen ganger være ganske vanskelig. Det er for så vidt godt at hodet mitt ligger litt i forkant, men noen ganger kunne jeg ønsket meg litt bedre samarbeid. Det vil si at jeg kan være ganske så impulsiv, og ikke alltid ha full kontroll på alt som kommer i kjølvannet av en avgjørelse. Så da må man bare gjøre sitt beste der og da.

Det hender at jeg gjør noen blemmer, og da skjemmes jeg ganske fort. Men jeg kan ikke gå rundt å være sint på meg selv hele tiden heller. Så da har det blitt viktig for meg å kunne riste ting av meg igjen relativt kjapt. Det kan være at jeg gjør en feil, og opplever at andre blir sinte på meg. Da kan rullegardinet mitt gå helt ned, og det tar tid å se lyset igjen. Eller så kan jeg bli sint på noen rundt meg, og da må jeg kunne ta imot en unnskyldning og gå videre. Jeg tror ikke at jeg er den eneste som kan slite med det iblant. For meg så er det viktig å finne strategier som gjør meg hardere i topplokket.

Har du noen ganger snakket før du tenkte deg om? Eller så blir du overivrig, og tar hele styringa over andre mennesker i en diskusjon? Å jobbe med våre relasjoner og kommunikasjon, er så spennende. For vi trenger litt veiledning noen ganger. Da kan vi nemlig se ting fra et annet ståsted, og det kan løse mange konflikter. Det skjer ganske ofte at noen spør meg om jeg har ADHD. Rett og slett fordi jeg kan være ganske så intens, og snakke på inn og ut pust. Men jeg har ikke den diagnosen. Det har seg sånn at jeg er traumatisert, og da får man en del av den samme adferden.

Jeg har Post traumatisk stress lidelse, og det påvirker meg en del i min hverdag. Hjernen jobber i perioder med et enormt tankekjør, og det kan gå litt varmt i topplokket mitt. Men jeg kjenner meg selv veldig godt, og forsøker til enhver tid å regulere meg selv. Det kommer særlig til syne dersom jeg må utenfor min egen komfortsone. Altfor mange mennesker lever med denne diagnosen i stillhet. For det er ikke så enkelt å være åpen om det såreste man sliter med. Men jeg orker ikke å gå med maske, Så jeg er heller brutalt ærlig.

Det er lov å stille meg spørsmål om hvordan det fungerer i min hverdag. Men jeg håper også at dere respektere de grensene jeg setter for meg selv og min familie. Jeg verken kan eller vil dele alle detaljene fra min fortid. Men jeg velger å fortelle litt, så kan dere kanskje forstå meg litt bedre. Og tenk om min åpenhet kan hjelpe andre. Da er det verd å stå midt i det!

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Musikkterapien gikk rett vest!

Musikk er et av de aller viktigste verktøyene som jeg bruker i min hverdag. Men det er ikke alltid det fungerer like bra på psyken min. Men det er jo en del av selve terapien. I dag hadde jeg gledet meg veldig til å kose meg på musikkterapien. Og som dere ser på bildet ovenfor, så startet det veldig fint. I min egentime, så øvde vi på julesanger. For jeg skal jo opptre når julegrana tennes her i Mandal. Så det gikk ganske bra med de tre sangene, og vi forsøkte å finne ut hvordan det skal bli. Kjekt å finne sin egen stil, og gjøre musikken litt mer min.

Men gleden min var dessverre kortvarig i dag. Jeg klarte ikke alle lydene når vi var hele gjengen, og angsten ble skikkelig trigget. Det ble bare verre og verre. Så det endte med at jeg dro derfra en time før det var slutt. De gangene jeg opplever dette, så blir jeg trist. For det er så vondt å ikke mestre det som jeg liker aller best. Men jeg vet også at noen dager så går det bare ikke med mye lyd. Sånn var det akkurat i dag, og jeg har akseptert det. Men angsten er slitsom å håndtere, så jeg har valgt å bli hjemme i kveld. Noen dager må jeg bare la helsen komme først.

Jeg vet at noen av dere blir forvirret over at jeg ikke alltid takler musikkterapien. Men sånn er det med all terapi. Noen ganger er man mottakelig for mye, mens andre ganger så er ikke kroppen klar for mer påfyll akkurat da. Det er ikke verre en det, og jeg satser på at neste gang går det bedre enn i dag. Min psykiske helse er i mange prosesser, og jeg klarer meg veldig fint i hverdagen. Og jeg får ikke panikk lenger når sånne dager kommer. Nei, da jobber jeg med å akseptere det. Da frigjør jeg negativ energi, og kan se fremover. Så aldri gi opp selv om det butter i mot! Det kommer til å bli bedre.

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Takler jeg livet?

