Jeg har valgt ut alle sangene til konserten!

Da er endelig programmet klart til konserten min! Jeg har brukt veldig lang tid på å komme frem til hvilke sanger jeg skulle ha med. Det er en blanding av  engelske og norske sanger. Jeg har valgt ut fra mine egne favorittartister. Det er veldig mange av sangene som betyr veldig mye for meg. De har hjulpet meg gjennom de ulike prosessene de siste årene. Men noen er også sanger som jeg rett og slett bare elsker. Det er noen som jeg ikke har hatt offentlig før. Det er jo ganske spennende for meg å prøve meg på nye ting. Jeg har også laget min egen vri på en veldig personlig tekst. Det kommer til å bli veldig kjekt å se reaksjonen på publikum. Jeg er faktisk veldig opptatt av å kunne sy sammen en kveld som dere vil like veldig godt. 

Jeg skal synge og spille helt alene. Men jeg skal også knytte hele kvelden sammen med prat mellom sangene. Det betyr veldig mye for meg å kunne formidle mine tanker og erfaringer. Men det blir aller mest musikk som kommer til å være i sentrum. Jeg er veldig glad inni meg, og jeg kjenner at sommerfuglene er på plass. Men jeg gruer meg ikke i det hele tatt! Det er en veldig stor fordel for meg. Det forteller meg at dette er riktig, og at jeg kommer til å kose meg underveis. Det er det som er viktigst for meg å kunne oppleve. Jeg vil veldig gjerne ha den mestringsfølelsen. Da vet jeg at tryggheten blir meget stor. Jeg føler meg allerede ganske trygg på at dette kommer til å gå veldig fint.

Jeg har altså valgt å ta med noen engelske sanger. Det vet jeg at noen reagerer litt på. Men de sangene er viktige for meg. De aller fleste kan forstå engelsk. Det er snakk om få sanger i forhold til selve konserten, så jeg er trygg på at det kommer til å gå fint. Jeg må velge de sangene som betyr masse for meg. Det er min egen konsert, og jeg velger selv. Da handler det aller mest om mine egne følelser. Jeg har funnet noen sanger som virkelig har hjulpet meg gjennom mange kriser. Da vil jeg veldig gjerne dele de med dere. Jeg skal synge fra hjertet mitt. Nakent og enkelt. Nært og personlig. Jeg gleder meg av hele mitt hjerte!

Vi blogges!

Hvorfor liker jeg plutselig å sminke meg?

Jeg har brukt sminke i noen måneder nå. Det har blitt mer og mer naturlig for meg å sminke meg i hverdagen. Men jeg velger veldig bevisst å ikke bruke det hver eneste dag. For det tror jeg ikke er sunt for meg. Jeg vil fortsatt jobbe med meg selv, og eget selvbilde. Jeg trenger å minne meg selv på jeg er ok uten sminke også. For jeg skal innrømme at jeg liker meg aller best når jeg er sminket. Jeg føler meg finere, og mer selvsikker. Det skjer noe med meg når sminken kommer på plass. Det er veldig lett å gjemme seg bak sminken dersom man ønsker det. Noen dager gjør jeg det. For det hender at jeg trenger litt drahjelp for å føle meg trygg og sikker nok. Det er nok ikke slik det burde være. Men det er slik jeg føler det.

Jeg har liksom oppdaget en ny side ved meg selv. Jeg har blitt mer feminin. Jeg har også et roligere uttrykk. Jeg merker det på meg selv på innsiden også. Det er en tryggere kvinne som bor i meg nå. Jeg har kommet meg videre i livet. Jeg er liksom i et annet opplegg nå. Jeg føler meg mer voksen, og jeg våger mer. Det er liksom ikke noen vits i å være noe annet enn seg selv. Jeg tror det er veldig viktig for meg å ha en god balanse i hverdagen min. Jeg trenger de dagene hvor koseplaggene er på, og sminken er borte. Men så er det veldig godt å kle seg opp iblant, og sminke seg litt i hverdagen også. Litt av hvert, og da blir det en ok måte å kombinere det på.

