En sterk kveld❤️

Jeg vet ikke hvordan jeg skal få forklare mine følelser akkurat her jeg ligger. Det nærmer seg midnatt, og jeg forsøker å lande. Adrenalinet har herjet med kroppen min i flere timer. Men det gjør ingenting! For jeg har hatt en sterk kveld . Jeg ligger her med en god følelse i kropp og sjel. For jeg fikk lov til å formidle fra hjertet mitt. Jeg fikk kjenne på masse varme fra publikum underveis . Det gjorde meg trygg. Jeg nådde frem.

Takk for alle flotte ord! Takk for de varme klemmene både før og etter min opptreden. Tusen takk for applaus og heiarop! Og stående applaus setter meg ut😜😁da kom tårene må jeg innrømme! For jeg gir av meg selv. Det koster krefter, men det er verd det. 

Jeg tror det blir lite søvn selv om jeg er veldig sliten . Men jeg er lettet og glad. Dette vil jeg holde på med fremover!

Jeg er klar!

Nå er det ikke lenge til jeg skal opptre! Derfor velger jeg å publisere dette innlegget litt tidligere enn jeg vanligvis gjør. Jeg er fortsatt rolig, men sommerfuglene er kommet i magen min! Jeg kjenner at dette betyr masse for min egen del. Jeg ønsker å mestre dette. For da er jeg trygg på at jeg kan fortsette med dette fremover. Jeg kommer til å gjøre mitt aller beste for at publikum skal få en fin musikk stund sammen med meg! Jeg vet at jeg er i gang med noe som hjertet mitt ønsker sterkt. Så følelsene må jeg forsøke å ha kontroll på. Det kommer nok til å bli en søvnløs natt etterpå når adrenalinet skal ut av kroppen min i kveld. Men det gjør ingenting. For meg er det verd det dersom det blir likt av de som lytter på meg.

Jeg gleder meg veldig, og føler meg veldig klar. Så derfor håper jeg at mange kommer for å høre på. Nå skal jeg finpusse litt på utseendet mitt, få på meg finklærne. Jeg har en god følelse i kroppen min i dag. Det er så deilig og spennende å få slike utfordringer som krever litt ekstra av meg. Jeg får muligheten til å pushe meg selv ut av komfortsonen. Jeg skal by på meg selv, og jeg skal være ærlig om livet mitt. Det krever sitt, men jeg vet at det er det som når frem til folk. Jeg snakker med hjertet, og jeg verner om det som må vernes om. Jeg har klare tanker om hva som er riktig å prate om. Dette er godt forberedt fra min side. Jeg drømmer om en fin stemning og varme i lokalet. 

Jeg håper at publikum kommer med et åpent sinn. Jeg håper at De ønsker å få noe til ettertanke. Jeg kommer til å sende ut mine tanker og følelser gjennom sang og musikk. Det pleier å treffe. Jeg håper inderlig at det skjer i kveld! Takk for at Dere heier på meg!

Vi blogges!

Det ytre gjenspeilet mitt indre!

Jeg har endret på mitt utseende. Jeg har sluttet å farge håret, og nå har jeg latt håret få begynne å gro. Jeg har endret stil. Rett og slett fordi jeg ville at mitt ytre skulle gjenspeile mitt indre. Jeg har nemlig brukt hårsveis og utseende til å lage litt uro. Jeg har opp gjennom årene hatt både hanekam og diverse hårsveiser. Jeg kjørte på med knall rød pannelugg i veldig mange år. Det var min protest mot alt her i verden. Jeg hadde behov for den tøffe fasaden. Masken som ingen kunne ta fra meg. Den herdet meg mot livet. Jeg virket tøff og rampete. Jeg var i en konstant krig med meg selv innvendig. Det var kaos. Det var uro som preget meg. Men jeg skulle være beinhard.

Jeg har ikke kaos rundt meg lenger. Jeg har en ro som jeg ikke har hatt før. Og jeg kjente på at en forandring måtte til. først kuttet jeg ut hårfargen. Det roet litt ned på utseendet. Men jeg merket nå for noen måneder siden at jeg ikke ville fortsette å se det samme i speilet hver morgen. Det minnet meg for masse om tidligere kamper. Nå føler jeg at jeg har roet meg ned noen hakk. Jeg vet ikke hva som blir min sveis. Om det blir halvlangt eller langt. Alt jeg vet at jeg er i endring. Og det føles veldig godt inni meg. Jeg er en ny Wenche på innsiden også. Det har tatt lang tid, og jeg er fortsatt på denne reisen. Men jeg er i ferd med å finne et menneske inni der som jeg liker. Jeg kjenner endelig på en kjærlighet til meg selv. 

