JEG ER I GANG!

God kveld!

Jeg har som dere vet en del utfordringer med kroppen min. Det gjør at jeg må holde meg i fysisk aktivitet, og gi kroppen min den bevegelsen som trengs i hverdagen. Nå har jeg kommet meg gjennom første uken på vanlig trening etter ett år med rehabiliteringsopplegg. Og det har allerede vært både oppturer og nedturer. Man vil jo så inderlig gjerne klare så mye, men så er kroppen ikke særlig begeistret likevel. Og da kommer straffen i etterkant.

Mitt forsøk på å delta på gruppetrening, endte ikke særlig bra. Det ble kramper i begge lårene etter kun 25 minutter  på trening. Og jeg måtte slukøret forlate timen. Jeg skal være ærlig med dere, og si at der og da var jeg skikkelig flau og sur. Fortvilet over hvor lite kroppen var villig til å bli med på, og litt frustrert over meg selv og mine ambisjoner. Men jeg kom meg opp på tredemøllen, og fikk gått ut litt av krampene og frustrasjonen.

Det ble ett par døgn med svært stive lår, og jeg kunne nesten ikke gå dagen etterpå. Heldigvis fikk jeg kommet i gang med vanlig trening i apparatsalen, og har gjennomført treningsplanen min etter det. Jeg har ikke mistet motet, og forsøker å følge ukeplanen min. Litt mosjon hver dag er det aller beste. Så jeg tar også noen gåturer dersom jeg ikke orker treningsstudioet. Min reise er ganske så humpete i perioder, og noen ganger blir jeg skikkelig oppgitt. Da må jeg huske at litt er bedre enn ingenting!

Nå kommer vinteren for fullt mot oss, og jeg må bare gjøre alt jeg kan for å holde denne kroppen i aktivitet. Kulde er jo absolutt det verste for min helse, så jeg forsøker å gjøre det som jeg vet fungerer best. Masse bevegelse, ull innerst mot kroppen og masse hvile må til. Da skal nok dette gå fint.

Ha en fin kveld!

Klem fra Wenche

JEG MÅTTE BE OM HJELP!

God kveld!

Da var det deilig å sette seg ned for å skrive til dere igjen! Dagene går så utrolig fort, og mye skjer innad i familien min. Det har derfor vært litt stille fra meg, og jeg vet at det kanskje er dumt. Men jeg må ta denne tiden til å få alt på stell her hjemme, og være tilstede for eldstemann som er i flyttemodus.

Jeg er så glad for at høsten nå virkelig er i anmarsj, og ønsker september hjertelig velkommen. Høsten er alltid en mulighet for å re starte hverdagen, og det har jeg benyttet meg av også denne gangen. Nye mål er satt, og jeg vet hva jeg skal jobbe mot de neste månedene. Når endringer inntreffer, så må man jo bare snu seg rundt. Og se på det som er positivt.

I de siste dagene så har jeg kjent på masse stress, og det satte seg liksom fast i kroppen min. Når jeg da begynte å få smerter i korsryggen min, så måtte jeg be om hjelp kjapt. Det er nemlig et stort signal på at kroppen min strammer seg for mye, og er i alarm beredskap hele tiden. I mange år fikk jeg alltid smertefulle utglidninger når privatlivet var ekstra vanskelig å leve i.

Heldigvis har jeg en helt herlig psykomotorisk fysioterapeut, som jeg kan be om hjelp hos. Så i dag på trening, så fikk jeg ligge på gulvet å rulle en ball på korsrygg mot hver hofte. Det var så vondt, og jeg hadde utfordringer med å stå i smertene. Men så kjente jeg jo at det var helt nødvendig på samme tid. Det ble derfor viktig for meg å kunne gjennomføre øvelsen slik som jeg fikk beskjed om.

Etterpå så fikk jeg hjelp til å tøye godt ut, og det var så godt. Når jeg hadde gjort øvelsene en stund, så kunne jeg kjenne at smertene slapp taket. Og det var så deilig å kjenne at man hadde effekt av behandlingen så kjapt. Da jeg kom hjem, så var det så herlig å bevege seg normalt igjen. Og takker for at der finnes fagfolk som kan ta tak i ting kjapt og effektivt.

