GAMLE SÅR BLØR FORTSATT!

 

God kveld!

Når jeg ser meg selv i speilet, så jobber jeg effektivt med å elske meg selv. Hver eneste dag må jeg fortelle meg selv at jeg er verdifull, og at jeg er god nok. Det er fortsatt helt nødvendig for meg, og jobber beinhardt for å ha et mer stabilt selvbilde. Min kropp er ikke verre enn andres, men likevel føler jeg meg ofte både stor og stygg. Det er ikke sånn at gamle sår forsvinner helt. Nei, det er skorpe på dem. Men det skal lite til før de blør atter en gang.

Jeg har vært åpen om dette i ganske lang tid nå, og jeg skulle ønske at det nå var over. Men sånn er det ikke, og sånn kommer det heller ikke til å bli. For jeg kan ikke sluntre unna skadene som jeg har, og de må jeg forholde meg til resten av livet mitt. Noen dager suger det mer enn andre dager. Og jeg kan i perioder kjenne på både hat og bitterhet. Da må jeg ta tak i meg selv, og jobbe meg ut av det atter en gang.

Treningen hjelper meg til å tenke positivt om egen kropp. Jeg ser at der skjer fremgang, og at jeg klarer mer og mer. Plutselig klarer jeg å sitte litt på huk, og det har ikke skjedd på mange år. Det går fremover med bevegelighet, og blodsirkulasjonen øker. Ja, jeg er fortsatt ganske stor. Men jeg jobber med å gjøre kroppen min sterkere, og dermed blir den også litt lettere. Det kjennes godt inni hodet, og det gjør meg varm i hjertet.

Det er viktig at jeg nå tar en dag om gangen. Gjennomfører mine planer, og passer på meg selv. Setter egne rutiner først, og deretter kan jeg legge inn andre ting i programmet. Jeg har et stort ønske om å føle meg tryggere, sterkere, sunnere, blidere og med gode fremtidsutsikter. Når jeg har bestemt meg, så kommer det til å skje. Hver eneste gang jeg tar en treningsøkt, så blir livet lettere. Det er fantastisk motivasjon i akkurat det!

Ha en strålende mandagskveld, og kos deg masse! Vi snakkes her igjen i morgen tidlig.

Klem fra Wenche

JEG SKJEMMES OVER EGEN KROPP!

 

God kveld!

Når jeg ser meg selv i speilet i treningssalen, så hender det at jeg både vemmes og skjemmes litt. Hvorfor tenker jeg sånn om min egen kropp og utseende? Skal jeg aldri godta den jeg er, og være stolt over meg selv? Må jeg hele livet kjempe hardt for å bygge et solid selvbilde, og en god selvtillit? De sekundene hvor jeg tenker fæle ting om meg selv, gjør vondt langt inni sjelen. For jeg vet at det ikke stemmer, men likevel føler jeg meg stygg.

Vonde og negative tanker kommer gjerne når man er litt sliten, og man føler seg kanskje ikke helt på samme nivå som de andre. Da er det så viktig å jobbe med det mentale underveis, og faktisk si de riktige tingene til seg selv. Gi seg selv ros istedenfor ris. Ikke fokusere på de delene av kroppen som man misliker, men heller fokusere på det som man liker og er fornøyd med. For meg, så betyr det at jeg skal fokusere på rumpe og føtter, og være glad for at jeg fornøyd med den delen av kroppen min.

Jeg pleier å kalle magen min for katastrofeområdet. En del kilo for mye, pluss overheng etter at jeg gikk ned masse i vekt for noen år siden. Akkurat det området på kroppen, er sårt. Og jeg klarer ikke å se det på en positiv måte. Da kan jeg snakke meg selv nord og ned, og ikke være særlig snill mot meg selv. Men når jeg trener, så merker jeg at der skjer noe inni hodet mitt. Og jeg ønsker å bruke det på en god og fornuftig måte. Ja, jeg er litt stor her og der. Men jammen meg er jeg nokså fin likevel.

