Farvel Juli 2017!

Så er allerede siste dagen i juli kommet. Denne måneden føler jeg har vært lang. Det ble en annerledes ferie for oss. Det ble kun 10 dager på campingen. Resten av ferien har vi vært her hjemme. Det har vært en ny erfaring for oss å feriere hjemme. Jeg merker på meg selv at det har vært både rart og utfordrende for meg personlig. Men vi har hatt fine dager sammen som familie. Min kjære ble dessverre syk, og hadde noen dager på sykehuset. Det var slett ikke planlagt, og det var noen vanskelige dager for oss. Jeg er glad for at han snart er helt frisk igjen nå.

Været har vært veldig skiftende, men jeg har jammen meg fått fin sommerfarge! Det har jeg fått mange kommentarer på. Jeg har utnyttet det fine været som har vært. Jeg gav blaffen, og solte meg i bikini. Og jammen meg kom jeg meg ut i vannet sammen med ungene. Vi hadde noen kjekke dager sammen med bading på Neset. Det var veldig kjekt å kunne være sammen med ungene, og bare kose meg i vannet. Så var vi innom Gokart banen, og de fikk kjent på hvordan det var å kjøre på bane.

Jeg hadde nok litt andre tanker og forhåpninger til juli 2017 enn det som ble virkeligheten. Men nok en gang så har ukene kommet og gått. Det har vært mange kjekke stunder sammen med familie og venner. Det er jeg veldig takknemlig for. Sommeren er på ingen måte over. Jeg gleder meg til fortsettelsen!

Vi blogges!

Utfordrende å være tenåringsmamma!

Jeg er mamma. Og jeg er egentlig en kontrollfrik. Da er det ganske utfordrende å være mamma til en tenåring. For jeg må la ham få ha en hverdag som vi begge kan leve godt med. Jeg er en skikkelig hønemor, og det er nok ganske irriterende i perioder. Men jeg innrømmer det glatt. Jeg har behov for kontroll. Det gjelder å finne gode løsninger som er til begges beste. Vi er heldigvis ganske gode på kommunikasjon, så vi klarer oss fint. Men jeg er så utrolig redd for at noe skal skje med ungene mine. Så jeg må virkelig jobbe med å la dem få leve selv.

Men jeg er mamma 24/7. Det er det aller viktigste i livet mitt. Det er noe som aldri tar slutt. Og jeg vet at begge guttene mine setter pris på å ha meg som mamma. For de vet at de er elsket. Og jeg er forsøker å fortelle dem hvorfor jeg setter grenser. De vet hvorfor vi voksne bestemmer slik som vi gjør. De er jo ikke enige i alt vi bestemmer, men stort sett så fungerer hverdagen veldig fint. Jeg er stolt over guttene mine, og jeg er spent på hva fremtiden vil gi av oppturer og nedturer.

Jeg gjør mitt beste, og det samme gjør min kjære mann. Vi er en familie som snakker sammen. Vi forsøker å løse alle utfordringer på best mulig måte. Det har ført oss fremover. Nå har vi en hverdag som fungerer ganske bra. Men vi jobber videre. Det må alle familier gjøre. Jeg er veldig glad i mine barn, og jeg er utrolig glad i dem. Så jeg tar i mot de utfordringene som kommer som mamma. Jeg finner alltid en måte å komme gjennom dem på. Det er veldig spennende å være mamma til disse to prinsene mine.

Jeg simpelthen elsker dem.

Vi blogges!

 

Glad for ny sveis!

Denne sommeren har jeg latt håret få begynne  gro ut. Jeg har hatt veldig kort frisyre i veldig mange år. Men jeg bestemte meg før sommerferien at jeg nå skulle starte prosessen med å få lengre hår og ny sveis. Allerede nå kan jeg si at jeg virkelig liker det. Jeg har jo langt igjen til å få til den sveisen som jeg egentlig skal ha. Men jeg liker allerede håret mitt slik som det er akkurat nå. Jeg hadde virkelig behov for å gjøre en endring. Jeg er i ferd med å finne en mer voksen stil både i klær og utseende. Det passer meg veldig fint, og jeg er veldig glad for at jeg trives med endringene som jeg har gjort. Jeg håper virkelig at det fortsetter slik, for da blir det gode tanker om eget utseende i tiden som kommer. Det er viktig å føle seg vel med seg selv.

