Jeg var så urolig hele dagen!

Det er lenge siden jeg har kjent på en sånn uro i hele kroppen. Men mandag denne uken skjedde det igjen, og det tok en stund før jeg skjønte hva som skjedde med meg. For angsten kom jammen meg snikende, og tok i fra meg en hel dag. Det var like vondt som det alltid er, og jeg hater de dagene så intenst. Men hva skal jeg gjøre? Det virker jo som om alt egentlig er ganske bra, så kommer den tilbake uansett. Det liker jeg ikke, og det stresser meg litt.

Jeg var så stresset, urolig og ganske sint hele dagen. Først da kvelden nærmet seg, så skjønte jeg at det var angst. Og da fikk jeg tatt grep om situasjonen. Det endte med at jeg tok en treningsøkt her hjemme i stuen. Den varte ikke lenger enn 25 minutter, men jammen klarte jeg å ta brodden av angsten. Etter trening og dusj følte jeg meg endelig bedre, og jeg fikk faktisk sove godt om natten. Det viser meg at jeg må trene mer, og holde meg i aktivitet.

Angst er ikke noe å skjemmes over. Men jeg kjenner likevel på en slags flauhet over å erkjenne det. For jeg ønsker jo å være kvitt akkurat det problemet. Men sannheten er jo at jeg må leve med det, og akseptere at det dukker opp slike dager. For meg så er det fortsatt ganske vanskelig. Men jeg jobber meg gjennom det. Nå kjenner jeg at det skal bli godt å komme seg inn i vante rutiner igjen. For det trenger denne kroppen her. Nå er trening et av de viktigste oppgavene jeg har i min hverdag. Og det er jo egentlig bare bra!

Vi blogges!

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Jeg vil ikke fortelle deg hva jeg spiser!

Den siste tiden så har jeg fått en del henvendelser fra dere følgere. Og det setter jeg stor pris på. Mange kommer med gode innspill og ideer til nye innlegg og videoer. Men jeg har fått en del spørsmål om å dele matretter, oppskrifter og lignende på både blogg og Youtube. Det ønsker jeg ikke å dele på min blogg, og jeg skal forsøke å forklare dere hvorfor det er sånn.

Som de aller fleste av dere sikkert vet, så har jeg en spiseforstyrrelse. Det er innenfor diagnosen bulimi, men jeg kaster ikke opp. Jeg unngår å spise i lange perioder, eller overspiser. For meg så er mat vanskelig. Så enkelt, men likevel så komplisert. For jeg er ikke glad i å lage mat, og jeg blir stresset av å lage mat til mange mennesker. For mat trigger meg veldig, og det er mange små ting som blir veldig store.

Jeg ønsker ikke å fortelle til hele internett hva jeg spiser til middag, eller hva jeg unnet meg til kveldsmat i dag. For det påvirker min spiseforstyrrelse når jeg plutselig skal fortelle hele verden hvordan jeg spiser. Så der sier jeg rett og slett stopp! For jeg ønsker å være så stabil som mulig, og må luke bort stressende situasjoner for å holde matvanene mine i sjakk.

Det kan virke rart at jeg ikke vil dele dette. For jeg er jo veldig åpen om det aller meste. Men det er ikke så lenge siden jeg avslørte for psykologer og familie at jeg har slitt med dette siden jeg var liten jente. Det blir derfor veldig sårt å skulle gi alle sammen informasjon om hva jeg faktisk spiser. Jeg vet at dere som spurte etter oppskrifter vil meg vel, og ikke vet at dette er vanskelig for meg.

Jeg velger derfor å være åpen her på bloggen, og erkjenner at dette blir ikke å finne på min blogg. Matoppskrifter og matinspirasjon må dere finne hos andre Influencere. Jeg håper at dette blir respektert, og at dere ikke setter i gang med store diskusjoner rundt dette temaet. Uansett så er det slik jeg velger å gjøre det, og jeg satser på at dere forstår dette.

Vi blogges!

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Klarer jeg noen gang å glemme?

Det er mange episoder fra livet mitt som jeg ønsker å glemme. Rett og slett fordi det er så smertefullt å bære det med seg i hverdagen. Noen traumer har kroppen min allerede fortrengt. Men noen traumer husker jeg bruddstykker av. De kommer gjerne til meg om natten. Og de marerittene er ikke noe som jeg unner noen andre å ha. Da er jeg helt utslitt når jeg våkner om morgenen.

Å forsøke å leve et vanlig liv når man er traumatisert, kan i mange tilfeller være veldig krevende. For min del så går det heldigvis fremover nå, og jeg har gode perioder. Men jeg vet aldri når traumene aktiveres igjen, og angsten banker på igjen. Jeg har derfor vært veldig streng med meg selv, og gjort det som jeg hjelper meg. Da kan man lett bli beskyldt for å være altfor fokusert på seg selv. Men jeg må ha en beskyttelse rundt meg.

For jeg vet at det fort kan snu, og jeg kan få det svært vanskelig i en periode. Jeg har lært meg selv å kjenne på den harde måten. Men livet er virkelig i ferd med å bli bedre. Takket være den jobben som jeg har gjort sammen med terapi, familie og gode verktøy, så klarer jeg endelig mer. Det setter jeg så enormt pris på. Det er ikke sånn at jeg kommer til å bli helt frisk. Så da må man heller finne en hverdag som fungerer for meg.

Heldigvis så koser jeg meg veldig i jobben min. Den får meg opp hver morgen, og holder meg i aktivitet. Det er faktisk så viktig for meg, og jeg skriver med glede hver eneste dag. Noen ganger er jeg sliten, men puster jeg litt på sofaen. Det er deilig å vite at mange kjekke opplevelser venter på meg i fremtiden. Og jeg føler at det er vel fortjent. For det har ikke vært en enkel reise. Men den har gjort meg sterk!

Vi blogges!

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Jeg gidder ikke å bry meg lenger!

Jeg har blitt hardere i hodet den siste tiden. For jeg gidder rett og slett ikke å forholde meg til negativitet, og jeg bryr meg ikke lenger. De som ikke liker meg, får bare holde på med sitt. Det er mye bedre for meg å legge fokuset på alt det som er kjekt. For man velger faktisk dette helt selv. Dersom du blir trist av negative kommentarer, så velg å ikke lese dem. Det fungerer veldig bra for min del i dette sirkuset av en bloggverden.

Nå er jeg ikke så stresset lenger. I hvert fall ikke når det kommer til netthets. Og jeg tror at det er en viktig nøkkel for å kunne lykkes som influencer. Man må rett og slett gi blaffen i det som er negativt. Konstruktiv kritikk derimot, er noe som man kan lære masse av. For jeg er på ingen måte en perfekt influencer. Men jeg gjør så godt som jeg bare kan, og får tilbakemeldinger på at dere liker det.

Jeg har fått dritt mot meg i alle år. Og det gjør meg ganske herdet når det kommer til hets. Men jeg merker jo at det berører meg iblant. Så derfor flyttet jeg hele fokuset over på å skape et positivt innhold på mine kanaler, og kommunisere med følgerene mine. Det er jo så kjekt for meg å bli bedre kjent med dere også. Jeg synes at det er deilig å kunne ta slike avgjørelser, og bare gi blaffen i det som skrives om meg.

Husk at man alltid har et valg. Det handler om å være bevisst på hva man fyller hverdagen sin med. For meg så er det veldig viktig å skjerme meg fra alt som bryter meg ned. Det føles godt, og jeg vet at nå er det helt riktig for meg. Man kan ikke regne med å bli likt av alle. Så hvorfor skal man bruke opp energien på feil folk?

Vi blogges!

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Jeg har et viktig ansvar!

Den siste tiden har jeg kjent på mange følelser. For jeg merker at der skjer endringer, og at flere finner meg på internett. Det er veldig gøy, men jeg merker mer og mer at jeg har fått et stort ansvar. For det er rørende for meg å få videoer tilsendt fra unge kvinner som ser på videoene mine, og som sier at de lærer masse av meg. Da kjenner jeg det rører seg i hjerte og sjel. For jeg har en unik mulighet til å spre glede og positivitet til alle som ser eller leser.

Jeg kjenner at dette berører meg. Og jeg er ikke vant til å ha egne fans/følgere. Men jeg setter veldig stor pris på det. Det er bare så uvirkelig på et vis. Jeg blir så full av positiv energi når jeg mottar slike meldinger og videoer. Men så er det dette ansvaret da. Som en voksen influencer, så tar jeg det på alvor. For jeg vet selv hvordan jeg kan bli påvirket av andre rundt meg. Og jeg vil veldig gjerne være et godt forbilde for mine følgere.

For meg så er det viktig å kunne være meg selv. Det gjelder både i min hverdag, og i min jobb som influencer. Det er jo veldig kjekt å se at dere liker meg, og at dere selv sier at dere lærer noe av meg. For en fin tilbakemelding det er! Nå er det viktig for meg å fylle alle kanalene mine med et innhold som jeg kan stå inne for uansett. Det er noe som jeg alltid har vært streng på, og det fortsetter jeg med. Tenk så heldig jeg er som virkelig får oppleve denne reisen.

Så håper jeg at du har en fin opplevelse når du besøker mine kanaler! Jeg blir også veldig glad for å få tilbakemeldinger direkte fra dere. Alle meldinger blir lest og besvart så fort som mulig. Dette kommer til å bli så kjekt fremover, og jeg håper inderlig at du ønsker å være med på reisen!

Vi blogges!

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Endelig er ventetiden over!

Jeg har seriøst gledet meg til denne dagen i hele sommer! Endelig er det klart for musikk terapi igjen! Det er det aller kjekkeste jeg vet om ,og jeg håper inderlig at vi får kommet oss i gang igjen nå i formiddag. Det har vært ganske utfordrende for meg å være uten dette tilbudet i noen uker nå. Men jeg vet jo at det er bare sånn det er om sommeren. Ferie må man jo få lov til å ta!