Det er fortsatt litt uvant for meg å være så interessert i sminke. Jeg har liksom oppdaget en hel ny verden, og jeg liker det. Jeg kan se på sminkevideoer kun for å få inspirasjon. Jeg vil ikke være en jåledukke som ser ut som et maleri. Men jeg vil bruke sminken på en så naturlig måte som mulig. Det er kjekt for meg å oppdage disse nye sidene ved meg selv. I begynnelsen var det veldig skummelt. Men nå er det faktisk ganske spennende for meg. Jeg har fått en ny interesse, og det ser jeg på som en fordel. Jeg er mer opptatt av å holde meg selv i fin form. Jeg tar bedre vare på meg selv, og det hjelper også på det mentale. Jeg har ikke noe vond samvittighet lenger for at jeg bruker sminke.

Jeg har blitt voksen på mange vis. Det har vært en prosess som kanskje har tatt lenger tid hos meg enn hos andre. Men mitt liv har ikke vært slik som det burde vært. Dermed blir det et annet tidsperspektiv for meg. Nå er jeg endelig kommet lenger i den personlige utviklingen. Det har vært krevende, men veldig spennende å være meg. Jeg merker at det fortsatt er noen steg igjen å gå. Men jeg er på vei mot noe som jeg liker veldig godt. Det lover veldig godt for tiden som kommer fremover. Jeg gleder meg til å se hva som venter på meg.

Vi blogges!

Kjole, skjørt eller bukse på konserten?

Så er jeg i gang med det som jeg alltid stresser med. Hva skal jeg ha på meg på konserten? Skal jeg kjøre kjole? Egentlig er jeg ikke så veldig glad i det, men jeg har en kjole som jeg tror kan fungere veldig fint. Jeg har veldig mange skjørt, ,men er litt usikker på hvordan jeg skal style dem. Bukser har jeg jo selvfølgelig også, men er litt i undring på om det blir fint nok. Herlighet, at det skal være så veldig vanskelig å velge et antrekk. Men så handler det om at jeg vil føle meg veldig bra når jeg går ut på den scenen helt alene. Jeg vil være feminin og vakker. Jeg skal ha på sminke og leppestift. Håret skal være krøllete og bustete slik som jeg elsker å ha det. Jeg vil være meg selv akkurat slik som jeg er her og nå.

Jeg må også tenke litt komfort. Det kan ikke nytte å ha altfor stramme klær når man skal sitte ved flygelet og synge. Jeg må kunne puste ganske så fritt med magen. Det er mange ting som jeg må tenke på skjønner dere. Men det aller viktigste er at jeg føler meg trygg i meg selv der og da. Jeg må ha den roen som jeg elsker. Jeg skal ikke bekymre meg for utseendet mitt når jeg er på den scenen. Da handler det om å formidle tekst og toner. Synge fra hjertet, og dele det som jeg virkelig brenner for. Jeg er veldig spent, og jeg kjenner at jeg allerede er stolt over meg selv. For dette har jeg laget i stand helt alene. Jeg har tatt et valg om å holde denne konserten. Jeg håper det blir mange flere etter hvert. 

Mitt selvbilde er som dere vet litt vanskelig å håndtere. Det svinger veldig med meg. Men jeg er i ferd med å finne en trygg plattform som fungerer bedre og bedre for meg. Jeg er mer voksen, og roligere. Jeg stresser ikke like mye som før. Det hender at jeg faller tilbake i gamle spor, men så kommer jeg meg på rett kjøl igjen ganske kjapt. Jeg har forandret meg veldig mye de siste årene. Jeg liker det. Det passer meg mer og mer. Jeg både tror og håper at artisten i meg skal få mer plass. Det er viktig for meg å kunne bruke musikk som et verktøy i min formidling. Jeg føler meg veldig heldig som får oppleve dette. Men nå må jeg bare få de siste detaljene på plass, så skal dette gå veldig fint!