Vi må lære oss selv til å være rausere. Ikke ha et negativt fokus på kroppen vår. Jeg jobber masse med det, og håper inderlig at jeg kommer noen hakk videre. Med bra fokus på trening og kosthold, så vil merker jeg allerede at kroppen er i endring. Det skaper optimisme hos meg, og pusher meg videre. Kanskje kommer der en dag hvor jeg slutter å snakke stygt om magen min, og skrinlegger de fæle setningene som noen ganger kommer inni hodet mitt. Jeg er glad for at kroppen min takler de endringene som skjer nå, så da blir det nok bra til slutt!

100% EKSTROVERT!

 

God kveld!

I dag har vi lært masse om oss selv, og hvor forskjellige vi er som mennesker. Men uansett om vi er ekstrovert eller introvert, så har vi alle sammen positive egenskaper og kvalifikasjoner. Noen er høylytte, og tar mye plass (sånn som meg). Mens andre er mer stille og forsiktige. Det var kjekt å gjøre ulike øvelser, som fortalte oss mer om den vi egentlig er på innsiden også.

Jeg har blitt oppmerksom på en del ting om meg selv. Jeg trenger struktur, men er likevel litt fleksibel. Elsker kreativitet, ikke så sterk på analyser og tall. Og så har vi jobbet med å løse ulike problemstillinger i grupper. Da fikk man bli bedre kjent med litt flere i gjengen. Vi fikk servert deilig kyllingbryst til lunsj, og det smakte veldig godt. Er sliten etter en lang dag på kurs, men gleder meg til deilig middag og sosialt samvær nå i kveld.

Lærdommen fra i dag, er at man må se på ulikheter som en styrke. Lete etter hverandres sterke sider, og jobbe sammen mot målet. Det er ikke så dumt!

Klem fra Wenche

JEG ER REDD!

 

God kveld!

Når det blir mange endringer på en gang, så føles grunnmuren litt mindre stødig. Det er som at jeg plutselig ikke har full kontroll på hverdagen, og da kan jeg kjenne på mange følelser på en gang. Akkurat som at jeg ikke lenger føler meg helt sikker på ting, eller litt usikker på hvor langt kreftene mine egentlig holder. Da kan man egentlig bli ganske så usikker på seg selv i noen øyeblikk. Der er nok jeg akkurat nå. Og jeg må nok si at det plager meg litt.

Det er i sånne perioder man virkelig merker skjørheten i eget liv. Jeg har det egentlig veldig bra, men likevel så kverner hodet konstant. Tankekjøret er ekstra aktivert, og man bruker mye unødvendig energi på det. Der finnes verktøy som mildner dette, og jeg bruker dem etter beste evne. Likevel føler jeg meg på tynn is, og har så mye som jeg er nødt til å endre på. Trenger ikke ta alt på en uke, men jeg hopper jo alltid i det med hud og hår.

Det er ikke synd på meg, og mine utfordringer er små i forhold til mange andres der ute. Men jeg kjenner meg selv veldig godt, og forsøker alltid å finne årsaken til min usikkerhet. Frykten for å ikke “lykkes” med livsstilsendringen, er stor for min del. Men jeg kan ikke gjøre annet enn å følge legens og kostholdsveilederens råd. En dag om gangen. Ikke få dårlig samvittighet dersom livet setter meg litt ut. Ta noen endringer om gangen, og tillat deg litt kos i helgene.

Denne helgen blir utfordrende når det kommer til mat. Det blir to dager uten trening, og et annet kosthold enn det jeg har hjemme. Men jeg må bare gjøre det beste ut av det, og spise det jeg får servert. Ikke for mye, men likevel ha det litt koselig sammen med gode venner. Jeg sliter med å beholde roen, men skal puste litt mer med magen. Det pleier å hjelpe på det aller meste, og jeg tror det blir en fin helg med mye latter og gode samtaler.

Klem fra Wenche

DETTE GJØR MEG TAKKNEMLIG!

 

God kveld!

Det er viktig å minne seg selv på hva man er takknemlig for i hverdagen sin. Og jeg vet så inderlig godt, at man ikke alltid har hatt det like bra i livet. Jeg vet at det vonde gjør en sterk, selv om man ikke merker det der og da. Mine erfaringer er kanskje både såre og vonde, men det har samtidig gitt meg en livserfaring som jeg tar med meg. Og den former hvordan jeg tenker om ting her og nå. Det har gjort meg sterk , men samtidig svak. I dag har jeg det godt, og klarer å se tilbake med et litt annet blikk enn før.