Nå har jeg fått noen øvelser som jeg kan gjøre her hjemme, og det skal jeg prioritere. En smertefull korsrygg vil jeg absolutt ikke ha i livet mitt nå. Den tiden skal være forbi, og jeg lytter til kroppens signaler. Å be om hjelp var nok en gang det riktige for meg, og jeg er optinmist med tanke på treningen fremover!

Ha en fin kveld!

Klem fra Wenche

MINE TRENINGSRUTINER!

Heisann!

Nå for tiden er jeg svært opptatt av å komme i så god fysisk form som mulig. Med mine forutsetninger, så må det tas moderat og gradvis. Men langsiktig jobbing  gir resultater, og det gjør meg skikkelig glad! Nå har jeg vært på Sanden helsesenter i noen måneder, og der har de hjulpet meg i gang. Der har de fokus på rehabilitering, og å trene med moderat belastning.

Vi har jobbet oss gjennom kneproblemer, og etterdønninger etter Corona. Det har vært viktig at noen holder meg litt igjen, og passer på at jeg trener riktig. Det er jo ikke lett å holde meg i ørene, da jeg blir så utrolig ivrig i perioder. Å få til en jevn treningsrytme, har vært vårt største mål. Utenom en liten “pause” nå i sommer, så har jeg holdt det gående i flere måneder. Kroppen responderer bra, men treningen er virkelig ferskvare. Den lille pausen hadde jeg ikke så godt av, og det var tungt å komme i gang igjen. Heldigvis så responderte kroppen fort igjen, og nå er det tilbake til den gode flyten.

På helsesenteret så har hver fysioterapeut sine grupper, og vi trener da på faste tidspunkter hver uke. Jeg kan i prinsippet trene hver ukedag, men det har ikke vært mulig før nå rent helsemessig.  Jeg har trent meg opp med styrkeøvelser, og slynger. Balansetreningen har virkelig vært gull verdt, da jeg også er i gang på elsykkel. Nå har jeg blitt så sterk, at jeg kan ta treningen min oppe i den vanlige salen på Sanden treningssenter. Men jeg får veiledning gjennom Sanden helsesenter fortsatt. Vi har fokusert på å bli sterkere i armer, rygg og bein først. Nå har jeg også kommet i gang med mageøvelser.

Jeg går på tredemøllen i 30 minutter, og det elsker jeg. Det er så deilig å komme inn i den rytmen, og bare gå i et bra tempo over tid. Da forsvinner alle de tunge tankene, og hodet mitt fokuserer kun på treningen. Deretter har jeg nå ganske mange styrkeøvelser som jeg gjennomfører 12*2 repetisjoner på. Etter en time på treningen, er jeg både svett, sliten og ekstremt glad. Masse endorfiner som blir værende i kropp og sjel. Min livsstilsendring hjelper meg til å holde riktig fokus i hverdagen. Regelmessig trening og sunt kosthold. Vektnedgangen går sakte. men det går riktig vei.

Treningsgleden er det viktigste! Nå har jeg kommet inn i gode rutiner, og det håper jeg kan inspirere deg også til å ta i et tak. Husk at litt er mye bedre enn ingenting! Jeg heier på deg!

Klem fra Wenche

MIN TRENINGSUKE!

God kveld!

Nå er jeg godt fornøyd med egen innsats på treningsfronten. Det har vært rart å legge om på rutinene, og ha kun moderat trening. Jeg har deltatt på to treningsøkter på Sanden Helsesenter i løpet av uken, og så fikk jeg meg en fin tur i Furulunden i formiddag. Kroppen har taklet treningen veldig bra, og jeg er i ferd med å finne roen. Det skal nok gå bra å trene på denne måten fremover. Jeg må bare venne meg til det rolige tempoet, og fokusere på å gjøre øvelsene riktig.

Fibromyalgien er ganske sint på dette vinterværet, så jeg har en hverdag med mye smerte. Heldigvis føler jeg at treningen hjelper, og at blodsirkulasjonen blir bedre. Så bra at der finnes alternative løsninger for oss som ikke har mulighet til å klare alt annet. Hver mandag og onsdag skal jeg på trening, og det passer meg veldig bra. Kanskje får jeg lov til å ta en tredje økt i uken etter hvert. Men jeg må vente å se hvordan kroppen reagerer først.

Jeg har fortsatt fokus på å gå ned i vekt, men vi har roet det litt ned. Det ble for mye press i mitt hode, og spiseforstyrrelsen ble så trigget. Nå jobber vi aller mest med å få inn gode rutiner. Det gjelder både trening og kosthold. Jeg merker at kroppen sakte blir litt mindre, og klærne blir store. Så jeg gjør noe riktig. Det var deilig å kunne flytte fokuset litt vekk fra kun kg og vekttap. Men heller fokusere på å leve en sunn hverdag, og holde kroppen min i aktivitet.

Nå fortsetter jeg jobbingen, og er klar for å starte nok en ny uke. Med flotte mennesker rundt meg, så kommer det til å gå bra. Vi tar nemlig en uke om gangen, og så stresser vi ikke for mye. Håper at du også får en fin uke, og lag plass til fysisk aktivitet i hverdagen!

Klem fra Wenche

HUN HOLDER MEG I ØRENE!

 

God kveld!

Jeg har nå kommet godt i gang hos psykomotorisk fysioterapi ved Sanden helsesenter her i Mandal. Det har vært en overgang for meg å tenke litt annerledes angående trening. Og jeg trenger virkelig at fysioterapeuten holder meg litt i ørene, og får meg til å ta det litt mer forsiktig. Jeg kjenner at jeg vil så mye mer enn det som er fornuftig. Nå har jeg gitt henne beskjed om å virkelig sette meg på plass dersom jeg ikke lytter på det hun sier.

Det burde være mulig for en voksen kvinne å holde seg til det legene sier. Og ja, jeg merker jo at kroppen sier i fra dersom jeg gjør for mye. Men likevel jobber hodet mot meg, og forteller meg at jeg må være mye bedre. At jeg ikke kan være så dårlig, og at det burde være mulig å pushe seg selv enda litt mer. Det er rett og slett en skadelig tanke som jeg har i mitt eget hode, og som jeg må forsøke å bli kvitt over tid. Jeg føler på en måte at lysten til å motbevise alt det vonde fra barndommen, overstyrer den sunne fornuften.

For jeg hatet all av fysisk aktivitet i min oppvekst. Gymtimene var et sant mareritt i absolutt alle år, og det har vært mye angst knyttet til fysisk aktivitet. Nå har jeg som voksen fått bedre kontroll over vekt og kropp. Og jeg har noen ganger fått kjenne på den ultimate mestringsfølelsen som  fysisk aktivitet kan gi. Og så slutter tankekjøret mitt når jeg er i fysisk aktivitet. Det er så befriende og deilig. Jeg vet at det er mye av årsaken til at jeg nå kjenner på sorg over å ikke kunne presse meg hardt nok.

Kroppen min er skadet, og jeg er nødt til å ta vare på det som er igjen. Fysisk sett så har jeg tatt mange steg, og jeg er på vei mot en sunnere hverdag. Det vil selvsagt hjelpe meg gjennom hverdagen, og gjøre meg sterkere både fysisk og psykisk. Nå ligger utfordringen i å skynde meg langsomt. Være glad for all den fysiske aktiviteten kroppen faktisk tåler. Jobbe med kroppen, og ikke mot den. Heldigvis har jeg fått god kjemi med fysioterapeuten.  Og det kommer til å hjelpe meg i denne prosessen her.