Vi blogges!

Godt å være hjemme i påsken!

Denne påsken skal jeg ikke reise noe sted. Jeg skal ikke være på Neset camping eller Egersund. Jeg har i samråd med min kjære bestemt meg for å slappe godt av her hjemme. Jeg har vært gjennom noen tunge uker med mye sykdom og plager. Nå er jeg egentlig nesten helt frisk igjen, og det føles veldig deilig. Jeg velger derfor å fortsette fremgangen her hjemme. Jeg må også bruke en del tid på øving til konserten min som virkelig nærmer seg. Jeg har heldigvis en mann som virkelig skjønner meg, og som tenker veldig likt som meg. Vi var derfor veldig enige i denne løsningen dette året her. Min kjære mann tar seg en liten tur til vogna sammen med minstemann mens jeg og eldstemann blir her hjemme. 

Det er selvfølgelig litt uvant å kun være hjemme i påsken. Men jeg trenger minst mulig stress nå. Jeg er faktisk helt nødt til å skjerme meg selv litt i noen dager. Jeg trenger ro, frisk luft og godt selskap. Jeg skal kose meg sammen med familien min, og med mine venninner. Det kommer til å bli en veldig fin påske. Jeg gleder meg veldig til jentekvelden på fredag. Slike ting er viktig for mitt humør. Jeg trenger å kunne kose meg sammen med de som jeg er glad i. Jeg føler meg veldig heldig som kan kombinere disse tingene her hjemme i år. Jeg skal fokusere på velvære og rehabilitering. Jeg skal spise god mat, og kose meg. Det skal soves lenge, og jeg skal bruke tiden veldig godt. Jeg skal spille masse piano, og øve slik at jeg finner roen på sangene mine til konserten.

Jeg gleder meg til denne påsken! Den blir annerledes, men sikkert like fin. Noen ganger må man velge å snu litt på tingene. Jeg kjente at det var godt for meg å kunne bli igjen her hjemme. Det er ikke mange dagene til vi drar til Egersund for å ha konsert. Jeg trenger all det overskuddet som jeg kan finne før den tid. Det kommer til å være krevende, men jeg gleder meg som et lite barn! Jeg håper at Dere også får en veldig fin påske sammen med de som dere er glad i ! Nyt de gode øyeblikkene som kommer din vei. Spre kjærlighet og raushet der du går på din ferd. 

Vi blogges!

Jeg liker å ha orden…

Jeg har satt av tid til å rydde i mine ting denne påsken. Det hersket nemlig ganske mye kaos i garderobeskapet mitt. Jeg var faktisk rimelig lei av å se på dette rotet som jeg alltid klarer å få til. I tillegg var sminkeskuffene mine bare et salig rot. Så her om dagen tok jeg mot til meg, og fikk kommet meg til bunns i dette rotet. Jeg tok aller først en skikkelig ryddesjau i alle klærne mine. Der hang en del klær som var blitt altfor store, og som jeg ikke kommer til å bruke mer. Nå skal andre få lov til å bruke dem i fremtiden. Jeg tok for meg alt som hang i skapet, og deretter alle skuffene. Det er alltid like deilig å bli ferdig med en slik oppgave. Jeg blir så mye gladere når skal finne meg antrekk, og jeg faktisk vet hva jeg kan velge i! Det har blitt en del klær som nesten ikke har vært i bruk denne vinteren. Jeg orker ikke at det skal ta plassen min, så da velger jeg å rydde opp nå.

Sminkeskuffene mine var virkelig i uorden. Jeg har vært veldig aktiv på sminkekjøp den siste tiden. Nå fikk jeg kommet meg gjennom alt sammen, og laget et skikkelig godt system. Det er veldig kjekt å ha sminke, og jeg digger det. Men jeg må ha fokus på orden og renhold. Jeg vil ta godt vare på sminken min slik at den ikke blir ødelagt. Jeg handler ikke dyr sminke, men det er likevel greit å ta godt vare på det man faktisk har kjøpt til eget bruk. Jeg blir litt satt ut av mitt eget behov for system. Men det kommer mer og mer frem i lyset. Jeg trenger å ha det skikkelig rundt meg, og jeg må ha et godt system. Det er nok bare en fordel, men det er litt uvant. Jeg trenger liksom å ha kontroll på veldig mange områder av livet mitt. Men da trives jeg jo desidert best også!

Nå er jeg ganske fornøyd med egen innsats. Jeg har fått unnagjort noen av punktene på listen min allerede før selve påsken er kommet i gang. Det lover godt, og jeg får mer fritid sammen med familien i høytiden. Det er godt å kjenne på disse nye tingene for min del. Jeg vokste opp som et skikkelig rotehue, men er kommet på bedre tanker i voksen alder. Nå lever jeg jo også sammen med en mann som liker orden, og det hjelper jo veldig. Jeg har lært mange triks av ham når det kommer til systemer og orden. Det var en ny verden for meg for å si det mildt! Men jeg trives veldig godt. Dette gjør så godt for meg. Jeg får orden rundt meg, og det hjelper på de mentale prosessene som også foregår hos meg i hverdagen min! 

Vi blogges!

Jeg er utålmodig!

Nå er det ikke så enkelt for meg å vente på at stemmen min skal bli god igjen! Jeg har så lyst til å øve veldig mye, men stemmen min er ikke helt klar enda. Det blir derfor mye spilling, og bare litt synging for øyeblikket. Jeg kjenner at det stresser meg en del nå. Men det kommer til å bli veldig bra etter hvert. Jeg er i bedring hver dag. Det handler aller mest om at jeg er veldig rastløs. Det betyr så inderlig mye for meg at denne konserten blir vellykket. Dermed blir det mange tanker, og jeg merker at det gjør meg litt vel stresset for tiden. Jeg må derfor roe meg ned litt, og tenke på noe annet iblant. Det er lettere sagt enn gjort. Men det kan ikke nytte å presse på for hardt nå.

Jeg er ikke så veldig tålmodig av meg sånn generelt heller. Det har faktisk bare blitt verre etter hvert som tiden har gått. Jeg har så veldig mange ting som jeg ikke får gjort, og det frustrerer meg veldig i noen perioder. Det er ikke så veldig kjekt når kroppen nesten alltid stopper planene mine. Jeg har en del utfordringer med smerter, og stiv kropp. Men jeg forsøker å ta det så bra som jeg kan. Men den siste tiden har jeg vært veldig sur og frustrert over egen form. Det er liksom ikke så enkelt å håndtere dette hver eneste dag. Jeg blir skikkelig trist iblant, og depresjonen er ikke så veldig langt borte. Jeg ser frem til å komme mer i gang med terapi etter påske. Jeg trenger virkelig noen flere verktøy som kan hjelpe meg videre.

Beklager at jeg skriver litt sytete. Men noen ganger må man bare kalle en spade for en spade. De siste ukene har vært harde på komme seg gjennom, og jeg sliter litt med det mentale for øyeblikket. Jeg har for mange ønsker som er vanskelige å få gjennomført. Jeg setter litt for harde krav til meg selv iblant. Det er da jeg er ekstra takknemlig for musikken og talentet mitt. Da vet jeg nemlig at jeg kan bidra med noe for andre mennesker. Selv om kroppen min verker, så klarer jeg å formidle musikk. Det kan ikke noen ta i fra meg. Jeg trenger det selv også. Det er veldig viktig for meg å kunne ha denne gaven. Jeg vil dele det med alle dere. Da kommer smilet mitt tilbake også, og det er jo en stor fordel!

Jeg klarer meg gjennom dette. Det er ikke verdens undergang. Jeg må bare vente litt på stemmen min. Jeg må jobbe med min indre trygghet, og forberede meg mentalt. Det kommer nok til å bli veldig bra. Jeg må bare senke ned skuldrene mine, og la det stå til. Jeg trenger ikke pushe meg selv så hinsides hver eneste dag. Jeg må gi meg selv lov til å puste skikkelig ut. Da kommer det til å løsne!

Vi blogges!

Jeg gleder meg til konserten!

Jeg har begynt å kjenne på spenning i forhold til min konsert! Jeg er glad for å kunne si at jeg bare gleder meg. Jeg gruer meg faktisk ikke i det hele tatt! Det er en deilig følelse av forventning og sommerfugler. Jeg håper virkelig at det blir en flott opplevelse for publikum. Jeg er veldig klar for å komme i gang, og håper inderlig at jeg får godfølelsen på scenen. Da slapper jeg nemlig mer av, og kan fokusere på formidlingen med hele mitt hjerte. Jeg er ikke helt frisk enda, så jeg må ta det med ro når det komme til øvingen. Men jeg er i full sving med musikk og tekst. Jeg forbereder meg mye mentalt, og de prosessene foregår hele tiden. Jeg føler meg veldig trygg på det som skal skje. Jeg styrer det hele selv, og det passer meg veldig fint. Jeg håper inderlig at der kommer mange folk. Det er det som er aller mest spennende for meg nå.

Det er stort å ha sin egen konsert. Og det er veldig spesielt for meg å ha den i Egersund. Men jeg vet at jeg har et publikum der, og ønsker å gi noe tilbake til dem. Det er ikke alle som skjønner meg på det, men jeg føler at der viktig for meg å gjøre dette. Jeg må eksponere meg for det som kan være vanskelig. Da vil jeg ta tilbake kontrollen over situasjonen. Jeg ønsker ikke å ha det vanskelig hver eneste gang jeg drar til Egersund resten av mitt liv. Da må jeg faktisk gjøre en innsats selv, og overbevise kroppen min om at dette ikke er noe farlig for meg. Jeg gleder meg veldig til å møte mitt publikum igjen. Det er blitt noen år siden sist gang jeg stod på scenen der. Men nå er jeg klar til å komme tilbake.

Jeg har valgt alle sangene helt selv. Det er ikke noen som har fått bli med på den avgjørelsen denne gangen. Jeg skal forsøke å formidle mine tanker og følelser gjennom musikken. Det kan nok bli noen sterke øyeblikk i løpet av kvelden, men det skal gå veldig fint. Jeg satser på at det blir en god opplevelse for oss alle sammen!

Vi blogges!

Er ingenting privat lenger?

Vi lever i et samfunn hvor vi ønsker åpenhet. Det er noe jeg også liker. Men jeg lurer likevel på om det noen ganger går litt for langt. Jeg merker at det er litt vel mye som blir delt på internett og tv. Det er liksom ikke grenser lenger for hva vi skal dele med hverandre. Jeg vet at min blogg er mer personlig enn noen liker. Jeg snakker åpent om psykisk helse, og mine utfordringer i min hverdag. Men jeg deler ikke alt. Det er en grense der som jeg ikke vil gå over. Jeg kan være ganske personlig, men likevel holde det private for meg selv og mine familie. Jeg tenker over hva jeg skriver og deler. Det handler om bilder og tekst. Jeg ønsker ikke å utlevere andre på min blogg. Og jeg viser ikke mer kropp en det som føles naturlig. Jeg skjønner ikke hvorfor man skal dele nakenbilder på internett. 

Det er ganske skremmende å se utviklingen på tv. For nå er det atter en gang full fart med festing og fyllefester på tv. Unge mennesker viser seg frem fra aller sider og vinkler uten filter. Det er ikke bra verken for dem, eller oss som ser på. Jeg har sluttet å se på disse programmene. Men jeg vet at ungdommen ser på det, og det er ikke noe bra for dem. Jeg snakker derfor om det med mine barn. Det er ikke slik jeg ønsker at deres ungdomstid skal være. Jeg skulle nok ønske at det var mindre fokus på sex og fyll på tv og internett. Det er vanskelig for oss foreldre å holde oversikten over hva de egentlig får med seg. Jeg tenker at åpenhet her hjemme blir ekstra viktig fremover for å snakke oss gjennom disse problemstillingene. Jeg er ikke naiv. Jeg vet jo at ungdom blir påvirket av  det man ser på.

Samfunnet vårt er i en utvikling som jeg ikke alltid liker særlig godt. Jeg er for åpenhet, men vil likevel at vi verner om det som er aller mest privat. For meg er det viktig å sette en grense. Jeg ønsker å ha mitt eget private rom. Hvor familien kan slappe av, og det kun er mellom oss. Man trenger en slik base i livet. Jeg jobber med formidling, og jeg deler mye mer enn andre. Men jeg får veldig mange gode tilbakemeldinger. Folk setter pris på at jeg ikke bruker tiden på å dele detaljer som bare hører til familien. Jeg ønsker å bevare vår egen private sone. Det tror jeg er mer og mer viktig for oss alle sammen. Vi trenger nemlig ikke å dele alle detaljene for at folk skal skjønne alvoret. Noen ganger er det bedre la folk lese mellom linjene selv.

Når jeg holder foredrag, så ønsker jeg ikke å delta i en konkurranse om hvem som har hatt det vanskeligst i livet. Jeg har min historie, og andre har sin. Hver enkelt av oss har sin egen bagasje. Jeg vet at min historie er sterk. Den er faktisk altfor sterk for å kunne spres til alle sammen. Men jeg kan snakke om hvordan livet har blitt bedre. Jeg kan være åpen om mine tanker og erfaringer. Det tror jeg er det som passer meg best, og som er mest riktig for min familie.

Vi blogges!

5 år som kjærester!

I dag er det akkurat 5 år siden jeg sa ja til å bli kjæreste med min kjære mann! Jeg har ikke angret et eneste sekund på akkurat den avgjørelsen. Vi har hatt noen tøffe runder på grunn av omstendighetene. Men følelsene har alltid vært de samme, og de blir bare sterkere og sterkere. Jeg er så utrolig heldig som fikk denne sjansen til å oppleve ekte kjærlighet. Det skal jeg aldri slutte å være takknemlig for. Det betyr så utrolig mye for meg og mine barn. Vi fikk en ny person inn i livet. Et menneske som ønsket å være en viktig del av våre liv. Det handlet ikke bare om oss voksne. Men det var veldig viktig for meg at han kunne stå sammen med meg når det kom til barna. Det har aldri vært noe tvil på det punktet, og vi er så utrolig glade for å ha ham i livene våre.

Å stå sammen med min kjære gjennom disse årene, har virkelig lært meg veldig mye om livet. Jeg får lov til å leve i kjærlighet og respekt. I et trygt og stabilt hjem som jeg nyter hver eneste dag. Jeg tar ikke noe av dette for gitt. Jeg har vært gjennom så mye i livet mitt at jeg vet dette er spesielt. Jeg verner derfor om vår kjærlighet så godt som jeg bare kan. Jeg vil så inderlig gjerne at dette skal vare livet ut, og det er vi heldigvis veldig enige i. Jeg er ikke så redd for å skrive eller si det jeg tenker angående min kjære mann. For det har vært en redning for oss alle sammen. Han kom inn i livet vårt når vi trengte det som aller mest. Han har stått last og brast sammen med meg. Gjennom mine sykdomsperioder og kriger. Det har vært utrolig godt å kunne ha en voksen som man kan snakke om alt med. Som kan sette meg på plass når jeg er litt på ville veier. Men som holder rundt meg når livet stormer som aller verst.