Som veldig mange andre, så har jeg tatt et valg om å legge fortiden bak meg. Det har gitt meg flere muligheter, og nye dører åpner seg opp for meg. Jeg tar ikke noen ting for gitt, så jeg er ekstra glad når jeg opplever det. Når noen velger å være min venn, så varmes hjertet mitt veldig. Da kan jeg faktisk felle en tåre, kun av takknemlighet for det nye vennskapet. De som gir meg en sjanse, gjør meg glad og energisk. De er med på å gi meg mestringsmuligheter, og hjelper meg med å bygge ny selvtillit inni meg.

Vi lever i et samfunn hvor alt skjer veldig kjapt, og man får så mange valg hele tiden. Det kan være fort gjort å glemme vekk de følelsene som vi kjenner på underveis. Men for meg så blir bare følelsene sterkere og sterkere. Jeg blir så full av adrenalin i kroppen min, og ønsker å få gjort alt på en gang. Det er vanskelig for meg å sortere hva som bør skje først, og hva som kan vente. For få år siden, ville jeg aldri kunnet registrert at der fantes muligheter en gang. Nå må jeg velge hvilke steg som skal tas først.

Det vonde er bedre gjemt, men ikke helt glemt. Jo mer jeg får oppleve av positive ting, dess bedre får jeg det. Påfyll av mestring skaper personlig vekst. Jeg vil gjerne rette en stor takk til alle dere som hjelper meg videre i livet. Det gjelder både familie og venner, musikk kollegaer og oppdragsgivere. Alle dere som følger meg her på bloggen, og er innom mine sosiale kanaler.

Hver enkelt av dere gir meg nye opplevelser, og det er jeg takknemlig for. Når du leser innleggene mine, så vet jeg at min stemme betyr noe. At du sender meg noen gode ord, varmer hjertet mitt veldig. Takk til deg som ser meg, og som bruker litt av din tid på meg og mine ting.

Klem fra Wenche

NAKEN, MEN LIKEVEL STERK!

 

God kveld!

Jeg har publisert mange innlegg som har vært personlige, og som har inneholdt ganske utleverende innhold. Selvsagt har jeg hatt noen grenser, men føler likevel at jeg har sluppet dere ganske langt inn i mitt indre følelsesliv. Jeg angrer ikke på det, og det er viktig for meg å kunne fortsette med det her på bloggen min. Der vil jo være ganske mange innlegg fra hverdagen min generelt, men jeg ønsker fortsatt å dele mine ting med dere.

Der har vært ganske mange utfordringer de siste årene, og følelsene mine har fått kjørt seg ganske så heftig. For jeg har vært i dype daler, og hatt noen gode oppturer iblant. Jeg måtte snu opp ned på hele livet mitt, og det har ikke vært lett. Livskrisen min har endret meg som menneske, og jeg har kjent på sterke følelser. Masse sinne og frustrasjon. Bitterhet og avmakt. Vært fly forbanna i lange perioder. Men jeg har etter hvert klart å kjenne på glede og mestring.

Noen ganger kan jeg føle meg ganske så avkledd og naken. For jeg deler fra mitt innerste. Men så vet jeg at åpenhet hjelper. Det er da jeg klarer å ta brodden av det vonde. Når jeg slipper det frem i lyset, og så tar kontrollen over det. Det er mange ganger svært sårt og vanskelig. Men jeg har aldri gitt opp håpet om en bedre hverdag. Jeg vet at åpenheten har sin pris, og det må jeg ta så godt som jeg kan. Likevel føler jeg at bloggen har dratt meg gjennom dagene.

Hver eneste dag har jeg skrevet blogginnlegg. Tømt hodet mitt for tanker og følelser. Hatt en avtale med meg selv, og holdt aktiviteten oppe. Ikke blitt liggende i sengen, og bare gråte i mismot. Det har fristet mange ganger, men jeg har hatt oppgaver som må gjøres. Der er jeg svært streng mot meg selv, og det har reddet meg. Min stahet har holdt meg i live. Og en sterk kjærlighet til mine barn, og min kjære ektemann.