Jeg lærer mye om livet for tiden. Hva som er viktigst, og hva som kommer i andre rekke. Hvordan man må legge opp hverdagen for å kunne ha det best mulig både privat og i jobb. For meg så er det mange ting som spiller inn, og jeg må ta en del hensyn. Men jeg har lagt en del ting vekk den siste tiden. Nå er fokuset mitt enda mer klart, og jeg vet at det må være sånn for å komme videre dit jeg ønsker å være. Å etablere seg som influencer er en livstil, og den tar masse plass i hverdagen. Men jeg digger det, og jeg gleder meg til å ta nye steg.

Livet er en reise med opp og nedturer. Vi kjenner alle sammen på nederlag i blant. De kan virkelig være utfordrende å komme seg gjennom. Men da er oppturene ekstra gode etterpå. Jeg føler at grunnmuren i meg selv, snart er skikkelig på plass. Det har tatt tid å komme dit, men jeg føler meg bedre rustet nå. Da kan jeg se lenger frem, og jobbe meg videre mot neste målsetting. Sånn gjør jeg det. Steg for steg. Forsøker å stå trygt i de vindkastene som noen ganger kommer mot meg. Så fokuserer jeg på min egen jobb hver dag. Der skal min energi brukes på en god måte.

Man kan ikke gå på akkord med seg selv. Det må være mulig å ta tiden til hjelp. For jeg ønsker å være i bransjen i veldig lang tid. Det er der min fremtid skal være. Hva som vil skje, vet ingen av oss. Men jeg vet at mine drømmer skal oppnås en etter en. Jeg er realistisk, men likevel optimistisk. For man trenger å ha et positivt fokus hver eneste dag. Jeg kan ikke gå rundt å nøle. og lure på om det jeg gjør er riktig. Nei, jeg må våge å ta min plass. Det er ikke aktuelt å vingle frem og tilbake. Det er jeg som er sjefen i eget liv, og livet er i ferd med å bli veldig spennende!

Lær deg til å lytte. Legg merke til hva magefølelsen sier deg. Hvor vil du, og hva trenger du for å kunne komme dit? Må du gjennom en personlig reise for å komme dit? Ja, da må du beregne god tid. For livet kan ikke alltid skje fort. Noen ganger må man bruke tid på å få alle brikkene på riktig plass. Jeg har jobbet med eget liv i mange år nå. Endelig føler jeg at det kommer seg skikkelig, og jeg kan komme meg videre. Du kommer også dit. Men våg å bruke den tiden som du trenger underveis!

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Jeg er en “pingle”!

God morgen!

Ok, da er denne sesongen allerede i gang. Når jeg våkner opp til kuldegrader, og glatte veier, så blir jeg pinglete. Bilen blir stående i garasjen, og jeg våger ikke å kjøre. Sånn har jeg alltid vært, og det er ganske frustrerende for meg. Det er lettere for meg å kjøre på snøføre. Der har jeg faktisk blitt mye bedre, og har lært meg noen triks. Men speilblanke veier er ikke noe for meg. Så da må eldstemann tidligere opp av senga, og ta bussen til skolen. For mamma streiker. Og det er ikke tull. Jeg er livredd når jeg må kjøre om vinteren.

Jeg er ganske så tøff på mange områder. Men dette er en utfordring som jeg har hatt helt siden jeg tok lappen. Glattkjøringsbanen var så skummel, og jeg må si at det skremte meg veldig. Så jeg håper egentlig på skikkelig snøføre denne vinteren. Men ekspertene sier visstnok at det ikke er sånn det skal bli. Heldigvis så kan jeg planlegge, og jeg handle i nærbutikken dersom det kniper. Så vi kommer oss alltid gjennom det. I helgene kjører min kjære mann nesten alltid. Så da slipper jeg å være engstelig. Klarer dere å kjøre på glatt føre? Eller blir du også nervøs?

Nå kommer vinteren, og jeg må lete etter de positive tingene som finnes i denne årstiden. Fyr i peisen er et pluss. Rolige kvelder inne med teppe og strikketøy. Snø som blir liggende, er vakkert og lyst. Julen kommer snart, og julemusikk kan spilles. Ja, der finnes gode ting med vinteren også. Men det er uten tvil den vanskeligste årstiden for min del. Så jeg skal fokusere masse på jobben min, og være opptatt av kanalene mine. Da har jeg alltid noe som venter på meg, og som kan holde meg aktiv. Det tror jeg er lurt for oss alle sammen. Fokuser på det positive, og hold dere i aktivitet!

Nå gleder jeg meg til å dra på musikkterapi snart. Det er jo ett av ukens desiderte høydepunkt for min del. Gjør denne dagen så god som mulig, og ta godt vare på deg selv!

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg