Å gi seg selv en nye sjanse, er så utrolig viktig. For man har så lett for å tenke at man ikke er god nok ,eller at det er sent å utrette noe spesielt i eget liv. Da jeg ble ufør for noen år siden, så følte jeg meg regelrett helt avskiltet. Akkurat som en bil som ikke kommer seg gjennom eu kontrollen. Og jeg har slitt så mye med den sorgfølelsen i de siste årene. Egentlig har jeg vel aldri klart å gå helt med på det heller, og har vært på konstant leting etter noe som kunne passe meg i min situasjon.
Heldigvis lever vi i 2021, og samfunnet kommer seg fremover. Nye jobbmuligheter skapes online, og der er nye måter å tenke business på. Det har skapt en sjanse for meg, og jeg valgte å ta action. Nå har jeg vært i gang med min egen network marketing business i to uker, og jeg har lært utrolig mye om både businessen og meg selv. Jeg jobber nå via sosiale medier, og det fungerer veldig fint for meg. Jeg kan jobbe når jeg ønsker det selv, og har ikke en sjef som forventer at jeg skal møte opp til faste tider.
Dere finner info om selve businessen min på mine sosiale medier, og jeg skal ikke ha det som et hovedpoeng her på bloggen min. Og jeg er så glad for at businessen drives på en måte som ikke inneholder pushing eller spam. Nå skal jeg bruke dagene til å sette meg enda mer inn i de mulighetene som faktisk finnes, og som jeg ønsker å benytte meg av. Jeg er jo så fornøyd med å kunne ha min egen business, og har kommet meg godt i gang med både facebook gruppe og egen nettbutikk.
De siste to ukene så har jeg gått fra å føle meg avskiltet, til å endelig føle meg godkjent og i god driv igjen. Det har gitt meg en lykkefølelse, og jeg føler meg utrolig lettet og glad. Endelig skjer der noe i livet mitt, som jeg virkelig har troen på. Og den kan hjelpe meg til å kunne realisere musikkdrømmen min også. Jeg skal oppdatere dere på veien videre, og så er det jo bare kjekt dersom dere blir med på mine sosiale medier også.
Da var det endelig litt tid for meg til å skrive litt her på bloggen min igjen. Det har vært en skikkelig travel periode, så jeg klarer ikke å prioritere bloggen så veldig høyt akkurat nå. Men jeg skal stikke innom her jevnt og trutt, så får vi bare se hva energien holder til. Jeg forsøker å finne en rytme som kroppen min tåler, og som gjør at jeg får gjennomført det som er høyest prioritert her hjemme. Denne helgen har vært innholdsrik, så jeg kjenner at kroppen min er litt sliten.
Men jeg fikk gjennomført foredraget mitt på søndag, og det ble en veldig fin opplevelse. Jeg fikk en veldig god respons hos publikum, og de var engasjerte underveis. Fikk også noen spørsmål underveis, som jeg følte det gikk fint å svare på. Er litt stolt over å ha holdt et foredrag på 45 minutter uten å ha et eneste notat foran meg. Jeg fortalte min historie, og min vei ut av den store krisen. Det var godt å kunne være helt rolig mens jeg holdt foredraget, og det gav meg en stor mestringsfølelse.
Nå håper jeg at det kan bli flere anledninger til å gjøre dette, og jeg merket at dette var noe som virkelig gav mersmak. Kjekt å kunne se at man har flere bein å stå på, og at kroppen min tåler en slik belastning. Så nå gir jeg meg selv et klapp på skulderen, og er fornøyd over egen innsats den siste tiden. Jeg klarer så mye mer enn jeg ante var mulig. Det gjør så godt!
Jeg har bestemt meg for å pleie meg selv godt denne vinteren, og gjøre ting som jeg blir glad av. Det kan være både smått og stort i hverdagen, men jeg skal ha fokus på velvære og egenpleie. Da må jeg huske å smøre huden min, og ta på neglelakk. Eller sminke meg på en vanlig tirsdag. Alt som gjør at jeg føler meg bedre, skal tas i bruk. Det er nemlig sånn at det hjelper meg gjennom denne mørke perioden som kommer nå.
Noen vil si at det er kun overfladisk, og at jeg heller må fokusere på det som er på innsiden. Vel, det gjør jeg absolutt hele tiden. Og jeg trenger å flytte fokuset mitt litt utover også. Her om dagen så lakket jeg neglene mine røde, og det gav meg en aldri så liten opptur den dagen. Da følte jeg meg plutselig litt ekstra fin ,og humøret mitt steg litt. Jeg har troen på at velvære vil gjøre meg gladere, og da også en bedre mamma og kone.
I en hverdag som ofte føles ganske heftig, så trenger jeg all den positive energien som jeg kan finne. Om den kommer fra en god samtale med en venninne, eller litt ekstra øyenskygge på en torsdag. For meg så kan begge delene gi meg et ekstra push til å komme meg gjennom dagene på en litt bedre måte. Og jeg vet at vi er mange som bruker velvære som en oppmuntring. Jeg er på ingen måte alene om å like dette. Heldigvis føler jeg endelig at nå er det ok for meg også å pleie meg selv litt mer.
Vi har ofte en tendens til å sette alle andres behov før våre egne. Og selvsagt skal vi jo det, og særlig som mammaer. Men jeg mener også at det er viktig hvordan mammaen egentlig har det. Og jeg merker at mitt humør er svært viktig her hjemme. Når jeg har en dårlig periode, så kan det fort påvirke stemningen her hjemme, og det er jo ganske så kjedelig. Dersom jeg gir meg selv gode dager, så smitter det på en positiv måte. Så da velger vi heller det her hos oss.
Mannen min heier på meg, og liker godt at jeg sminker meg litt i hverdagen. Han ser hva det gjør med meg, og hva jeg får igjen for den egenpleien. Nå er det egentlig bare opp til meg selv å prioritere det. Jeg har alt jeg trenger, så det er bare å sette seg ned ved sminkebordet oftere enn jeg gjør nå. Og neglene kan godt få lov til å være knallrøde mye oftere. For det booster min selvfølelse!
Da jeg var liten ,så var et helt elendig på å rydde. Det var et sant kaos på mitt rom ,og jeg vet at både foreldre og søsken var ganske så oppgitt over min evne til å rote. Så det er ganske så rart å se hvordan jeg nå har endret meg på dette området. Jeg har et stort behov for å ha det ganske så ryddig rundt meg, og blir stresset dersom det kommer ut av kontroll. Ting må ha sin faste plass, og jeg er litt streng på det. Vil veldig gjerne at det skal se ordentlig ut, og presentabelt i vårt hjem.
Jeg merker at der skjer endringer i mitt indre, og jeg ønsker meg full oversikt over hjemmet vårt. Kanskje litt i overkant, må jeg nok erkjenne. Men det er så deilig å vite hvor jeg skal lete, og at jeg faktisk kan unngå stress dersom noen ønsker å stikke innom meg på besøk. Etter corona, så har jeg jo nesten ikke hatt et menneske her inne. Så det må jeg faktisk gjøre noe med. Nå kan vi jo besøke hverandre, så lenge man ikke har noen symptomer på sykdom.
Nå kan jeg nyte å se på et ryddig rom. Hvem i huleste har jeg egentlig blitt? Her om dagen så ryddet jeg på soverommet vårt. Og på morgenen ble jeg liggende i sengen, og bare nøt synet av et ryddig soverom. Jeg har ikke vondt av å bli et mer ryddig menneske. Det er bare litt merkelig for meg å se på hvordan man endrer seg i løpet av livet. Vi har på ingen måte et sterilt hjem, men vi liker å ha det ganske så ryddig. Det kommer jeg til å fortsette med.