Det er ganske rart hvordan man bare merker på seg selv at man er klar for å endre på noe som man har hatt i så mange år. Det er godt at jeg tørr å endre på stilen min nå. Jeg føler at jeg kan skimte en ny stil, og jeg liker det jeg ser. Det er godt å endelig føle seg mer selvsikker. Jeg håper at det vises. For jeg er så glad for tingene slik de er nå, og jeg tørr å poste bilder av meg selv i sosiale medier. Det har virkelig vært vanskelig for meg i mange år. Når jeg skal representere ulike organisasjoner, så er det viktig for meg å se bra ut, og bli tatt på alvor. Da måtte jeg ha en mer voksen stil, og det er på høy tid å komme dit.

Tusen takk for alle de fine kommentarene jeg har fått. Jeg kan aldri få takket dere nok. Det er svært viktig for meg at jeg får takket dere. Nå er dere med meg på en reise som vi ikke aner utfallet av. Livet er en spennende reise! Der skjer masse spennende hvis man bare tørr å henge med!

Vi blogges!

 

Jeg sliter litt!

Jeg er et rutine menneske. Jeg liker struktur. Jeg liker orden. Da finner jeg ro og trygghet. Så om sommeren sliter jeg faktisk litt i blant. For det blir jo ikke den samme rutinen som ellers i året. Verken for små eller store. Jeg vet at vi alle sammen trenger disse ukene med ferietid. Men jammen er de ganske utfordrende for slike mennesker som meg. Det er liksom ikke så enkelt å forholde seg til. For dagene inneholder liksom ikke så mye slik som de pleier å gjøre. Det er på en måte mange flere timer som skal fylles opp med innhold på egenhånd.

Ikke misforstå meg. Jeg har det godt nå i sommer. Ferie er viktig. Men det er utfordrende for meg. Jeg kjenner det på kroppen min. Jeg merker at den higer etter mer struktur og orden. Så jeg har snik innført litt rutiner i hjemme mitt allerede. Da går det liksom litt bedre med meg. Jeg har stort behov for å ha en viss struktur på tingene mine. Så jeg tror familien min har merket at jeg er litt små stresset på grunn av dette ferie livet. Det ble jo veldig annerledes enn det vi pleier. Vi er liksom ikke hjemme så mye i juli. Da pleier vi å være på campingen. Så dette ble en annerledes sommerferie.

Men jeg overlever! Det går bra. Jeg må bare få lufte disse tankene mine litt. Så skal jeg fylle dagene mine med innhold som roer sjelen min. Jeg skal bruke både kroppen og hodet. Da fungerer jeg best. Jeg er ikke så flink på å ha helt fri. Det må øves på. Sånn sett har denne sommeren vært meget lærerik. Jeg har hatt mange tanker inni hodet mitt, og noen flere brikker har kommet på plass. Noe har vært litt sårt, men stort sett så har jeg hatt fine dager sammen med familie og venner.

Men det er lov å innrømme at man sliter litt…

Vi blogges!

Sterkt å møte ungdommen!

Jeg møtte mange ungdommer her en kveld. Det var utrolig spennende å møte dem. Det var en gjeng med engasjerte og livlige ungdommer. De hadde masse latter og humor. Det var en uformell situasjon, og de var veldig ivrige. Det var helt tydelig at dette var ungdommer som virkelig var interessert i politikk, og de ville bli hørt. Jeg ble helt bergtatt over den gleden som de viste. Det var latter, store smil og impulsivitet. Og ja, jeg merket at jeg har jammen blitt veldig voksen. Det var der ingen tvil om i det hele tatt. Man merker liksom at årene har gått.

Jeg er veldig glad for at jeg fikk møte dem. For det fikk meg til å tenke over mange ting. Jeg er veldig glad for å se den impulsiviteten som råder hos dem. Det var plass til alle slags mennesker. Her var det ungdommer med hver sin stil og integritet. Her hadde alle sammen en plass. Jeg ble rørt over å se den varmen som var mellom dem. Jeg kjente på en stor glede ved å se hvordan de tok vare på hverandre. dersom noen hadde behov for en klem, så fikk de den uten problem. Jeg håper inderlig at de fortsetter å være slik. Så lekne og glade!

Det ble en flott stund sammen med dem. Jeg gikk derfra med et stort smil om munnen, og veldig takknemlig for å ha møtt alle sammen. Jeg håper jeg møter dem igjen ved en senere anledning. For dette var veldig inspirerende for min egen del. Jeg håper at ungdommer hjelper hverandre til å bli trygge på seg selv og egne meninger. Jeg tror nok at noen av dem vil jeg se igjen senere! Takk for at jeg fikk møte dere!

