Det er rart hvordan vi mennesker formidler vår kjærlighet på forskjellige måter. Noen bruker ord, og er kan si de fineste tingene til hverandre ofte. Mens andre foretrekker å vise kjærligheten i gjerninger. Min kjære er av de som viser sin kjærlighet ved å hjelpe meg til å ha en bedre hverdag. De små tingene som viser at han bryr seg, og at han tenker på meg. Som å fyre i ovnen nede på hjemmekontoret mitt, fordi han vet at jeg snart skal ned for å jobbe. Og da kommer jeg ned til et varmt og godt kontor, med den koseligste atmosfæren.
Jeg er så takknemlig for de tingene som han gjør for meg. Og jeg vet med sikkerhet at han gjør det av kjærlighet. Det gjør meg trygg, og jeg føler meg så ivaretatt. Hver eneste helg når han er hjemme, så spør han om hva jeg trenger. Da gjør han alt han kan, for at det skal være fikset før han drar på jobb igjen. Sånn har vi hatt det i en del år nå, og han blir visst ikke lei. Vi er også begge to flinke til å si ofte at vi elsker hverandre. Det gjør oss glade begge to.
Det er ikke en dans på roser. Vi har våre utfordringer som alle andre. Men kommunikasjon er nøkkelen for oss til å ha det bra. Og jeg har lært på den harde måten hvor galt et forhold kan gå, så jeg gjør alt jeg kan for å ha det bra resten av livet sammen med min kjære. Jeg tror at det å snakke sammen, løser det aller meste. Det er ikke alltid vi blir helt enige, men vi kommer likevel frem til en løsning som passer for oss begge to til slutt. Man gir og tar.
Livet har mange sider, og kjærligheten kan gjøre hverdagen god og trygg. Jeg er så glad for at vi fant hverandre, og at det vi har sammen er så sterkt. Det har skapt et trygt hjem for både meg og barna. En ny fremtid som vi kunne skape sammen. Det tar jeg ikke for gitt.
Ha en fin kveld, og spre litt kjærlighet rundt deg!
Jeg merker at kroppen min forteller meg noe for tiden. Den sier at jeg må roe litt ned, og ikke ha så mange krav til meg selv. Der er mange tanker rundt platen min, og jeg sover svært dårlig for tiden. Det handler nok bare om at jeg er så spent, og at kroppen min kjenner at jeg liksom går å venter på noe. Jeg kan jo ikke kontrollere det som skal skje, så jeg forsøker å ta det som det kommer. Nå kjenner jeg at den manglende søvnen tærer på meg, så jeg har også bestilt meg en legetime for å sjekke at alt er ok med kroppen min.
I slike perioder som dette, så må jeg være ekstra flink til å både hvile og ha bevegelse. Så jeg er glad for den fine turen jeg fikk i Furulunden i går morges, selv om jeg er veldig sliten i dag. Det er jo så deilig å være utendørs, og kjenne den friske vinter luften i kinnene. Vi ble nok litt vel ivrige, for det ble over 9000 steg. Min kropp kjente det, men det gikk så fint likevel. Været var kaldt, men så blir det fine stunder også når solen kommer litt gjennom.
Når jeg velger å bruke kroppen min litt mye, så vil det gi meg en tung dag etterpå. Men jeg klarer ikke å bare sitte inne, fordi jeg er engstelig for at kroppen min skal slite etterpå. Ja, jeg trenger ikke å slite meg helt ut. Så jeg klatrer ikke på de høyeste toppene akkurat. Det ble en rolig tur, hvor vi var innom de ulike strendene i Furulunden. Det er bare så utrolig nydelig, og jeg lever enda på den gode følelsen. Det hjelper i dag, når mesteparten av dagen har vært under pleddet på sofaen min.
Nå skal jeg ha en rolig kveld her hjemme med min kjære, og se på både håndball kampe og Hver gang vi møtes. Det blir jo en knallbra lørdagskveld det!
Nå er jeg så lettet og glad! For jeg har endelig funnet den kjolen som jeg skal på på konserten min. Det er noe som jeg har tenkt masse på, og ventet på å få den godfølelsen som kommer når du finner den rette kjolen. Jeg hadde bestilt hjem to kjoler fra H&M. En som er kort, og en som er lang. Begge to satt så fint på kroppen min, og jeg elsker de begge to. Men da jeg fikk på meg den korte, så bare kjente jeg at alt stemte inni meg. Jeg gleder meg sånn til å ha den på meg, og jeg følte meg så fin i den.
Dere får ikke se den enda. Jeg vil nemlig ikke vise den frem før på konserten. Men nå er jeg i full planlegging når det kommer til hvilke sko jeg skal bruke, og hvordan sminke og hår skal være stylet. Jeg vurderer nå om jeg skal ha litt mer røff stil på skoene, eller om det blir pensko. Der er jeg ikke enig med meg selv enda. Og så må jeg få tak i en god strømpebukse, som ikke er for liten i størrelsen. Det er alltid en utfordring for meg.
Dette er så kjekt å planlegge! Jeg blir skikkelig gira, og gleder meg som et lite barn. Den andre kjole skal jeg nok få bruk for nærmere sommeren, og da blir det sikkert noen opptredener og konserter. Og jeg har en aldeles nydelig sommerkjole i tillegg, som definitivt skal brukes på scenen ved en anledning, Ja, jeg er altfor glad i kjoler. Det er en svakhet som har kommet med årene, og jeg elsker å ha skapet mitt fullt av slike skatter.