Jeg har kjent på en del følelser den siste tiden. For jeg er så heldig som er omringet av kjærlighet. Både fra min kjære ektemann og barna, men også fra mine foreldre og søsken. Det er rart hvordan man som voksen plutselig setter ekstra pris på de nærmeste, og man vet at de jo ikke er her for evig tid. Jeg var i en begravelse for noen uker siden, og jeg fikk en realitetssjekk på hvor langt vi er kommet i livet. Nå er det jo sånn at foreldrene våre begynner å nå en viss alder, og man vet ikke om de får leve friske i mange år fremover.
Der er masse kjærlighet i vår familie, og det setter jeg utrolig pris på. Noen ganger kan man kanskje føle at det blir litt i overkant. Men så vet jeg så inderlig godt at det kommer fra hjertet, og de ønsker bare å være tilstede i livet mitt. Da jeg flyttet til Mandal, så ble det jo en fysisk avstand mellom meg og min familie. Men jeg vet at det ikke har skadet vårt forhold på noen som helst måte. For de ser hvor godt det var for meg å få en ny start. Og jeg vet at de er med meg.
Min familie er viktig for meg. Selv om jeg ikke er den flinkeste til å ringe, eller komme ofte på besøk. Der er heldigvis en aksept for det innad i vår lille familie. Og jeg har heldigvis blitt friskere, og satser på å kunne besøke dem litt oftere i tiden som kommer. Å vite at de heier på meg, er så uendelig godt. Vi har ikke alltid vært enige om alt i årene som ligger bak oss. Men vi har kommet oss gjennom det, og jeg er så heldig som har begge foreldrene min og søsknene mine.
Vi må sette pris på det vi har sammen, og den kjærligheten som er tilstede. Jeg har lyst til å si dette høyt, og verdsette de som er jeg er aller mest glad i. Nå er jeg så heldig som er omringet av omsorg, og det kan virkelig være til god hjelp på tunge dager. Våg å gi hverandre kjærlighet i hverdagen, og ikke glem de aller nærmeste.
Da har jeg jammen meg kommet meg i gang på Snapchat også igjen! Det hadde vært så kjekt om noen av dere hadde lyst til å legge meg til der også. Jeg har opprettet en bruker som heter WencheLarsen77, og der kommer jeg til å være aktiv i hverdagen. For meg så er det utrolig kjekt å kunne kommunisere med flest mulig her på internettet, og sosiale medier. Det har kommet for å bli, så jeg velger å slenge meg på der også. Har det ganske travelt i hverdagen nå, men det er jo så kjekt!
Å kunne dele av hverdagen sin, er blitt en vanlig ting å gjøre på internett. Jeg synes det er koselig å følge andre mennesker der ute, og se litt av det som skjer. Det vet jeg at mange andre også liker, og føler seg som en liten flue på veggen hos folk. Når man velger å dele av livet sitt, så er det så hyggelig med fine tilbakemeldinger fra dere. Jeg blir oppriktig glad av det, og det sprer glede inni meg. Så fint at der finnes så mange rause mennesker der ute som sprer kjærlighet.
Jeg er bevisst på hvordan jeg jobber med kanalene mine, og ser mange muligheter med dette i fremtiden. Så lenge jeg koser meg og har det kjekt, så skal der legges inn en fin innsats. Og alt som eventuelt kommer mot meg på grunn av dette, skal jeg ta på strak arm. Sosiale medier er noe som jeg elsker, og som faktisk gjør min hverdag aktiv og gøy! Så heng altså gjerne med meg på Snapchat også. Da blir jeg veldig takknemlig og glad!
Nå er det ikke så mange ukene til jeg skal holde foredrag igjen. Det er alltid kjekt å kunne holde foredraget mitt, Veien ut av mørket. Der forteller jeg min historie, og deler mine erfaringer ved å komme seg gjennom en stor livskrise. Jeg velger jo å dele min historie, for å inspirere og motivere andre mennesker som opplever tunge tak i livet. Heldigvis er jeg nå så sterk, at det føles helt fint å formidle rett fra hjertet om såre erfaringer.
Det har vært spennende å jobbe frem dette foredraget, og det fikk meg jo til å tenke over min egen reise. For få år siden ville dette være helt uaktuelt å satse på. Men jeg har jobbet meg gjennom harde tak, og funnet en vei videre. Ved å fokusere på det som er bra i livet, så kan man jobbe seg opp fra grøfta. Fra mørke tider, til en lysere hverdag. Og jeg er brutalt ærlig om de utfordringene som jeg fortsatt har den dag i dag. Jeg er jo fortsatt merket for livet. Men jeg bærer ryggsekken min på en annen måte nå.
Hvis du tenker at dette foredraget kunne vært kjekt å høre på et arrangement, så må du bare kontakte meg på epost [email protected]. Jeg håper at dette kan være til hjelp for mange der ute, og ønsker å bruke tid på å spre et budskap om håp og en bedre hverdag. Gleder meg veldig til å besøke min oppdragsgiver, og ha både foredrag og dialog med deltagerne. Jeg ønsker å spre åpenhet rundt psykisk helse, og bidra på min måte i samfunnet.
Så ikke nøl med å ta kontakt! Jeg gleder meg til å jobbe med dette.
Her om dagen så snakket jeg med en person om min aktivitet her på sosiale medier, og på bloggen min. Det var interessant å høre hennes synspunkter på det, og det var en koselig samtale. Men jeg ble nødt til å tenke meg litt om, og formulere meg på en måte som jeg kunne stå inne for. For hva er det som driver meg, og hvorfor ønsker jeg å bruke så masse tid på det? Vil jeg egentlig ha det som et levebrød fortsatt, eller klarer jeg å se på det som en hobby?
Det var deilig å merke at jeg kunne si akkurat som det er. Bloggen min er en hobby, og jeg skal ikke slite meg ut på den. Instagram ønsker jeg derimot å satse mer på. For det er en veldig viktig kanal for meg til promotering av platen min. Så det blir på en måte litt begge deler. Og nå klarer jeg å være åpen om mine ambisjoner og grenser. Deilig å vite hvor man står, og hva man føler seg komfortabel med. Før kunne jeg bli litt flau i slike samtaler, men det ble jeg ikke nå.
Jeg synes det er kjekt at de som lurer på slike ting, faktisk våger å spørre meg. Og at vi kan ha en fin kommunikasjon rundt det. Det er jo ikke alle som ønsker å forstå gleden med å ha en blogg eller være aktiv på sosiale medier. Og da kan man jo noen ganger merke at folk snakker om deg, istedenfor med deg. Når man merker at vedkommende har respekt for det du driver med, så føles deg godt. Min vei er ikke en A4 vei, og det er så deilig å kjenne at brikkene faller på plass nå.
Det jeg vil si, er at vi må alle sammen respektere hverandre for dem vi er. Alle har sin egen vei å gå, og vi må heie hverandre frem. Så lenge man ikke gjør noe ulovlig eller stygt mot andre, så mener jeg at vi skal oppmuntre hverandre. Og faktisk applaudere det mangfoldet som vi har rundt oss i hverdagen vår. Valg av jobb eller hobby må få lov til å være fritt, og så får den enkelte kose seg med det de føler er best i sitt eget liv.
Jeg er så glad for at bloggen nå er i gang igjen, og at det føles så riktig og fint. Min skriveglede har alltid vært tilstede, og jeg elsker å ha en plattform hvor jeg kan få utløp for det igjen. Det er deilig å ha en hverdag som fungerer ganske bra for tiden, og jeg kjenner på små gleder hver eneste dag. De dagene som er tunge, må jeg bare akseptere og komme meg gjennom på en god måte. Nå er jeg bedre på å bare innse realiteten, og ikke alltid kjempe i mot.
Det sparer jeg masse krefter på! Herlighet, så deilig det er å ha en mer avslappende holdning til sitt eget liv. Jeg er tryggere på meg selv, og må ikke måle min verdi i resultater eller tall. Jeg velger selv å holde meg i aktivitet på sosiale medier, og det gir meg hverdagslige aktiviteter som må gjennomføres. Det er verdifullt for meg, og en trivelig ting å holde på med. Ved å skape kreativt innhold, så bruker jeg hodet mitt til noe annet enn traumer og tungsinn.
Det er et bevisst valg for meg å dele hverdagen min på sosiale medier. Hver dag klarer jeg å motivere meg selv til å gjennomføre aktive handlinger. Frykten for å bli sittende passiv i mitt eget liv, er ikke lenger tilstede. For jeg klarer nemlig å skape min egen hverdag, og jobber meg gjennom dagene på min egen måte. Noen vil kanskje si at det er stusselig å måtte bruke så masse tid på sosiale medier. Men det legger jeg ikke så mye merke til lenger. Heldigvis er jeg selvgående på mange områder.
Ved å senke kravene til meg selv, så har sosiale medier igjen blitt et kjekt sted å være for meg. Og så vet jeg jo at min vei videre skal inneholde masse musikk og formidling. Tenk så mye kjekt jeg kan dele med dere i tiden som kommer. Håper du har lyst til å følge med på denne reisen!
Da er det blitt kveld igjen, og da er det jo på tide med et nytt innlegg her på bloggen min. I kveld har jeg lyst til å dele noe personlig med dere. For jeg synes at det er viktig å kunne snakke om ting som faktisk betyr noe i livet. Å vite sin egen verdi, betyr så mye for oss. Og det er helt nødvendig å sette egne grenser rundt seg selv. For man skal ikke bli behandlet dårlig av andre mennesker. Det har blitt ekstremt viktig for meg personlig. Når noen forsøker å være nedlatende mot meg, så reagerer jeg fort.
Det handler om hva jeg har opplevd i fortiden min, og hvilke grenser jeg har satt opp rundt meg selv i dag. Mennesker som ikke vil meg vel, skal heller ikke få lov til å være en del av min hverdag. Og jeg har min fulle rett til å velge disse grensene selv. Noen vil nok kalle meg hårsår, og at jeg ikke takler så mye kritikk. De vet ikke hvorfor jeg reagerer så sterkt, og kjenner ikke hele min historie. Og ja, jeg lar ikke trø på tærne lenger. Min reaksjon kommer kjapt, og kroppen forteller meg at dette er farlig for meg å være i nærheten av.
Å leve videre med traumer, er i perioder ganske så utfordrende. For plutselig kommer de frem i lyset, og tar over kontrollen i noen øyeblikk. De forteller deg at du bør bli redd eller urolig. Og at du nå er i en situasjon som du må bort fra fortest mulig. Jeg skjønner at mange mennesker ikke forstår dette. Så lenge man ikke har traumer selv, så er det utfordrende å sette seg inn i det. Men jeg velger å snakke om det, sånn at flere kan forstå hva traumer gjør med et menneske.
Jeg fungerer veldig bra på mange ting. Men så er det sånn at jeg sliter mer i noen situasjoner. Når et menneske snakker nedlatende til meg, så forsvinner jeg hen i gamle mønster hvor det var vanlig å oppleve daglig. Og så reagerer samtidig kroppen min med å be meg om å kjempe eller flykte. Og i noen tilfeller så fryser jeg bare til. Kroppen min klarer ikke å håndtere det som skjer. Da er det viktig for meg at de rundt meg vet hva som skjer. Og hvorfor det oppstår slike ting rundt meg.
Det er viktig å si at jeg ikke vil pakkes inn i bomull, og bli skjermet for alt vondt resten av livet. Jeg ønsker å leve et helt vanlig liv, og takle de utfordringene som dukker opp underveis. Men dere skal vite at jeg ikke alltid har mulighet til å takle det. Og at jeg kjemper meg gjennom det hele tiden. For jeg vil leve. Og jeg vil leve godt.