Jeg endrer meg fordi jeg selv ønsker det. Det er ikke noe som andre bestemmer. Jeg trenger å finne meg selv, og jeg er på veldig god vei. Det er ikke en kopi av noen som helst. Det er meg. På ekte. Kun Wenche. Akkurat slik som jeg er!

Vi blogges!

Så er dagen kommet!

I dag er det en veldig spennende dag for meg! Jeg skal opptre i kveld i Elvesalen i Buen her i Mandal. Det har vært forberedt en hel stund nå, så jeg er veldig godt forberedt på det som skal skje i kveld. Jeg skal først høre på Stian Olsson som skal prate om musikk og psykiatri. Så skal jeg få sette meg ved flygelet. Jeg skal snakke litt om hvordan musikken er et viktig verktøy for min hverdag med en psykisk diagnose. Jeg gleder meg veldig til å komme i gang. Det er jo litt nerver, men det er en god følelse i kroppen min. Jeg gleder meg bare til å få komme i gang med opplegget mitt. Da kommer det nok til å gå fint. Snubler jeg litt underveis, så får jeg ta det med et smil.

Jeg vet at denne dagen kommer til å virke veldig lang. Men jeg skal gjøre positive ting, og være god mot meg selv. Jeg skal passe på at jeg får god tid til å forberede meg, og jeg skal ned og øve litt i ettermiddag. Få bli vant til flygelet, og stille inn lyd. Det kommer til å bli spennende og kjekt! Jeg vet om noen venninner som har lovet å komme, men håper der dukker opp en del mennesker for å høre på både Stian og meg. Vi har et stort ønske om å få fortelle publikum om musikkens muligheter. Jeg kan ikke tenke meg et liv uten musikken. Jeg trenger min daglige dose av musikk. Det hjelper meg til å regulere følelser som jobber inni meg. Jeg finner en egen ro når jeg lytter til musikk, eller spiller piano og synger.

Jeg gleder meg til kvelden! Dette blir en spennende dag! Jeg håper at timene flyr av sted i dag. Takk for at Dere heier på meg! Jeg trenger gode tanker i dag!

Vi blogges!

Denne høsten kommer til å fly avsted!

Her om dagen gikk jeg gjennom kalendere min fremover. For å si det slik så blir det nok å gjøre denne høsten. Og jeg vet at flere ting skal inn i kalendere underveis. Jeg er likevel ved godt mot. For høsten er fullspekket med kjekke og lærerike opplevelser for min del. Jeg skal få gjøre litt av hvert i tillegg til min jobb som mamma og ektefelle. Jeg er veldig glad for at jeg er flink til å organisere. For jeg har booket inn verdifull tid til trening og hvile mellom slagene. Jeg må passe på at jeg får nok energi og hvile. Da kommer jeg til å få en veldig fin høst. Både med familien og med mine verv! Jeg gleder meg veldig til disse månedene som kommer. Jeg er veldig spent på hvordan kropp og sjel reagerer.

Jeg vet at jeg er syk. Så derfor tar jeg de grepene som må tas for å kunne kombinere det med verv. Jeg er veldig klar over mine egne grenser. Det er viktig for meg å fungere på hjemmebane. Det kommer aller først. Så kan jeg disponere resten på verv og meg selv. Jeg kjenner en stor glede når jeg er engasjert. Derfor kommer jeg til å jobbe aktivt fremover. Jeg gleder meg til å møte mange mennesker, og lære mye nytt. Jeg håper at bloggen kan vise dere hvordan livet mitt er på godt og vondt. Jeg kommer til å involvere dere litt etter hvert som ting kommer frem. Jeg gleder meg til å fortelle det etter hvert.

Jeg skal passe på meg selv! Jeg vet flere av dere er bekymret for meg og mitt engasjement. Jeg kjenner kroppen min veldig godt nå. Jeg vet at jeg må ta hensyn. Så alt er vel gjennomtenkt fra min side. Jeg håper dere unner meg denne gleden over å få være en ressurs på min egen måte! 

Vi blogges!

I morgen skal jeg i ilden!

