HUN HOLDER MEG I ØRENE!

 

God kveld!

Jeg har nå kommet godt i gang hos psykomotorisk fysioterapi ved Sanden helsesenter her i Mandal. Det har vært en overgang for meg å tenke litt annerledes angående trening. Og jeg trenger virkelig at fysioterapeuten holder meg litt i ørene, og får meg til å ta det litt mer forsiktig. Jeg kjenner at jeg vil så mye mer enn det som er fornuftig. Nå har jeg gitt henne beskjed om å virkelig sette meg på plass dersom jeg ikke lytter på det hun sier.

Det burde være mulig for en voksen kvinne å holde seg til det legene sier. Og ja, jeg merker jo at kroppen sier i fra dersom jeg gjør for mye. Men likevel jobber hodet mot meg, og forteller meg at jeg må være mye bedre. At jeg ikke kan være så dårlig, og at det burde være mulig å pushe seg selv enda litt mer. Det er rett og slett en skadelig tanke som jeg har i mitt eget hode, og som jeg må forsøke å bli kvitt over tid. Jeg føler på en måte at lysten til å motbevise alt det vonde fra barndommen, overstyrer den sunne fornuften.

For jeg hatet all av fysisk aktivitet i min oppvekst. Gymtimene var et sant mareritt i absolutt alle år, og det har vært mye angst knyttet til fysisk aktivitet. Nå har jeg som voksen fått bedre kontroll over vekt og kropp. Og jeg har noen ganger fått kjenne på den ultimate mestringsfølelsen som  fysisk aktivitet kan gi. Og så slutter tankekjøret mitt når jeg er i fysisk aktivitet. Det er så befriende og deilig. Jeg vet at det er mye av årsaken til at jeg nå kjenner på sorg over å ikke kunne presse meg hardt nok.

Kroppen min er skadet, og jeg er nødt til å ta vare på det som er igjen. Fysisk sett så har jeg tatt mange steg, og jeg er på vei mot en sunnere hverdag. Det vil selvsagt hjelpe meg gjennom hverdagen, og gjøre meg sterkere både fysisk og psykisk. Nå ligger utfordringen i å skynde meg langsomt. Være glad for all den fysiske aktiviteten kroppen faktisk tåler. Jobbe med kroppen, og ikke mot den. Heldigvis har jeg fått god kjemi med fysioterapeuten.  Og det kommer til å hjelpe meg i denne prosessen her.

Nå har jeg gjennomført første økten, og jeg er optimist. Det føles veldig godt at der er noen som ser meg, og som kjenner min kamp. Som ønsker å hjelpe meg gjennom disse stegene, og holde meg tilbake når det behøves. Tenk om jeg nå kan finne en ro med dette, og ikke hele tiden jage etter å være enda flinkere? Det er en lang vei å gå, men jeg har tatt de aller første stegene på riktig vei!

Klem fra Wenche

ET VERDIFULLT VENNSKAP!

 

God kveld!

Det er rart hvordan et nytt år gir oss blanke ark. Jeg merker at det gjør noe med meg, og min innstilling til hverdagen. Det er kjekt å kjenne på litt mer inspirasjon, og et ønske om å få en god struktur i livet mitt. Verden har jo ikke forandret seg så mye selv om året er nytt. Men jeg får en følelse av ny start, og kan sette en ny kurs. Dette året har jeg håndbremsen på, og skal ikke kaste meg ut i altfor mange prosjekter på en gang. Der har jeg brent meg ganske mange ganger, og vet at det sliter meg ut.

Jeg jobber med å finne den balansen som gir meg en fin hverdag. Klarer du å få det til? Eller har du litt mange baller i luften på en gang? Når jeg går tur sammen med min gode venninne Lena, så har vi gode samtaler om livet og hverdagen. Hun har så mange fine innspill, og vet hvordan jeg fungerer. Da kan man ha en ærlig dialog, og jobbe seg gjennom de utfordringene som er tilstede i mitt liv. Nå er det viktig at jeg holder meg selv litt mer i ro, og Lena gir meg ærlige tilbakemeldinger.