Nå varer ikke de vonde periodene så lenge, og jeg klarer å hente meg inn igjen ganske kjapt. Det kan fortsatt gjøre svært vondt. Men jeg har et annet utgangspunkt nå. Min hverdag er fylt opp med unger og mann, avtaler og aktiviteter. Jeg har nære vennskap som bygger meg sterkere. Der kommer kjærlighet til meg fra mange kanter, og jeg våger å ta i mot. Det er annerledes nå, og jeg er så glad for å få oppleve denne måten å leve på. Jeg ante ikke at den eksisterte. Men nå er jeg her, og det er befriende!

Klem fra Wenche

JEG RØPER MINE DRØMMER!

God morgen!

Hva drømmer jeg egentlig om? Hva er det som jeg aller mest ønsker skal skje? Våger jeg å dele drømmene mine med dere? Ja, jeg forteller dere de aller fleste. Som for eksempel at jeg drømmer om at musikken min en gang skal spilles på radio. Eller at jeg en gang i fremtiden har julekonserter igjen. Og så har jeg en drøm om en gang å reise avsted til utlandet på ferie med mine nærmeste.

Vi skal ikke være redd for drømmene våre. Nei, vi skal ha troen på at drømmer kan bli til virkelighet. Det er mulig å få mine egne låter på radio. Julekonsert er ikke umulig å få til i fremtiden. Og så fort pandemien er over, så reiser vi nok på ferie. Men frem til da, så må det jobbes hardt. Ta et steg videre hver dag, og jobbe seg sterkere. Mine drømmer har blitt omgjort til konkrete mål.

Å sette seg mål, har gjort noe med meg. Tatt vekk noen lag med sperrer, og dratt frem en ny versjon av meg selv. Det er spennende å våge nye ting. Og der flyttes grenser mentalt. Tiden vil vise hva som skjer. Kanskje noen av mine hemmelige drømmer plutselig blir virkelighet?

Klem fra Wenche

STERKERE ENN STYGGEN PÅ RYGGEN!

 

God kveld!

I morges da jeg skulle ordne meg, så kom der plutselig negative tanker snikende inn i hodet mitt. Hvorfor gidder du å pynte deg? Tror du virkelig at du ser bra ut? Ikke prøv engang å gjemme magen din! Jeg kunne kjenne hvordan magen knyttet seg, og jeg ble med ett veldig usikker. Skulle jeg bare droppe å sminke meg? Skulle jeg heller bare kle meg så ordinært som mulig i dag, og ikke ta på kjole? Ville jeg klare å føle meg vel?

Det var ikke en god opplevelse å sitte med alle disse tankene. Og heldigvis ble jeg sint. Sint på styggen på ryggen, og rasende på de elendige setningene som svirret inni hodet mitt. Jeg reiste meg opp, og gikk litt rundt i stuen. Og jeg begynte å si de setningene som på sikt vil nullstille hjernen min. Minne meg selv på at jeg er god nok, og fin nok. Stod foran speilet, og hadde en alvorsprat med meg selv. Så gikk jeg tilbake til sminkebordet, og pyntet meg ferdig.

Fant så frem en av mine favorittkjoler, og tok den på meg. Smykke rundt halsen, og ørepynt ble satt på. Det var viktig for meg å holde på den opprinnelige planen min. Å kjempe mot styggen på ryggen, er ikke lett. Men jeg har erfaring med det, og nå vinner jeg mer enn jeg taper. Det var ikke lett å være fornøyd med seg selv i dag. Men det gikk seg til, og dro hjemmefra med gode tanker inni meg. Slike seire er så viktig. Og jeg føler meg sterk. Sterkere enn styggen på ryggen!

Klem fra Wenche

JEG ER NÆRMERE MÅLET!

 

God kveld!

Jeg har mange ganger kjent på vanskelige følelser. Lurt på om jeg noen gang kom til å fikse hverdagen igjen på en god måte. Det var utfordrende tider, og jeg måtte lete dypt inni meg selv for å finne krefter. Men jeg gav aldri opp meg selv. Da jeg ble enig med NAV om å bli ufør, så var det med svært tungt hjerte. Derfor var jeg veldig klar på at jeg ville kjempe videre. Ikke gi opp meg selv, og bare bli sittende i en sofa hele dagen.