Nå skal jeg kose meg med masse musikk i flere timer. Jeg gleder meg som et liten barn. Det er så moro å spille sammen med så mange andre. Og jeg får testet mange ulike sjangre innenfor musikken. For meg så betyr dette egentlig skremmende mye. Og jeg gleder meg virkelig til å utvikle meg enda mer innenfor musikken det neste året. I dag skal jeg også ta med meg mine nye sanger, og jeg gleder meg veldig til å se hva de syns. Jeg har nemlig nye tekster på gang, bare les her!

Dette kommer til å bli en veldig fin dag! Det er snart klart for vanlige rutiner igjen, og det gleder jeg meg til. For jeg trenger det, og ungene trenger det også. Sånn er jo hverdagen. Men jeg starter altså opp igjen i dag med musikken, og det kommer til å føles så magisk! Jeg håper at du også får en fin tirsdag, og at dagene behandler deg fint!

Vi blogges!

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Var dette en forsmak på det som kommer?

I løpet av bare de to siste ukene så har tallene steget markant, og jeg har så mye å være takknemlig for. Men jeg kjenner det i magen, bare les her. Er dette en liten forsmak på det som kommer senere? Kommer jeg til å nå målene mine? Og hvordan kommer jeg til å takle alt som ligger foran meg? Det har vært så rart å se utviklingen, og jeg våger å tro at det kommer til å fortsette.

Jeg merker at det er godt å være voksen i denne prosessen. For det er så mange ting som skjer, og man må holde tungen beint i munnen. Det handler om å være seg selv, og fortsette med den jobbingen som trengs. Men jeg kjenner også på et stort ansvar. For nå er det mange flere som blir kjent med meg, og som ønsker å vite hva jeg står for. Da må jeg være tydelig og trygg på mitt budskap.

Det er viktig for meg å la dere få komme under huden min. For jeg ønsker å være en annerledes blogger. En som deler ganske så raust av seg selv, men som bevarer det innerste helt privat. Jeg gleder meg veldig til å se hvordan dette utvikler seg i de neste månedene. For meg så er dette en stor mulighet til å gjøre en forskjell. Og jeg er klar for å la enda flere få ta del i min hverdag.

Vi blogges!

Forresten, skal du gifte deg i løpet av de neste årene, så bør du stikke innom denne flotte bloggen: BORDGLEDE!

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram.

Snapchat: wencheblogg

Når blir jeg god nok?

Noen ganger så driver flink pike problematikken meg nesten til vanvidd! For jeg pusher meg selv gang på gang videre uten stopp. Når skal jeg si til meg selv at dette er godt nok? For jeg vet jo at jeg jobber altfor hardt i lange perioder fordi jeg ikke tror noe annet enn det er godt nok. Sånt kan man virkelig bli frustrert av. Jeg kjører på gang etter gang. Akkurat som om styggen selv var etter meg.

I hele min karriere så har jeg vært sånn. Og alt bunner ned i den forbaskede mobbingen som var i barndommen. For der lærte jeg at jeg ikke var god nok. Og jeg lærte meg selv et mantra som er skikkelig skadelig i lengden. Jeg sa til meg selv at jeg var stygg, men at jeg aldri skulle være dum! Og dermed har jeg alltid jobbet som en gal, og gått på den ene smellen etter den andre. Det vil jeg ikke skal skjer enda en gang.

Jeg sier til alle andre at de er gode nok, og jeg mener det fra hjertet. Men hvorfor kan jeg ikke klare å si det til meg selv? Hvorfor lar jeg styggen på ryggen få overtaket gang på gang? Hva er det som svikter inni hodet mitt? For jeg vet jo veldig godt at dette er helt feil tankegang. Likevel så gir jeg jernet, for å være sikker på at det er godt nok. Og jeg vet at det kommer ikke til å forsvinne helt.

Det er positivt å ville prestere bra. Men jeg har en tendens til å alltid gjøre litt mer enn det som er forventet. I kurset jeg deltar på, så får vi beskjed om å blogge minst en gang daglig, og vi er ekstra gode dersom vi blogger to ganger daglig. Og hva velger jeg å gjøre da? Jo , jeg klemmer i vei med tre blogginnlegg hver eneste dag! For da vet jeg at jeg er i forkant, og at det kanskje er godt nok. Bare les her!

Når skal jeg da gi meg selv et klapp på skulderen, og si til meg selv at dette er mer enn godt nok? Det er virkelig noe som jeg må jobbe meg gjennom, og jeg vet ikke om det kommer til å endre seg noe særlig. Men jeg elsker å jobbe masse, og det holder meg i aktivitet. Så det hjelper meg jo også. Noen ganger skulle jeg bare ønsket at jeg kunne roet meg ned. For jeg er jo sliten iblant.

Vi blogges!

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg