ET VIKTIG VALG!

God kveld!

Å gi seg selv en nye sjanse, er så utrolig viktig. For man har så lett for å tenke at man ikke er god nok ,eller at det er sent å utrette noe spesielt i eget liv. Da jeg ble ufør for noen år siden, så følte jeg meg regelrett helt avskiltet. Akkurat som en bil som ikke kommer seg gjennom eu kontrollen. Og jeg har slitt så mye med den sorgfølelsen i de siste årene. Egentlig har jeg vel aldri klart å gå helt med på det heller, og har vært på konstant leting etter noe som kunne passe meg i min situasjon.

Heldigvis lever vi i 2021, og samfunnet kommer seg fremover. Nye jobbmuligheter skapes online, og der er nye måter å tenke business på. Det har skapt en sjanse for meg, og jeg valgte å ta action. Nå har jeg vært i gang med min egen network marketing business i to uker, og jeg har lært utrolig mye om både businessen og meg selv. Jeg jobber nå via sosiale medier, og det fungerer veldig fint for meg. Jeg kan jobbe når jeg ønsker det selv, og har ikke en sjef som forventer at jeg skal møte opp til faste tider.

Dere finner info om selve businessen min på mine sosiale medier, og jeg skal ikke ha det som et hovedpoeng her på bloggen min. Og jeg er så glad for at businessen drives på en måte som ikke inneholder pushing eller spam. Nå skal jeg bruke dagene til å sette meg enda mer inn i de mulighetene som faktisk finnes, og som jeg ønsker å benytte meg av. Jeg er jo så fornøyd med å kunne ha min egen business, og har kommet meg godt i gang med både facebook gruppe og egen nettbutikk.

De siste to ukene så har jeg gått fra å føle meg avskiltet, til å endelig føle meg godkjent og i god driv igjen. Det har gitt meg en lykkefølelse, og jeg føler meg utrolig lettet og glad. Endelig skjer der noe i livet mitt, som jeg virkelig har troen på. Og den kan hjelpe meg til å kunne realisere musikkdrømmen min også. Jeg skal oppdatere dere på veien videre, og så er det jo bare kjekt dersom dere blir med på mine sosiale medier også.

Ha en fin kveld, så snakkes vi nok snart igjen!

Klem fra Wenche

JEG KLARTE DET!

God kveld!

Da var det endelig litt tid for meg til å skrive litt her på bloggen min igjen. Det har vært en skikkelig travel periode, så jeg klarer ikke å prioritere bloggen så veldig høyt akkurat nå. Men jeg skal stikke innom her jevnt og trutt, så får vi bare se hva energien holder til. Jeg forsøker å finne en rytme som kroppen min tåler, og som gjør at jeg får gjennomført det som er høyest prioritert her hjemme. Denne helgen har vært innholdsrik, så jeg kjenner at kroppen min er litt sliten.

Men jeg fikk gjennomført foredraget mitt på søndag, og det ble en veldig fin opplevelse. Jeg fikk en veldig god respons hos publikum, og de var engasjerte underveis. Fikk også noen spørsmål underveis, som jeg følte det gikk fint å svare på. Er litt stolt over å ha holdt et foredrag på 45 minutter uten å ha et eneste notat foran meg. Jeg fortalte min historie, og min vei ut av den store krisen. Det var godt å kunne være helt rolig mens jeg holdt foredraget, og det gav meg en stor mestringsfølelse.

Nå håper jeg at det kan bli flere anledninger til å gjøre dette, og jeg merket at dette var noe som virkelig gav mersmak. Kjekt å kunne se at man har flere bein å stå på, og at kroppen min tåler en slik belastning. Så nå gir jeg meg selv et klapp på skulderen, og er fornøyd over egen innsats den siste tiden. Jeg klarer så mye mer enn jeg ante var mulig. Det gjør så godt!

Klem fra Wenche

SOSIALE MEDIER REDDER MEG!

God kveld!

Jeg er så glad for at bloggen nå er i gang igjen, og at det føles så riktig og fint. Min skriveglede har alltid vært tilstede, og jeg elsker å ha en plattform hvor jeg kan få utløp for det igjen. Det er deilig å ha en hverdag som fungerer ganske bra for tiden, og jeg kjenner på små gleder hver eneste dag. De dagene som er tunge, må jeg bare akseptere og komme meg gjennom på en god måte. Nå er jeg bedre på å bare innse realiteten, og ikke alltid kjempe i mot.

Det sparer jeg masse krefter på! Herlighet, så deilig det er å ha en mer avslappende holdning til sitt eget liv. Jeg er tryggere på meg selv, og må ikke måle min verdi i resultater eller tall. Jeg velger selv å holde meg i aktivitet på sosiale medier, og det gir meg hverdagslige aktiviteter som må gjennomføres. Det er verdifullt for meg, og en trivelig ting å holde på med. Ved å skape kreativt innhold, så bruker jeg hodet mitt til noe annet enn traumer og tungsinn.

Det er et bevisst valg for meg å dele hverdagen min på sosiale medier. Hver dag klarer jeg å motivere meg selv til å gjennomføre aktive handlinger. Frykten for å bli sittende passiv i mitt eget liv, er ikke lenger tilstede. For jeg klarer nemlig å skape min egen hverdag, og jobber meg gjennom dagene på min egen måte. Noen vil kanskje si at det er stusselig å måtte bruke så masse tid på sosiale medier. Men det legger jeg ikke så mye merke til lenger. Heldigvis er jeg selvgående på mange områder.

Ved å senke kravene til meg selv, så har sosiale medier igjen blitt et kjekt sted å være for meg. Og så vet jeg jo at min vei videre skal inneholde masse musikk og formidling. Tenk så mye kjekt jeg kan dele med dere i tiden som kommer. Håper du har lyst til å følge med på denne reisen!

Klem fra Wenche

NÅR KROPPEN TAR OVER……

God kveld!

Da er det blitt kveld igjen, og da er det jo på tide med et nytt innlegg her på bloggen min. I kveld har jeg lyst til å dele noe personlig med dere. For jeg synes at det er viktig å kunne snakke om ting som faktisk betyr noe i livet. Å vite sin egen verdi, betyr så mye for oss. Og det er helt nødvendig å sette egne grenser rundt seg selv. For man skal ikke bli behandlet dårlig av andre mennesker. Det har blitt ekstremt viktig for meg personlig. Når noen forsøker å være nedlatende mot meg, så reagerer jeg fort.

Det handler om hva jeg har opplevd i fortiden min, og hvilke grenser jeg har satt opp rundt meg selv i dag. Mennesker som ikke vil meg vel, skal heller ikke få lov til å være en del av min hverdag. Og jeg har min fulle rett til å velge disse grensene selv. Noen vil nok kalle meg hårsår, og at jeg ikke takler så mye kritikk. De vet ikke hvorfor jeg reagerer så sterkt, og kjenner ikke hele min historie. Og ja, jeg lar ikke trø på tærne lenger. Min reaksjon kommer kjapt, og kroppen forteller meg at dette er farlig for meg å være i nærheten av.

Å leve videre med traumer, er i perioder ganske så utfordrende. For plutselig kommer de frem i lyset, og tar over kontrollen i noen øyeblikk. De forteller deg at du bør bli redd eller urolig. Og at du nå er i en situasjon som du må bort fra fortest mulig. Jeg skjønner at mange mennesker ikke forstår dette. Så lenge man ikke har traumer selv, så er det utfordrende å sette seg inn i det. Men jeg velger å snakke om det, sånn at flere kan forstå hva traumer gjør med et menneske.

Jeg fungerer veldig bra på mange ting. Men så er det sånn at jeg sliter mer i noen situasjoner. Når et menneske snakker nedlatende til meg, så forsvinner jeg hen i gamle mønster hvor det var vanlig å oppleve daglig. Og så reagerer samtidig kroppen min med å be meg om å kjempe eller flykte. Og i noen tilfeller så fryser jeg bare til. Kroppen min klarer ikke å håndtere det som skjer. Da er det viktig for meg at de rundt meg vet hva som skjer. Og hvorfor det oppstår slike ting rundt meg.

Det er viktig å si at jeg ikke vil pakkes inn i bomull, og bli skjermet for alt vondt resten av livet. Jeg ønsker å leve et helt vanlig liv, og takle de utfordringene som dukker opp underveis. Men dere skal vite at jeg ikke alltid har mulighet til å takle det. Og at jeg kjemper meg gjennom det hele tiden. For jeg vil leve. Og jeg vil leve godt.

Ha en fin kveld!

Klem fra Wenche

ALENE I VERDEN!

God kveld!

Det hender at jeg kan føle meg ganske så alene i verden. Når jeg noen ganger faller ned i gamle og destruktive mønster, så kan jeg føle meg ensom. Akkurat som at verden rundt meg bare svinner litt bort, og alt dreier seg om å jobbe seg gjennom tunge tanker. Det er godt å vite at det går lenger og lenger mellom hver gang jeg faller så dypt sammen. Og jeg har klart meg med de verktøyene som jeg har lært over tid. Kurs og terapi har vært til uvurderlig hjelp for min del, og jeg er glad for å ha tatt i mot den hjelpen underveis.

Jeg vet at der er mange som sliter med mentale utfordringer i sin hverdag. Og jeg vet også at altfor mange ikke får den hjelpen som de trenger. Noen ganger ønsker de ikke selv å ta i mot terapi. Men i altfor mange tilfeller, så er ventelistene så utrolig lange. Og har man ikke økonomi til å kunne gå privat, ja så kan det få fatale konsekvenser. Psykisk helse er så viktig, og det gjelder for mennesker i alle aldre. Både gamle og unge trenger masse hjelp.

Nå har jeg snakket åpent om min psykiske helse i noen år, og fortsatt oppleves det som tabu for en del mennesker. Jeg kan fortsatt få kritikk fordi min åpenhet trigger noe i folk. Kanskje er det litt vanskelig å knekke disse kodene i samfunnet vårt. For selv om både politikere og kjentfolk forsøker å spre åpenhet, så er det likevel sånn at det er skummelt for mange. Hva er det som skremmer folk? Hvorfor kan vi ikke få snakke om hvordan vi faktisk har det?

Vi har fortsatt en lang vei å gå, og jeg skal bidra med mitt i den jobben. For min åpenhet har gjort at jeg har blitt kvitt en god del av den skammen som jeg har kjent på. Og det er jo en seier for meg personlig. Noen ganger må man gjennom krevende perioder, før man kan se at livet faktisk blir bedre. Nå er jeg endelig der at jeg ser min egen fremgang, og er en sterkere utgave av meg selv. Da må jeg bruke min historie på en positiv måte i tiden som kommer, og ta nye steg underveis på ferden.

For jeg er jo ikke alene. Vi er mange. La oss hjelpe hverandre!

Klem fra Wenche

TØR DU SI DET HØYT?

God kveld!

Jeg er blant dem som har behov for å snakke om ting. Det er viktig å kunne være meg selv, og ha venner som klarer å takle meg og min historie. Og jeg kan godt høre på det de har å snakke om også. Vi trenger åpenhet i trygge rammer, og kunne snakke om ting som berører ens liv. For meg, så er det helt avgjørende i et vennskap. Den tilliten er så viktig, og jeg må vite at vi stoler på hverandre. Noen ganger går man på smeller, og velger feil i vennskap. Det gjør så vondt. Men jeg føler endelig at nå er ting på plass, og jeg har et solid nettverk.

Når man velger å dele fra sitt innerste, så blir man ekstra nære hverandre. Og da kjenner med denne personen litt ekstra godt. Jeg er veldig glad i mennesker som våger å dele. Som tør å si hvordan livet egentlig er her og nå. Da kan man få et realistisk bilde på deres liv, og ikke bare se på glansbildene. Selvsagt har vi alle sammen våre grenser på hva vi skal dele med hverandre, og jeg må absolutt ikke vite alt om vennene mine. Men en litt ekstra sårbarhet og åpenhet, er fint.

Vi er jo bare mennesker alle sammen, og alle har sine egne utfordringer. Hvorfor skal vi da bære på dette helt alene, og kanskje slite ekstra mye på grunn av det? Kan vi ikke heller snakke med noen som vi stoler på? Min reise har vært både trøblete og sår. Da er det ekstra viktig at jeg kan få være meg selv fullt og helt. Og jeg er så glad for den nærheten som jeg kjenner på i vennskapene mine. Takknemlig for at de har kommet inn i livet mitt, og ønsker å være en del av det.

La oss våge å være ærlige mot hverandre! Husk at du bestemmer grensene for din egen åpenhet, og det skal respekteres. Men husk at dersom man velger å snakke åpent, så er det ofte enklere for vennen din å gjøre det samme tilbake. Da kan dere ende opp med å virkelig hjelpe hverandre videre i hverdagen. Det er så verdifullt og flott!

Ha en fin kveld!

Klem fra Wenche

OPPGJØR MED MEG SELV!

God kveld!

Først av alt, så må jeg takke for alle de fine tilbakemeldingene på min nye hårsveis! Så godt å få slike fine ord i innboksen min. Jeg er strålende fornøyd selv, og det er jo tross alt det viktigste. Deilig å føle seg fin i hverdagen.