I Furulunden kan man få seg en god treningsøkt, og løse mange hverdagslige utfordringer på samme tid. Når jeg går tur sammen med Lena, så blir det alltid god stemning og en fin stund. Vennskapet er så viktig, og jeg er så glad for at vi går inn i et nytt år med et solid vennskap. Man skal ikke undervurdere alt man lære av andre mennesker, og forstå hvordan man blir oppfattet av dem. Lena kan fortelle meg ting fra en annen synsvinkel, og det er så viktig for meg å lytte til.

Vi kan løse opp i små og store floker i livet. Ved å snakke sammen, så blir det ikke så tung og ensomt. Jeg er glad i en god prat, og en samtalepartner som jeg kan stole på. Nå er både jeg og Lena klare for å ta mange treningsturer sammen i året som kommer, og da skal vi jobbe oss gjennom året i lag. Det blir nok masse latter, noen tårer og en del ord som må deles. Tenk at så gode vennskap kan skapes i voksen alder, og jeg er så takknemlig for at våre veier krysset hverandre.

Jeg ønsker deg en strålende lørdagskveld, og håper vi ses her igjen i morgen!

Klem fra Wenche

HVORDAN SKAL JEG LØSE DETTE?

 

God kveld!

Jeg hadde egentlig laget klart om et innlegg om mine treningsrutiner i 2021, og hvordan jeg skulle komme i bedre form. Men etter en nedslående samtale med revmatologen i går, så må jeg revurdere hele opplegget mitt. Vel, jeg skal selvsagt bevege meg. Det er bare så dumt at kroppen min stritter i mot alt det jeg egentlig ønsker å gjennomføre. Jeg er takknemlig for at revmatologen virkelig tok seg god tid på avtalen, og jeg ble grundig undersøkt. Godt å kjenne at de tar pasienten på alvor.

Etter en samtale, så ble det ultralyd av begge knær og hendene mine. Dessverre viste det seg at der allerede er kommet forkalkninger i begge knær, pluss en del væske i venstre kne. Jeg skal heldigvis ta mr av venstre kne i neste uke. Jeg fikk streng beskjed om å redusere mine treningsturer betraktelig, og unngå alt av løping/hopping/rask gange. Da ble jeg ganske fortvilet, og vektnedgangen blir betraktelig vanskeligere å gjennomføre.

Da vi skulle se på fingrene mine, så var jeg veldig spent. Det viste seg at slitasjegikten i leddene var nokså likt som forrige gang, men at nervene/sener/muskler dessverre er betent på grunn av fibromyalgi. Og når man har den hissige typen av fibromyalgi, så vil man kjenne smerter i fingrene før selve skjelettet eskalerer i slitasje. Revmatologen forklarte at jeg derfor vil ha store smerter, og at hun ikke kunne få fjernet dem. Det eneste er smertelindring, og jeg må ta hensyn til dette i hverdagen min.

 

I tillegg så har jeg allerede slitasje i begge hofter, og kroppen ellers smertefull på grunn av fibromyalgien. Hvis du tar på meg på ryggen med en finger, så vil jeg ha vondt akkurat der i lang tid. Vanskelig å forklare, men jeg må fokusere på å ta det med ro. Dette er ganske trist for meg, og jeg vet at min fremtid kommer til å inneholde smerter. Jeg er heldigvis ikke den som gir opp, så jeg må finne meg en måte å balansere smerter og hverdag på. Alle ledd må holdes i bevegelse, så det er viktig å ikke bli for passiv.

Det er ikke rådelig med styrkeøvelser for meg nå, da musklene ikke klarer å restituere seg selv på vanlig måte. Jeg gjennomførte en forsiktig styrkeøkt i forrige uke, og var stappfull av smerter i 3 dager etterpå. Blodsirkulasjonen min er altfor dårlig, og dermed klarer ikke kroppen å ta seg sammen igjen. Godt å få en forklaring på dette, men likevel ganske så frustrerende. Nå skal jeg ta noen samtaler med min fastlege, og med min kostholdsveileder. Det er jo et ønske om vektnedgang, så vi må finne ut hvordan det kan løses nå.