Nå har jeg gjennomført første økten, og jeg er optimist. Det føles veldig godt at der er noen som ser meg, og som kjenner min kamp. Som ønsker å hjelpe meg gjennom disse stegene, og holde meg tilbake når det behøves. Tenk om jeg nå kan finne en ro med dette, og ikke hele tiden jage etter å være enda flinkere? Det er en lang vei å gå, men jeg har tatt de aller første stegene på riktig vei!

Klem fra Wenche

ET VERDIFULLT VENNSKAP!

 

God kveld!

Det er rart hvordan et nytt år gir oss blanke ark. Jeg merker at det gjør noe med meg, og min innstilling til hverdagen. Det er kjekt å kjenne på litt mer inspirasjon, og et ønske om å få en god struktur i livet mitt. Verden har jo ikke forandret seg så mye selv om året er nytt. Men jeg får en følelse av ny start, og kan sette en ny kurs. Dette året har jeg håndbremsen på, og skal ikke kaste meg ut i altfor mange prosjekter på en gang. Der har jeg brent meg ganske mange ganger, og vet at det sliter meg ut.

Jeg jobber med å finne den balansen som gir meg en fin hverdag. Klarer du å få det til? Eller har du litt mange baller i luften på en gang? Når jeg går tur sammen med min gode venninne Lena, så har vi gode samtaler om livet og hverdagen. Hun har så mange fine innspill, og vet hvordan jeg fungerer. Da kan man ha en ærlig dialog, og jobbe seg gjennom de utfordringene som er tilstede i mitt liv. Nå er det viktig at jeg holder meg selv litt mer i ro, og Lena gir meg ærlige tilbakemeldinger.

I Furulunden kan man få seg en god treningsøkt, og løse mange hverdagslige utfordringer på samme tid. Når jeg går tur sammen med Lena, så blir det alltid god stemning og en fin stund. Vennskapet er så viktig, og jeg er så glad for at vi går inn i et nytt år med et solid vennskap. Man skal ikke undervurdere alt man lære av andre mennesker, og forstå hvordan man blir oppfattet av dem. Lena kan fortelle meg ting fra en annen synsvinkel, og det er så viktig for meg å lytte til.

Vi kan løse opp i små og store floker i livet. Ved å snakke sammen, så blir det ikke så tung og ensomt. Jeg er glad i en god prat, og en samtalepartner som jeg kan stole på. Nå er både jeg og Lena klare for å ta mange treningsturer sammen i året som kommer, og da skal vi jobbe oss gjennom året i lag. Det blir nok masse latter, noen tårer og en del ord som må deles. Tenk at så gode vennskap kan skapes i voksen alder, og jeg er så takknemlig for at våre veier krysset hverandre.

Jeg ønsker deg en strålende lørdagskveld, og håper vi ses her igjen i morgen!

Klem fra Wenche

HVORDAN SKAL JEG LØSE DETTE?

 

God kveld!

Jeg hadde egentlig laget klart om et innlegg om mine treningsrutiner i 2021, og hvordan jeg skulle komme i bedre form. Men etter en nedslående samtale med revmatologen i går, så må jeg revurdere hele opplegget mitt. Vel, jeg skal selvsagt bevege meg. Det er bare så dumt at kroppen min stritter i mot alt det jeg egentlig ønsker å gjennomføre. Jeg er takknemlig for at revmatologen virkelig tok seg god tid på avtalen, og jeg ble grundig undersøkt. Godt å kjenne at de tar pasienten på alvor.

Etter en samtale, så ble det ultralyd av begge knær og hendene mine. Dessverre viste det seg at der allerede er kommet forkalkninger i begge knær, pluss en del væske i venstre kne. Jeg skal heldigvis ta mr av venstre kne i neste uke. Jeg fikk streng beskjed om å redusere mine treningsturer betraktelig, og unngå alt av løping/hopping/rask gange. Da ble jeg ganske fortvilet, og vektnedgangen blir betraktelig vanskeligere å gjennomføre.