Det er flere årsaker til at jeg nå har det bra. Mange brikker er kommet på plass, og jeg har på mange måter tatt et oppgjør med meg selv. Hva er det jeg egentlig ønsker å få til? Hvordan skal jeg komme meg dit? Og hvorfor setter jeg sperrer i mitt eget hode? Å sette begrensninger på meg selv, har jeg nok gjort ubevisst hele livet. Det er akkurat som at der er en innebygd negativitet inni hodet mitt, og den forteller meg alt som jeg ikke kan få til å gjøre.

For en tid tilbake, så ble jeg skikkelig lei av denne indre demonen. Jeg ble så rasende, og ba ham ryke og reise. Der skal ikke være noen som ødelegger for meg nå, og jeg skal i hvert fall ikke gjøre det selv. Å si positive ting til seg selv hver eneste dag, holder denne demonen borte. Når jeg fokuserer på det som jeg mestrer, så slipper jeg ikke demonen til lenger. Jeg har mange kvaliteter, sånn som alle dere andre der ute. Og jeg har bestemt meg for å bruke dem på en positiv og kreativ måte.

Jeg måtte gi meg selv lov til å stråle. Sette meg selv fri, og bare være meg. Ikke være så engstelig for hva alle andre måtte tenke om meg, og heller fokusere på å slippe personligheten min fri. Kanskje kjenner du det igjen i det jeg snakker om her, eller så har du ikke hatt noe trøbbel med det. Mitt selvbilde har vært så ødelagt i veldig lang tid. Nå har jeg tatt tak i det over tid, og bygget meg opp igjen. Føler meg sterkere, og klar for å nyte hverdagen min.

Vi må ikke være så redde for å erkjenne de utfordringene som vi har. Jeg kunne ha latet som at alt dette bare var helt enkelt for meg. Men det er ikke sannheten. Jeg må jobbe hver eneste dag, og ha riktig fokus. Da klarer jeg å ha en så fin hverdag som nå, og da ser dere at jeg smiler bredt. For jeg har begynt å nyte disse dagene. Og det synes jeg at du også skal gjøre!

Klem fra Wenche

INGENTING ER UMULIG!

God kveld!

Jeg er fan av å ha drømmer. Å kunne ha noe som man virkelig lengter etter å oppleve, er for meg veldig positivt. En målsetting som ikke forsvinner, men som alltid følger en i livet. Noen drømmer forsvinner nemlig i dragsuget, og blir aldri en realitet. Jeg er heldig som fortsatt kan jage etter drømmen min, og har ikke mistet troen på det underveis. Hva som kommer ut av det til slutt, er det jo ingen som vet. Men jeg skal vite med meg selv at jeg virkelig har gitt meg selv den sjansen.

Man kjenner det i magen. Vet liksom hva og hvordan man ønsker at ting skal bli en gang. Min indre drivkraft har holdt meg i livet. Et sterkt ønske om å se barna mine vokse opp, og følge dem inn i voksenlivet. Få lov til å jobbe med egen musikk, og stå på scenen foran et publikum. Jeg er helt sikker på at denne drivkraften gir meg positiv energi, og et pågangsmot som ingen kan ta fra meg. Det er mange ting i livet mitt som har forsvunnet. Men sannheten er, at dette står spikret inni mitt hode og kropp.

Er du blant dem som våger å kjenne etter? Hva er det du egentlig ønsker å gjøre i livet ditt? Følger du magefølelsen, eller blir du kun drevet av den vanlige hverdagen og tidsklemma? Det er viktig å huske at du er sjefen i ditt eget liv. Ingen andre kan ta det første steget mot din drøm. Ingenting blir en virkelighet, dersom du fortsetter å sitte på gjerdet. Kanskje trenger du et dytt i baken? Skal du nå gå for det som du alltid har ønsket deg?

La oss gi oss selv noen år. Se hva som skjer, og hvordan vi ender til slutt. Jeg aner ikke om musikken min slår til hos dere. Men jeg er sikker på at noen der ute vil like det. Og da er det opp til meg å nå ut til akkurat dere. Drømmer er en fin ting. Og tenk så herlig det vil være, når man endelig kan få oppleve det i virkeligheten!

Ha en strålende kveld, så snakkes vi igjen snart!

Klem fra Wenche

JEG VIL VÆRE TØFF!

God kveld!