Jeg velger å være åpen om mine utfordringer. Det er ikke for å klage, og jeg vet at der er mange som har det betydelig vanskeligere enn meg. Men jeg vil at dere skal vite hvorfor jeg ikke klarer å gjennomføre trening sånn som jeg ønsker. For jeg er ikke lat eller treig. Men blir stoppet av min egen kropp. Jeg burde egentlig tatt i mot rehabiliteringsopphold så snart som mulig, men det er umulig på grunn av våre behov her hjemme i familien.

Takk for all forståelse, og jeg håper at du blir med meg videre på reisen!

Klem fra Wenche

ENDELIG FORSVINNER KILOENE!

Foto: Wenche Egenes

 

God kveld!

Nå har jeg endelig begynt å legge merke til at der har forsvunnet noen kg hos meg. De siste ukene har uten tvil vært ganske så tøffe, men jeg må gjennom denne livsstilsendringen. Nye matvaner må få tid til å sette seg, og jeg må jo da også få dette til å bli en varig endring. Det går alltid litt tid før man merker resultater. Men nå kan jeg endelig si at vekten går nedover, og jeg kan merke det på kroppen. Herlig å kjenne at klærne blir romsligere, og at jeg føler meg lettere i kroppen min.

Det er ikke aktuelt for meg å dele nøyaktig antall kg som forsvinner underveis i denne prosessen her. Jeg ønsker å ha de tallene for meg selv, og dere får ikke følge meg gram for gram. Men jeg ønsker likevel på oppdatere dere litt underveis, og kanskje inspirere andre til å komme i gang med egne prosjekter. Nå er jeg svært heldig som får oppfølgning av både fastlege og kostholdsveileder. Og de passer godt på meg underveis. Noen ganger kan jeg trenge trøst og oppmuntring, mens noen ganger er det kjekt å dele de gode resultatene.

Foto : Wenche Egenes

 

I dag fikk jeg meg en frisk og god treningstur i Furulunden. Jeg gikk sammen med en god venninne, og fikk også tatt noen fine bilder. Måtte benytte oss av det fine været, etter mange dager med mørke skyer og regn. Det var så nydelig med sol, men utrolig kald vind som rev i oss underveis. Vi lot oss ikke stoppe av vinden, og gjennomførte 5 km treningstur. Praten går løst mellom oss to, så man merker ikke at turen blir såpass lang. Deilig å endelig komme seg ut på tur igjen!

Jeg er svært motivert for å fortsette med sunt kosthold og trening. Det er noe som jeg trenger, og som helsen min virkelig har godt av. Når man kjenner en fysisk fremgang, så økes motivasjonen betraktelig. Og jeg gleder meg til å få en enda lettere kropp. Jeg har ikke som mål å bli en sylfide. Men ønsker meg aller mest en bedre helse, og en kropp som kan fungere bedre i hverdagen. Det tror jeg vil skje, så lenge jeg klarer å holde meg på riktig spor.

Foto: Wenche Egenes

 

Tusen takk til alle dere som har sendt meg meldinger og kommentarer det siste døgnet. Det har vært så koselig å lese alt det fine som dere skriver til meg. Jeg tar det inn i hjertet mitt, og blir så glad og rørt. Å ha en så fin heiagjeng i ryggen, er ubeskrivelig viktig for meg. Så dere skal vite at jeg leser hvert ord, og det gjør hverdagen lettere!

Klem fra Wenche

KROPPEN KOLLAPSET!


God kveld!

Det er ikke alltid at hode og kropp vil det samme. Da jeg våknet i morges, så stresset hodet mitt allerede. To dager uten trening, så i dag må du bare komme deg opp. Ikke noen unnskyldninger, bare gjør det. Jeg merket at kroppen ikke var helt u slaget, så jeg avtalte med min mann at han kunne hente meg dersom jeg måtte gi meg.

Jeg kom meg avsted, og kjente fort at dette ville bli en hard tur. Det tok ikke mange minutter før den ene leggen fikk kramper. Og så ble kroppen bare helt tom for energi. Etter to km, måtte jeg rett og slett gi meg. Min kjære kom med bilen, og jeg gråt på veien hjem. Det er sinnsykt utfordrende å fikse alt som skjer nå.