Da vi skulle se på fingrene mine, så var jeg veldig spent. Det viste seg at slitasjegikten i leddene var nokså likt som forrige gang, men at nervene/sener/muskler dessverre er betent på grunn av fibromyalgi. Og når man har den hissige typen av fibromyalgi, så vil man kjenne smerter i fingrene før selve skjelettet eskalerer i slitasje. Revmatologen forklarte at jeg derfor vil ha store smerter, og at hun ikke kunne få fjernet dem. Det eneste er smertelindring, og jeg må ta hensyn til dette i hverdagen min.

 

I tillegg så har jeg allerede slitasje i begge hofter, og kroppen ellers smertefull på grunn av fibromyalgien. Hvis du tar på meg på ryggen med en finger, så vil jeg ha vondt akkurat der i lang tid. Vanskelig å forklare, men jeg må fokusere på å ta det med ro. Dette er ganske trist for meg, og jeg vet at min fremtid kommer til å inneholde smerter. Jeg er heldigvis ikke den som gir opp, så jeg må finne meg en måte å balansere smerter og hverdag på. Alle ledd må holdes i bevegelse, så det er viktig å ikke bli for passiv.

Det er ikke rådelig med styrkeøvelser for meg nå, da musklene ikke klarer å restituere seg selv på vanlig måte. Jeg gjennomførte en forsiktig styrkeøkt i forrige uke, og var stappfull av smerter i 3 dager etterpå. Blodsirkulasjonen min er altfor dårlig, og dermed klarer ikke kroppen å ta seg sammen igjen. Godt å få en forklaring på dette, men likevel ganske så frustrerende. Nå skal jeg ta noen samtaler med min fastlege, og med min kostholdsveileder. Det er jo et ønske om vektnedgang, så vi må finne ut hvordan det kan løses nå.

Jeg velger å være åpen om mine utfordringer. Det er ikke for å klage, og jeg vet at der er mange som har det betydelig vanskeligere enn meg. Men jeg vil at dere skal vite hvorfor jeg ikke klarer å gjennomføre trening sånn som jeg ønsker. For jeg er ikke lat eller treig. Men blir stoppet av min egen kropp. Jeg burde egentlig tatt i mot rehabiliteringsopphold så snart som mulig, men det er umulig på grunn av våre behov her hjemme i familien.

Takk for all forståelse, og jeg håper at du blir med meg videre på reisen!

Klem fra Wenche

ENDELIG FORSVINNER KILOENE!

Foto: Wenche Egenes

 

God kveld!

Nå har jeg endelig begynt å legge merke til at der har forsvunnet noen kg hos meg. De siste ukene har uten tvil vært ganske så tøffe, men jeg må gjennom denne livsstilsendringen. Nye matvaner må få tid til å sette seg, og jeg må jo da også få dette til å bli en varig endring. Det går alltid litt tid før man merker resultater. Men nå kan jeg endelig si at vekten går nedover, og jeg kan merke det på kroppen. Herlig å kjenne at klærne blir romsligere, og at jeg føler meg lettere i kroppen min.

Det er ikke aktuelt for meg å dele nøyaktig antall kg som forsvinner underveis i denne prosessen her. Jeg ønsker å ha de tallene for meg selv, og dere får ikke følge meg gram for gram. Men jeg ønsker likevel på oppdatere dere litt underveis, og kanskje inspirere andre til å komme i gang med egne prosjekter. Nå er jeg svært heldig som får oppfølgning av både fastlege og kostholdsveileder. Og de passer godt på meg underveis. Noen ganger kan jeg trenge trøst og oppmuntring, mens noen ganger er det kjekt å dele de gode resultatene.

Foto : Wenche Egenes

 

I dag fikk jeg meg en frisk og god treningstur i Furulunden. Jeg gikk sammen med en god venninne, og fikk også tatt noen fine bilder. Måtte benytte oss av det fine været, etter mange dager med mørke skyer og regn. Det var så nydelig med sol, men utrolig kald vind som rev i oss underveis. Vi lot oss ikke stoppe av vinden, og gjennomførte 5 km treningstur. Praten går løst mellom oss to, så man merker ikke at turen blir såpass lang. Deilig å endelig komme seg ut på tur igjen!