Vi blogges!

Jeg trenger ULL!!

Når sommeren er over, så må jeg være forberedt. For i fjor høst og vinter gikk jeg med indre frost nesten hver eneste dag. Jeg slet med å få varmen i kroppen min. Og jeg har funnet ut at jeg er nødt til å kle meg i ull. Helst fra topp til tå. For jeg orker ikke å fryse slik jeg gjorde forrige høst og vinter. Så jeg har tenkt over hva jeg kommer til å trenge. Det blir nok litt innkjøp som må gjøres, men det får bare være. Jeg er nødt til å finne en løsning på dette problemet. Jeg er allerede klar  på at jeg skal ha tynne ull klær innerst mot huden. Og heldigvis finnes der nydelige klær i ull. Jeg vet jeg kommer til å finne masse ull i min favoritt butikk, og første cardigan i ull er allerede kjøpt inn i høstens farge.

Når man fryser, så klarer man ikke å slappe av i kroppen. Dermed blir kroppen enda mer stram og anspent. Det er ikke noe jeg trenger mer av. Min kropp er allerede veldig anspent, og sår. Så jeg må ta godt vare på den fremover. Jeg lærte masse om revmatismen det siste året. For det gikk opp for meg hvor viktig det er å holde varmen, og passe godt på kroppen sin. Jeg merker allerede nå i sommer at jeg må være litt mer forsiktig med å gå uten strømper på føttene mine. Det skal ikke så mange skyene til før jeg blir veldig kald.

Så denne gangen skal jeg ligge i forkant! Nå skal jeg virkelig ha fokus på å ta vare på meg selv. Jeg vil være så frisk og bevegelig som overhodet mulig til tross for mine sykdommer. Da må jeg jammen meg passe godt på meg selv. Det er helt sikkert. Jeg vet at det kommer til å bli vonde perioder, så da skal jeg gjøre mitt ytterste for å være godt forberedt. Så da planlegger jeg høsten allerede nå i juli…..

Vi blogges!

Jeg må prioritere meg selv!

Jeg trenger tid til meg selv. Jeg trenger tid til trening og terapi. Jeg er nødt til å kunne gi meg selv tid. Så derfor har jeg innvilget meg selv tid. Hver ukedag fra 8-10 er min tid. Da setter jeg ikke opp noen avtaler. Da er det tid for trening. Da skal jeg få unnagjort den fysiske aktiviteten som behøves min hverdag. Jeg var ganske flink til å sette av denne tiden hele skoleåret i fjor. Når ungene dro på skolen, så hadde jeg de to første timene til min egen tid. Men trening ble det jo lite av utpå våren.

Men nå skal jeg i gang med samme regime når det blir høst og skolestart. For jeg trenger virkelig å ta vare på meg selv. Jeg kan ikke alltid tenke på alle andre. Jeg klarer ikke å bidra på en god måte dersom jeg blåser i mine egne behov. Jeg vil være en god ektefelle og mamma. Jeg vil være engasjert. Da må jeg ha energi og bevegelighet. Med min revmatiske kropp, så er trening helt avgjørende for egen helse.

Noen ganger føler jeg det blir for egoistisk. Men jeg er faktisk hjemmeværende fordi min helse ikke er god. Og da må jeg gjøre det som jeg kan for å ha en så god hverdag som overhodet mulig. Jeg har så mange diagnoser. Det er heftig. Men jeg skal komme meg gjennom livet på en god måte likevel. Men jeg må lære at jeg må prioritere meg selv. Det er helt og holdent det som gir meg mulighet til å være aktiv.

Takk og lov at min kjære mann mener dette er helt riktig! Da gir han meg et push i riktig retning! Jeg er heldigvis mer motivert nå enn på veldig lenge! Dette skal bli en bra sommer og høst!

Vi blogges!