Dere trenger ikke å synes synd på meg. Det er ikke derfor jeg forteller dette. Men livet med kroniske sykdommer er ikke lett. Og selv om jeg så gjerne ønsker å trene masse, så streiker kroppen rett som det er. Når jeg da i tillegg skal ha en solid vektnedgang, så blir jeg stresset. Ikke så god dag altså, men satser på at det blir bedre i morgen.

Klem fra Wenche

DE GODE SAMTALENE!

 

God kveld!

Jeg er glad i gode samtaler. Å kunne prate åpent og ærlig med mine nærmeste venner, betyr utrolig mye for meg. Og jeg merker at det virkelig får meg til å tenke over ting på en ny og annerledes måte. Hvis man våger å åpne seg opp, så kan man få god hjelp fra helt vanlige mennesker. For vi har alle en livserfaring, og den kan være verdifull for flere. I dag fikk jeg lov til å ha en fin og åpen samtale med en god venninne.  Og jeg sitter igjen med mange gode innspill.

Det er ganske naturlig for meg å ha åpenhet som et viktig element i vennskap. Og jeg føler meg heldig som har slike vennskap i livet mitt. De gangene man prater løst og ledig, så vil man kunne få masse positiv energi. Vi kombinerte praten med en god treningstur i Furulunden. Det var akkurat det som jeg trengte i formiddag, og jeg er så glad for at jeg valgte denne avtalen i dag.

 

Livet er ikke en dans på roser for noen av oss, og vi har alle våre utfordringer. Ved å dele dem, så kan man bære det litt sammen. Og jeg koser meg veldig i slike stunder ute i naturen. Nydelige omgivelser, og en skikkelig fin samtale. Kan man få en bedre treningsøkt enn det? Vi kom oss velberget gjennom 4 km, og i et godt tempo. Så vi har ikke bare tenkt på å prate, men også holdt et godt tempo underveis.

Jeg føler meg så privilegert, og så full av takknemlighet. Mine gleder i livet er mange, og vennskap er en av de aller største gledene akkurat nå. Ha en fin onsdagskveld, så snakkes vi senere i kveld!

Klem fra Wenche

SVETTET SOM EN GRIS!


God kveld!

Etter morgenens legetime, så hadde jeg behov for frisk luft og bevegelse. Da passet det så godt at en god kompis ville ha meg med på treningstur. Begge to trenger trening, så vi hjelper hverandre med å komme i gang. Men jeg må virkelig gå kjapt, da jeg har mye kortere bein enn han. Dobbel jobb for meg å holde følge i hans fart. I skikkelig høstvær, fikk vi en frisk tur.

Det endte med en skikkelig treningstur på 4,5 km. Jeg ble så glad for at mine nye sko var supergode å ha på beina. Da gikk turen så mye bedre. Vi fikk pratet ganske mye, selv om jeg noen ganger slet med pusten. Så herlig følelse å komme hjem etter en bra treningstur. Nydelige høstfarger i Furulunden nå, og det er så koselig. Deilig å komme seg i en varm dusj etterpå, og på med koseklær.

Ha en fin kveld, så håper jeg vi prates i morgen!

Klem fra Wenche

SUPER SERVICE, OG NYE SKO!

 

God kveld!

Jeg har blitt veldig opptatt av å ta vare på kroppen min. Og noe av det som virkelig er viktig å beskytte, er føttene mine. Med både urinsyregikt og fibromyalgi, så er føttene mine svært sårbare. Det skjer ofte at både ankler og føtter hovner opp, og da er det ekstra viktig å ha gode sko. Både når man beveger seg ute i hverdagen, men særskilt i forbindelse med trening.

Som mange av dere vet, så har jeg kommet i gang med trening på Sanden Treningssenter her i Mandal. Der deltar jeg på ulike gruppetreninger i løpet av uken, og trives godt med det. Men jeg merket fort at mine gamle innesko ikke gav meg særlig støtte eller demping. Og da bestemte jeg meg for å investere i skikkelige treningssko. Det koster en del penger, men helsen må ivaretas.

Det er kjekt å kunne handle lokalt, så jeg dro derfor ned på Sport 1 Mandal. Butikken ligger sentralt til i sentrum, og de åpner faktisk dørene allerede kl. 08.00 i hverdagene. Det passet meg perfekt, og jeg dro dit rett etter at ungene var levert på skolen om morgenen. Satset på at det da ville være rolig i butikken, sånn at jeg kunne få den hjelpen som jeg behøvde i forbindelse med mitt innkjøp.

Jeg ble møtt av en hyggelig selger, som brukte god tid på meg og mine utfordringer. Det resulterte i at jeg fikk kjøpt meg et par HOKA treningssko, til innebruk. De var superlette, men likevel med god demping. Jeg ble positivt overrasket da jeg prøvde dem på føttene mine. Det var ingen tvil om at jeg kunne merke stor forskjell fra de skoene jeg opprinnelig hadde på treningene. 

Nå har jeg testet skoene på trening, og jeg er så fornøyd. Vel verd pengene, og det er ikke ofte jeg bruker såpass mye penger på sko. Dette er ikke reklame, da jeg har betalt alt sammen selv. Men jeg liker å fremsnakke butikker som gir meg god service, og som ivaretar mine interesser når jeg er innom dem. Gleder meg veldig til å bruke mine nye treningssko, og bli enda sprekere samtidig som føttene mine trives!

Klem fra Wenche

KOM DEG UT!

God kveld!

Frisk luft kurerer mye gruff. Det har jeg erfart de to siste dagene. Å være ute på tur, gir meg ny energi. Det går fint å gå alene, men det er kjekt å gå tur sammen med noen også. I dag har jeg gjennomført en tur alene på morgenen. Og så har jeg gått tur sammen med en god venn i ettermiddag. Så deilig å bevege kroppen, og samtidig være sosial.

Akkurat nå så fokuserer jeg på bevegelse, og å holde blodsirkulasjonen godt i gang. Håper at magesmertene forsvinner helt snart, sånn at jeg er klar for gruppetreninger igjen. Satser st det blir bra til mandag. Å komme seg ut i den friske høstluften, er virkelig med på å gi meg gode dager. Kroppen min responderer fint, og jeg blir glad av det.

Ta på deg varme klær, og kom deg ut i frisk luft!  Det vil du ikke angre på. Jeg har endelig kommet i gang igjen, og det føles så godt.

Klem fra Wenche

HODET MÅTTE HA LUFT!

God kveld!

I dag har jeg vært skikkelig utladet, og samtidig så følsom. Hjertet ligger liksom utenpå kroppen min, og jeg føler meg sårbar. Men det er på en god måte. For gårsdagens opplevelse i platestudio, gav meg en verdifull bekreftelse. Jeg skjønte i morges at det ville være lurt å lufte seg litt. Magetrøbbelet mitt er fortsatt tilstede, så jeg har ikke vært på treningssenteret siden mandag.

Det var så deilig å gå en runde i Mandal sentrum, og det ble faktisk over 4 km. Jeg hadde musikk på ørene, og hørte på Odd Nordstoga sin nyeste plate. Elsker norsk musikk. Kald og sur vind gjorde meg ingenting. Herlig å kjenne det midt i fleisen. Lot noen tårer få trille nedover kinnene. Ikke fordi jeg var trist. Men kun fordi noen følelser måtte ut av systemet. Jeg kommer til å gå flere turer fremover. Det gjør godt.

Følelsene mine er trigget fordi jeg lever meg inn i tekstene på nytt. Forsøker å formidle de tingene som svirret inni meg da låtene ble skrevet. Det er sårt og vondt. Men også håp og kjærlighet. Jeg har fått kjenne det på kroppen, og innser jo at dette blir en sterk periode med innspilling. Nå skjønner jeg hva andre låtskrivere/artister har sagt. Og når dette er ferdig, så har jeg gått nok en runde i min egen terapi.

Takk til alle dere som sender meg gode ord, og som heier på meg i denne prosessen!

Klem fra Wenche