Så kjekt det er å skrive til dere! Takk for at akkurat du er her inne, og leser mine ord. Jeg har merket en endring i meg selv den siste tiden. Det handler om mange ting på en gang, som til sammen har gjort meg sterkere og tryggere. Jeg føler meg endelig i en posisjon, hvor jeg tillater meg å være meg selv. Danse når jeg vil. Synge det jeg har lyst til, og hvor som helst. Det er ikke så mange negative tanker når jeg ser meg selv i speilet. Faktisk så begynner jeg å like min egen kropp, og det er helt vanvittig å tenke på. At jeg skal kunne se meg selv uten klær, og tenke at dette ikke er så galt likevel. Dit trodde jeg aldri at jeg skulle komme, for å være helt ærlig.

Og jeg har et ønske om å være en tøffere versjon av meg selv. En dame som virkelig står frem, og våger å følge drømmene sine. Ikke for alle andre, men for min egen del. At jeg skal kunne være målbevisst, og si hva jeg ønsker meg. Når man sier det høyt, så blir jo alt så mye mer virkelig. Endringer kommer gradvis hos meg, og jeg skal skynde meg langsomt. Men hver eneste dag skal jeg ha fokus på det som er positivt, og som jeg allerede har i livet mitt. Noen dager blir det tøffere enn andre, men jeg skal likevel våge å ta nye steg i riktig retning. Det er nemlig mulig å oppnå de aller fleste drømmene man har.

Det føles helt riktig for meg å gå videre nå. Legge flere ting bak meg, og se fremover. De dagene hvor det butter i mot, skal jeg bruke de verktøyene som jeg har. Og nå begynner jeg snart på et nytt kurs, og det blir spennende. Jeg skal være med i et kurs som heter  tilbake til nåtiden. Det er i regi av kommunens psykisk helse. Er så takknemlig for at jeg fikk en av de få plassene der, og kan skaffe meg mange verktøy til hverdagsbruk. Brikkene er i ferd med å komme på plass, og jeg elsker det! Man må aldri gi opp seg selv! Nye dører åpnes, og livet går videre. Jeg er klar til å leve livet fullt og helt!

Klem fra Wenche

FALSK KATASTROFE!

God kveld!

Før ferien så fikk jeg en hjemmelekse av min terapeut. For hun hadde kartlagt meg godt i de samtalene som vi hadde hatt det siste halve året. Det har på ingen måte vært et enkelt prosjekt å starte opp i terapi igjen. Men det var nødvendig. Min oppgave i sommer, har vært å kjenne igjen hver gang jeg tenker katastrofe tanker. Og så skulle jeg akseptere dem, og la dem gå. Helst så kjapt som mulig, uten å tvile. Da hun sa det til meg, så tenkte jeg at det blir sikkert ikke noe som tar mye av min sommer. Så enkelt, tenkte jeg. Men jammen meg har denne sommeren vist meg en sannhet om meg selv.

Flere ganger daglig tar jeg nemlig meg selv i å tenke katastrofe tanker. Og de aller fleste kommer helt uten rimelig grunn. Hjernen min overtenker alle situasjoner som jeg kommer i, og jeg leter etter triggere. En ubevisst handling som skaper så mye trøbbel for psyken min. Jeg har tatt i bruk gode verktøy, og gjennom sommeren så har jeg blitt kjappere på å gjenkjenne dem. Snakke meg selv til sans og samling, og sende tankene av sted igjen. Og jeg har fått kjenne på den gode frihetsfølelsen når angsten forsvinner. Ukene har gått, og jeg har klart meg gjennom sommeren med kun 1 panikkangstanfall. Bank, bank…håper det varer!

Jeg har fylt opp hjertet mitt med positive opplevelser. Vært sosial sammen med venner, og underholdt gjester med min stemme. Gått utenfor komfortsonen, og bydd på meg selv. Mye på grunn av en større ro inni meg, og et større spillerom innenfor trygghetsvinduet mitt. Når jeg har fått bort katastrofetankene, så har pulsen landet. Skuldrene har vært senket ned, og jeg har sluppet latteren min fri. En aldeles herlig og befriende følelse av lykke. Selvsagt er ikke alle dager like lette å komme seg gjennom. Men sånn er livet for oss alle sammen. Denne sommeren har jeg våget å være meg. Og det skal jeg fortsette med.

Denne uken starter jeg opp igjen med terapi. Jeg kan helt ærlig si at det ser jeg frem til. For jeg lærer så mye mer om meg selv, og er mye mer åpen for å erkjenne mine svake punkter. Sårene mine er i ferd med å gro. Noen ganger faller skorpene litt av, og jeg blør litt en liten stund. Så klarer jeg å stoppe det, og la livet gå videre. Livet er en spennende reise, selv om den er humpete og svingete.

Ta vare på deg selv!

Klem fra Wenche