Jeg er svært motivert for å fortsette med sunt kosthold og trening. Det er noe som jeg trenger, og som helsen min virkelig har godt av. Når man kjenner en fysisk fremgang, så økes motivasjonen betraktelig. Og jeg gleder meg til å få en enda lettere kropp. Jeg har ikke som mål å bli en sylfide. Men ønsker meg aller mest en bedre helse, og en kropp som kan fungere bedre i hverdagen. Det tror jeg vil skje, så lenge jeg klarer å holde meg på riktig spor.

Foto: Wenche Egenes

 

Tusen takk til alle dere som har sendt meg meldinger og kommentarer det siste døgnet. Det har vært så koselig å lese alt det fine som dere skriver til meg. Jeg tar det inn i hjertet mitt, og blir så glad og rørt. Å ha en så fin heiagjeng i ryggen, er ubeskrivelig viktig for meg. Så dere skal vite at jeg leser hvert ord, og det gjør hverdagen lettere!

Klem fra Wenche

KROPPEN KOLLAPSET!


God kveld!

Det er ikke alltid at hode og kropp vil det samme. Da jeg våknet i morges, så stresset hodet mitt allerede. To dager uten trening, så i dag må du bare komme deg opp. Ikke noen unnskyldninger, bare gjør det. Jeg merket at kroppen ikke var helt u slaget, så jeg avtalte med min mann at han kunne hente meg dersom jeg måtte gi meg.

Jeg kom meg avsted, og kjente fort at dette ville bli en hard tur. Det tok ikke mange minutter før den ene leggen fikk kramper. Og så ble kroppen bare helt tom for energi. Etter to km, måtte jeg rett og slett gi meg. Min kjære kom med bilen, og jeg gråt på veien hjem. Det er sinnsykt utfordrende å fikse alt som skjer nå.

Dere trenger ikke å synes synd på meg. Det er ikke derfor jeg forteller dette. Men livet med kroniske sykdommer er ikke lett. Og selv om jeg så gjerne ønsker å trene masse, så streiker kroppen rett som det er. Når jeg da i tillegg skal ha en solid vektnedgang, så blir jeg stresset. Ikke så god dag altså, men satser på at det blir bedre i morgen.

Klem fra Wenche

DE GODE SAMTALENE!

 

God kveld!

Jeg er glad i gode samtaler. Å kunne prate åpent og ærlig med mine nærmeste venner, betyr utrolig mye for meg. Og jeg merker at det virkelig får meg til å tenke over ting på en ny og annerledes måte. Hvis man våger å åpne seg opp, så kan man få god hjelp fra helt vanlige mennesker. For vi har alle en livserfaring, og den kan være verdifull for flere. I dag fikk jeg lov til å ha en fin og åpen samtale med en god venninne.  Og jeg sitter igjen med mange gode innspill.

Det er ganske naturlig for meg å ha åpenhet som et viktig element i vennskap. Og jeg føler meg heldig som har slike vennskap i livet mitt. De gangene man prater løst og ledig, så vil man kunne få masse positiv energi. Vi kombinerte praten med en god treningstur i Furulunden. Det var akkurat det som jeg trengte i formiddag, og jeg er så glad for at jeg valgte denne avtalen i dag.

 

Livet er ikke en dans på roser for noen av oss, og vi har alle våre utfordringer. Ved å dele dem, så kan man bære det litt sammen. Og jeg koser meg veldig i slike stunder ute i naturen. Nydelige omgivelser, og en skikkelig fin samtale. Kan man få en bedre treningsøkt enn det? Vi kom oss velberget gjennom 4 km, og i et godt tempo. Så vi har ikke bare tenkt på å prate, men også holdt et godt tempo underveis.

Jeg føler meg så privilegert, og så full av takknemlighet. Mine gleder i livet er mange, og vennskap er en av de aller største gledene akkurat nå. Ha en fin onsdagskveld, så snakkes vi senere i kveld!

Klem fra Wenche