.I morgen skjer det noe veldig spennende for meg. Jeg skal opptre i Elvesalen. Jeg skal synge og spille piano. Jeg skal prate om hvordan musikken hjelper meg gjennom en hverdag med Post Traumatisk Stress Lidelse. Det blir sterkt og nært. Det blir ekte. Jeg kommer til å gi av meg selv. Jeg gleder meg, og jeg er veldig spent. Jeg gruer meg ikke. Det er jeg glad for. Det bekrefter for meg at det er riktig avgjørelse. Jeg føler meg klar til å opptre offentlig igjen. Jeg er utrolig spent på om der kommer folk for å høre på. Men jeg skal uansett gjøre mitt beste. Jeg kommer til å synge og prate fra hjertet. 

Det er spesielt for meg å komme i gang igjen. Jeg skal spille piano selv. Det er helt nytt for meg. Jeg er veldig glad for at jeg tørr. Det gir meg en frihet til å styre opplegget helt selv. Jeg skal i kveld legge siste finpussen på opplegget. Så er det en liten lydprøve i morgen før kvelden kommer. Jeg er nok ganske spent i morgen. Målet må være å få ro over pusten. Da kommer det til å gå fint med meg. Jeg er heldigvis optimist. Dette er noe jeg ønsker å holde på med fremover. Så det er viktig å få en god følelse denne gangen.

Jeg er en amatør. Men jeg elsker å formidle via sang og musikk. Tekstene i sangene betyr masse for meg. Jeg håper at det blir en fin stund. Jeg skal i hvert fall gjøre de forberedelsene som jeg kan. Så satser jeg på at tryggheten kommer snikende inni meg i løpet av kvelden! Arrangementet vårt starter kl 19.45. Jeg kommer på ca kl. 20.30! 

Blir veldig glad dersom DU kommer!

Vi blogges!

Jeg liker ikke slik vår verden har blitt!

Jeg kjenner på en oppgitthet og tristhet. Rett og slett fordi verden er blitt et sted som jeg ikke liker. Rundt om i verden skjer det terror hele tiden. Folk meies ned av kjøretøy overalt. Man er liksom ikke trygg noen plass lenger. Verden har blitt så uendelig mye farligere og uforutsigbar de siste årene. Jeg kjenner på en frykt for når vi blir rammet igjen her i vårt eget land. Jeg forsøker å leve så normalt som mulig. Men jeg er faktisk blitt litt mer engstelig. For uansett så gjør det inntrykk når man ser hvilken ondskap som finnes rundt om i verden.

Der blir så uendelig mange uskyldige ofre i denne grufulle spiralen av hendelser. Jeg blir sterkt berørt over bilder som publiseres. Det er ikke slik vi ønsker å ha det. Men vonde krefter har dessverre sine støttespillere, og vi må leve med denne usikkerheten. Jeg kjenner at det provoserer meg ganske heftig. For jeg liker ikke når vonde krefter tar i fra oss vår frihet. Vår rett til å gå i handlegater eller på restaurant uten å risikere livet vårt. Jeg blir matt når det enda en gang skjer  i Europa. Det kommer så fryktelig nærme oss. 

Noen ganger blir jeg faktisk redd. Jeg kjenner en frykt for ungene mine. Hvilken verden skal de vokse opp i. Hva skal de måtte oppleve? Jeg forsøker å lære dem respekt for eget og andres liv. Å forstå hva som er rett og hva som er så galt. Vi kan ikke gjøre annet enn å veilede dem. Beskytte, men samtidig ruste dem til et voksenliv i en vond verden. Mine tanker går til dem som har blitt rammet den siste tiden. Det smerter å tenke på alle dem som har mistet sine kjære rundt om i verden. 

Vi blogges!

Trening gjør meg KALD!!!

Når jeg skriver dette så er det midten av august. solen skinner utenfor, og folk er faktisk ute i shorts og t-skjorter. Barføtt i sandaler. De nyter litt etterlengtet sommer og sol. Men hva gjør jeg? Jo jeg sitter inne i lange bukser, og pakker meg inn i cardigan. gode varme sokker er tatt på. Og jammen fryser jeg som ei gammel kjerring her jeg sitter. Iskalde hender og føtter. Kjempedeilig!!! Og det som alltid skjer når jeg trener, er et faktum. Jeg sliter med frost og kulde i kroppen resten av denne dagen. Det er ganske så irriterende! Noen ganger blir jeg faktisk både oppgitt og frustrert over denne kroppen min…

Det er noe som ikke stemmer. Blodsirkulasjon er et stikkord her. Revmatismen gjør at kroppen trenger masse sirkulasjon. Og når jeg skal restituere denne kroppen her etter trening, så er det ikke nok blodsirkulasjon til at jeg får varme i kroppen min. Dermed må jeg forsøke å pakke meg inn i gode og varme klær, pluss at jeg må bevege meg litt. Jeg vet det er litt klagende dette innlegget her. Men altså, jeg liker ikke å fryse! Det må være lov å si høyt! Jeg er ikke akkurat den som lar meg stoppe, så jeg kommer til å fortsette med treningen uansett!

Jeg er heldigvis glad i tepper og hekling. Det blir en del kos under teppet når man blir så kald som dette. Og jeg stjeler litt varme fra gubben dersom han er hjemme! Ungene iler når jeg spør om de kan varme meg litt. De mener hendene er altfor kalde! Sånn går nå dagen!! Jeg får bare leve med det! 

Vi blogges!

Positivt stress er bare fint!

Når jeg skal gjennom en opptreden eller et viktig møte, så kjenner jeg på et press og et stress. Men det er et positivt stress, og et positivt press. Det er ikke farlig å kjenne på! Det er faktisk bare noe som gjør meg mer konsentrert og fokusert på oppgaven som jeg skal gjennomføre. Det gir meg et eget fokus, og en mental forberedelse som jeg faktisk elsker. Jeg blir veldig konsentrert, og jeg gir masse av meg selv for å gjennomføre den oppgaven som jeg har fått tildelt. Jeg merker meg at de dagene hvor jeg har slike oppgaver, de er de beste jeg har. For jeg elsker å presse meg selv litt utenfor komfortsonen. Samtidig som jeg må være litt forsiktig. Jeg kan jo ikke si ja til alt som kommer min vei.

Det handler om å fokuserer på de tingene som gir meg positiv energi! Jeg kan bli veldig utladet og trøtt etter disse dagene med avtaler. Men det er liksom ikke så farlig. Da hviler jeg meg heller litt ekstra de neste dagene. Jeg kjenner meg selv veldig godt nå. Jeg vet så mye mer om hva kroppen tåler av belastninger. Jeg fokuserer helt og holdent på å gjøre gode ting mot meg selv. Jeg ønsker utvikling, så derfor presser jeg meg litt iblant! Jeg vet at jeg alltid må ta hensyn til kropp og helse. Men jeg skal jammen meg få til mye likevel!

Man klarer masse hvis man bare vil! Jeg tenker at livet mitt skal bli veldig bra fremover. Jeg skal passe på kropp og sinn. Jeg skal ta vare på familien min. Men jeg skal også drive på med de tingene som hjertet mitt sier er riktig for meg. Jeg skal holde foredrag, synge og spille piano, være svært aktiv innenfor organisasjonsarbeid. Det vil gi meg mange nye venner og bekjente. Jeg vil utvikle mine personlige egenskaper.

Vi blogges!

Deilig å få oppdrag!

Det er utrolig hyggelig å se at WeLG Foredrag/mitt lille firma) blir kontaktet, og avtaler inngås! Jeg blir så utrolig takknemlig og glad fordi jeg blir vist en slik tillit. Det er veldig viktig for meg å komme i gang med dette prosjektet mitt. Jeg er fast bestemt på at jeg kommer til å lykkes, men jeg må være veldig tålmodig. Jobbe meg sakte fremover. Bli kjent med mennesker. få et navn innenfor denne bransjen. Det vil ta lang tid, og jeg har faktisk den tiden som jeg trenger! Jeg kan nemlig bygge meg opp sakte men sikkert! Jeg er veldig optimistisk for fremtiden min!

Det ser ut til at kombinasjonen med musikk og formidling har blitt godt mottatt. Det er veldig kjekt å se. Jeg tror nemlig at mange undervurderer den effekten som musikk har. Jeg føler at jeg får kombinert musikken og mine foredrag på en fin måte.  Det er veldig godt å endelig få noen oppdrag. Da blir jeg veldig glad, og jeg merker at det gjør meg veldig godt. Jeg er så glad for at jeg valgte å gjøre dette. Nå skal jeg bruke årene som kommer til å bli sterkere i meg selv, og finne min plass. Jeg håper Dere ser at det gjør meg veldig godt!

WeLG Foredrag er min lille baby. Det er et bittelite firma som knapt har fått gjort noe enda. Men jeg skal ikke gi opp drømmen min. Jeg skal bygge stein for stein i denne grunnmuren. Det skal bli en fin tid fremover. Jeg skal jobbe i mitt eget tempo. Jeg satser på at tålmodighet vil lønne seg etter hvert. Plutselig kan jeg få litt av hvert å gjøre. Jeg gleder meg! Dette gjør meg så GLAD!

Vi blogges!