Jeg hadde ikke noen tro på at dette ville skje meg. Men heldigvis valgte jeg å stole på ham. Å gi sin tillit til en ny mann var veldig skummelt og vanskelig. Jeg hadde så dårlige erfaringer friskt i minne. Men så kom han plutselig frem, og ville være min kjæreste. Det er så utrolig godt å se tilbake på. Nå har vi bodd sammen i Mandal i over 3 år. Vi er gift, og ungene har det godt her sammen med oss. Vi jobber oss gjennom hverdagen. Vi holder liv i kjærligheten mellom oss. Det er ubeskrivelig deilig å kjenne på. Jeg gleder meg til fortsettelsen!

Vi blogges!

Hvorfor er jeg ikke raus mot meg selv?

Jeg har en tendens til å gi meg selv mye juling. Jeg presser meg selv inn i et hjørne, og gir meg selv dårlige øyeblikk. Det kan være stygge tanker eller ord.  Jeg kan også finne på å presse kroppen min langt utover det som er bra for meg. Jeg glemmer å være raus mot meg selv! Det er veldig fort gjort å gjøre seg selv vondt. Noen dager er verre enn andre for min del. Jeg kan i perioder være min verste fiende. For jeg legger all skylden på meg selv, og blir skikkelig ufordragelig mot meg selv. Det kan være når jeg ser meg selv i speilet om morgenen. Jeg kan virkelig være hjerteløs mot meg selv når det kommer til eget utseende. Jeg sier ting til meg selv som jeg aldri ville sagt til mine venninner. Jeg glemmer å være min egen bestevenn!

Det hender ikke bare meg. Jeg vet at det gjelder veldig mange mennesker. Vi blir vår egen kritiker, og det er ikke særlig sunt for noen av oss. Jeg har tenkt en del på dette i det siste. For jeg har behov for mer raushet i min hverdag, og jeg må begynne med meg selv. For jeg er kan virkelig være ond mot meg selv. Gamle setninger som har trykket meg ned i årevis, kommer tilbake i hodet mitt. Det er ikke noe bra i det hele tatt. Jeg blir deprimert og trist av de ordene. De tilhører fortiden min, og jeg vil ikke ha dem i min hverdag lenger. Men så kommer de snikende inn atter en gang. Det har jeg hatt behov for å jobbe med i det siste. Jeg skal ta enda mer tak i det fremover. For det påvirker meg mer enn jeg trodde.

Jeg har vært uten terapi i noen måneder. Det har ikke vært bra for meg, og jeg skal i gang igjen rett etter påskeferien. Jeg fikk en ufrivillig pause da min terapeut ble syk. Nå får jeg en ny terapeut, og det blir spennende å se hvordan det går. Men jeg merker at dette trenger jeg faktisk en del hjelp til å jobbe meg ut av. Da kan det være veldig fint å prate med et menneske som ser det fra et annet perspektiv enn mitt. Jeg vet at jeg må være raus mot meg selv. Jeg må snakke meg selv opp, og ikke ned! Det handler om å bygge opp selvtillit og selvfølelse. Det er en evig jobb for meg. Jeg har vært i så mange biter, så det tar lang tid å lappe meg sammen på en solid måte.

Jeg skal til høsten holde foredrag for Verdensdagen for psykisk helse. Årets tema er : Vær raus! Det har gitt meg en gylden anledning til  å ta et dypdykk i dette temaet, og virkelig tenke over min egen situasjon. Jeg gleder meg til å jobbe meg gjennom dette i månedene som kommer. Jeg tror det vil hjelpe meg videre i mine prosesser. Det skal bli godt å komme i gang med ukentlige samtaler igjen. Jeg er ikke helt klar for å klare meg på egenhånd. Terapi er fortsatt nødvendig, og jeg vil bruke det som et fornuftig verktøy i mine prosesser! Det er ikke en skam å få hjelp i hverdagen!

Vi blogges!