For meg så ble det ekstremt viktig å sette sine egne mål. Selv om jeg visste at noen folk ville le av meg, og ikke ta meg på alvor. Jeg er glad for at jeg var streng mot meg selv, og gav meg selv ganske så store utfordringer. Det har nemlig holdt meg aktiv, så godt som det lar seg gjøre. Heftige smeller har kommet underveis, men jeg har lært masse. Nå er jeg i ferd med se fremgang, og målene er ikke så langt utenfor rekkevidde lenger.

Ja, der er fortsatt mennesker som ler av meg. Men det er desto flere som faktisk heier på meg. Jeg blir så motivert og glad når der kommer inn flotte meldinger til meg i min innboks. Dere er med på å gjøre meg sterk, og viser meg at det jeg gjør faktisk blir lagt merke til der ute. Da finner jeg nye krefter, og nytt pågangsmot. Selv om man noen ganger kan tvile litt, så er det viktig å ikke gi opp seg selv eller drømmene sine. Man kan gå nye veier, og man kan oppnå spennende ting. Men der må gjøres en innsats.

Alle som er uføre, har hver sin historie og bakgrunn. Der finnes ingen fasit på hvordan man skal få en fin hverdag. Men jeg heier på oss alle sammen, og har et ønske om at vi alle skal ha god livskvalitet. Da vil vi ha det bedre med oss selv, og det vil smitte over på de som er rundt oss. Livet slutter ikke selv om man blir ufør. Det må bare leves på en annen måte, og med andre kort på hånden. Der finnes fortsatt vinnersjanser. Og da føles det ekstra deilig å vinne noen kamper underveis!

Klem fra Wenche

JEG ER IKKE STYGG!

 

God kveld!

Jeg har i alle år fått bemerkninger om mitt utseende og kropp. Mobbingen var nådeløs, og jeg har alltid visst at kroppen min ikke var god nok. I voksen alder så har jeg tatt ett oppgjør med akkurat det. For min kropp er ikke verken feit eller stygg. Den er frodig, har former og litt ekstra kilo. Selv om man er litt stor, så forsvinner ikke det vakre for det om. Det handler om hvordan man tenker om kropp. Både sin egen, og andres. For er det noe som vi legger merke til ,så er det nok utseendet.

Min kropp skal behandles bra, og det har jeg et ansvar for selv. Det handler om å gi den kjærlighet, og akseptere den akkurat sånn som den er. Jeg skulle gjerne vært lettere og mindre. Aller mest for helsens skyld. Før kunne jeg drømme om å være slank, og dermed vakker. Nå har jeg skjønt at det vakre ikke skal måles i verken kg eller cm. Jo mer jeg aksepterer meg selv, dess mer komfortabel blir jeg med kroppen min. Selvbildet bedres, og jeg får mer selvtillit.

Det har tatt meg lang tid å forstå at jeg ikke er stygg. Høres nok fælt ut for mange av dere, men det er sannheten. Når jeg nå endelig klarer å se meg selv med nye øyne, så ønsker jeg å hjelpe andre som sliter med kropp og selvbildet. Sammen kan vi nemlig hjelpe hverandre, ved å gi komplimenter fra hjertet. Fortelle hverandre hvor flotte vi er, og støtte hverandre i hverdagen. Kvinner kan virkelig hjelpe andre kvinner. Men vi må se oss selv med gode øyne.

Helgen skal nytes med god samvittighet. Jeg har hatt en fin uke, og klart å bevare den gode følelsen. Jeg ser på meg selv i speilet, og klarer å gi meg et smil. Ja, magen min er fortsatt litt for stor og puppene henger. Men jeg har en kropp som bærer meg gjennom hverdagen. Som er bare min, og som ønsker å gi meg nye opplevelser. Den kroppen vil jeg være venn med. Da blir nemlig livet så mye lysere, og jeg kan føle meg fin på en helt vanlig fredag ettermiddag.

Klem fra Wenche