Når ordene må komme ut…

Noen dager kjenner jeg at mange ord må ut av systemet mitt. Det bare trykker på innvending, og jeg må finne veien til pc eller nettbrett. Da er det å sette seg godt til rette, og bare la ordene få komme ut. Jeg vet ikke hvordan alle innleggene mine blir til. Men de formes på en eller annen måte inni hodet mitt, og så vil det bare komme ut. Jeg kan ikke alltid forklare det. Men noen dager kan jeg skrive veldig mange innlegg. Mens andre dager skriver jeg ikke et eneste ord. Da kan det være helt tomt. Men jeg kjenner meg selv veldig godt etter hvert som tiden går. Det er lettere nå å føle på seg selv av det er på tide å skrive, og at det kommer til å hjelpe meg.

Noen ganger må jeg bli kvitt tankene mine. De forsvinner liksom ut av hodet mitt når jeg skriver dem inn i et innlegg på bloggen min. Jeg slipper ordene fri. Og jeg kan ofte være klar til å sove etterpå. Jeg trenger å tømme hodet mitt. For der kan det være ganske så kaotisk i perioder. Noen ganger blir jeg så inderlig lei av alt som foregår. Da forsøker jeg å skrive det vekk. Få bort det verste trykket. Det pleier å hjelpe meg videre i livet mitt. For jeg har nemlig lært at det er viktig å la ting få komme ut av kroppen min. Ikke ruge på alle de vonde følelsene.

Jeg har skrevet vel 1350 innlegg. Hvert eneste ord er mitt. Jeg har aldri latt noen andre mennesker få slippe til på min blogg, og det kommer heller ikke til å skje noen gang. Bloggen er min kanal. Det er mitt verktøy. Jeg trenger bloggen min. Jeg er stolt over den. For den er på mange måter en stor del av meg.

Vi blogges!

Takk for all støtte!

Jeg må si at dere er fantastiske mot meg! Jeg får så mange oppmuntringer på Facebook og privat. Det er utrolig kjekt for meg. Jeg blir veldig glad når jeg ser at dere engasjerer dere i bloggen min, og livet mitt. Jeg er helt ærlig når jeg sier at det varmer hjertet mitt veldig masse. Jeg har fått mye ros for utseende og stil. Jeg er takknemlig for hver kommentar som har kommet til meg de siste ukene. Og jeg er glad for at dere støtter meg i min kamp for åpenhet rundt vår psykiske helse!

Noen kimser av at det er viktig med sosiale medier. Jeg forstår deres poeng. Man skal like virkeligheten best. Men jeg er samtidig veldig glad for den dialogen som det er mulig å ha via sosiale medier. Og ja, jeg blir glad når noen liker bildet eller innlegget mitt. Det betyr mye for meg at noen tar seg tid til å kommentere. Jeg blir glad for gode ord, og saklige tilbakemeldinger. Det er faktisk viktig for meg.

Denne takken kommer fra hjertet mitt. Jeg har virkelig forsøkt å legge vekk vonde tanker og minner i sommer. Jeg har forsøkt å slappe av. Være meg selv. Kose meg. Sminke meg og pynte meg litt. Dulle litt med eget utseende. Føle meg vel. Og da varmer det hjertet mitt at dere legger merke til det. Og at dere velger å si det til meg. Tusen takk!

Vi blogges!

Si det med ord.no!

Mental Helse har et tilbud som jeg gjerne vil tipse dere om. Jeg vet nemlig at veldig mange mennesker synes det er bedre å skrive enn å prate om det som vanskelig. Derfor har Mental Helse en tjeneste som heter Sidetmedord.no! Der kan man skrive det som man tenker på, eller spørre om vanskelige spørsmål innenfor psykisk helse. Og du får svar. Du trenger ikke snakke ¨på telefonen med et annet menneske. Bare skrive ned det du trenger å få ut.

Det er mange mennesker som benytter seg av dette tilbudet, og det er viktig å spre informasjon om at det finnes! Jeg er veldig glad for at der finnes ulike måter å få hjelp på. Det kan være vanskelig å ringe til noen. Jeg tror jeg ville foretrukket å skrive det. Da er det godt å vite at der sitter flotte mennesker, som leser og svarer deg. Di har muligheten til å få lettet hjertet ditt. Få ut det som tynger deg, og som gjør hverdagen vanskelig.

Mental Helse driver også Hjelpetelefonen  116 123. Man velger fritt hvilket hjelpemiddel som føles riktig for den enkelte. Jeg er glad for å kunne fortelle om disse tilbudene. For jeg vet at jeg ikke er den eneste som sliter med mentale utfordringer i hverdagen. Så jeg tipser dere gladelig om mulighetene som finnes. Vi trenger alle en hjelpende hånd i blant.

Vi blogges!