Heldigvis har jeg ikke så dyr smak, så det går innafor budsjettet mitt. Men noen få ganger smeller jeg til med litt ekstra. Nå skal jeg bare kose meg i tiden som kommer, og forberede kroppen min så godt som jeg bare kan. Det er deilig å vite at jeg kommer til å føle meg så fin når jeg går på scenen! Det er viktig.
Hender det ganske ofte at du kikker på andre på sosiale medier, og så stikker det litt i magen din? Kanskje kjenner du at mange ting ser spennende ut, men så velger du å bli sittende uten å ta action? Jeg satt også sånn. For jeg fulgte med på flere damer som drev på med network marketing, og det føltes fristende og spennende. Men så tok usikkerheten meg, og så lot jeg bare dagene gå uten å bestemme meg. Til slutt valgte jeg heldigvis å kontakte en av dem, for å få svar på de tingene som jeg lurte på.
Ja, det var skummelt å kaste seg ut i det. Men jeg har aldri angret. Det er en jobb som krever at du byr på deg selv, og er synlig. Men du får så mye igjen. Både det å tjene litt ekstra penger, men også mange nye bekjentskap og vennskap. Jeg digger å jobbe på denne måten, fordi det innebærer en så stor frihet. Det er jeg som bestemmer når jeg skal jobbe, og hvor lenge jeg skal jobbe. Der er ikke noen økonomisk risiko, og jeg kan selv bestemme hvilke produkter jeg ønsker å bruke og vise frem.
Men den delen av jobben som inspirerer meg aller mest, er uten tvil at jeg får lov til å gi denne muligheten videre til deg og damene som allerede er i teamet mitt. Å følge dem på deres reise, er bare så herlig. Og jeg koser meg sånn når jeg ser hvordan de trosser komfort sonen, for å ta nye steg. Da kan jeg nesten glemme min egen business et øyeblikk, og har mest lyst til å kun bruke energien min på det å skape et stort team. Her er der plass til mange flere, så kom i gang du også. Jeg er klar til å hjelpe deg i gang, og støtter så lenge som du ønsker det.
Nå er tiden inne for å slutte å bare kikke på andre, men faktisk ta din del av kaka! Der er plass til akkurat DEG!
Ja, da er vi i gang med 2023. Og jeg håper at overgangen til det nye året gikk fint for dere alle sammen. Nå er tiden inne for å fokusere på det som ligger foran oss. Et helt nytt år med mange muligheter. Her kan vi boltre oss i mange ubrukte dager. Hva skal du fylle dine dager med? Vil du gjøre en del endringer? Eller velger du å fortsette med det som du er vant med, og som du trives med? Valget er ditt, og mulighetene er mange.
Jeg har alltid noen endringer fra året som var. Rett og slett fordi jeg lærer av det som har vært, og jeg ønsker å ta nye steg. Da må jeg våge å gjøre endringer, som gjør at jeg pusher meg selv fremover. Men jeg har lært at det er lurt å velge små endringer. Da klarer jeg å gjennomføre de på en god måte. Dersom for mye skal endres på en gang, så blir det ofte en smell etter hvert for min del. Nå har jeg lært på den harde måten, så da blir det heller et rolig tempo.
Nyttårsforsetter er jo populært, og mange går ganske så hardt ut. Det kan være sunnere kosthold, og masse trening. Selvsagt lurt å ta slike grep, men jeg heier på å ta det over tid og i små porsjoner. Uansett så heier jeg på deg, og det du måtte velge. For du må selv velge hva som passer best i ditt liv, og i din hverdag. Når du finner din vei, så vil du kjenne at det føles godt inni deg. Bruk litt tid på tenke over hvordan du egentlig ønsker å ha det. Så kan du ta grep, og nærme deg den hverdagen som du ønsker deg.
Kos deg på årets første dag, og husk at alt må ikke fikses akkurat i dag. Vi har 365 dager på oss. Det kommer til å bli et bra år, så vær positiv inni hodet ditt. Nå starter vi på hverdagen alle sammen, og det kommer til å gå fint!
Det kommer nok ikke som et sjokk for dere at musikk er min store lidenskap i livet. Ja, det blir faktisk bare mer og mer viktig for meg. Jeg kan ikke få sagt en gang hvor mye det betyr for meg å kunne skape egen musikk. Å være låtskriver er jo enda ganske så nytt for meg, og nå er det ikke så lenge til låtene mine skal ut til dere. Da vil jeg få en tilbakemelding på hvordan tekstene og musikken treffer dere. Det er jeg så utrolig spent på. Heldigvis jobber jeg med hjertet, og musikken min føles riktig for meg å dele. Så da har jeg riktig utgangspunkt i hvert fall. Smaken er som baken, så noen vil like det mens andre vil hate det.
Jeg satser på musikken, og da kreves det både energi/kreativitet og økonomi. Det er på ingen måte gratis å spille inn musikken min, så derfor er network marketing businessen min viktig. Den hjelper meg til å kunne drive på med dette, og jeg er takknemlig for alle dere som er kunder hos meg. Når jeg driver på med musikken, så glemmer jeg alt annet. Da fordyper jeg meg ned i tekstene, og er så fokusert på å finne riktig måte å formidle den på. Sette den riktige melodien på den rette teksten. Vite at alt har riktig klang, og at det er godt å høre på. Masse små detaljer som er viktig å få på plass.
Å ha en lidenskap i livet, er så viktig. Jeg lar den få ta stor plass i min hverdag. Det er på høy tid at jeg fokuserer på musikken, siden jeg tross alt har ønsket det siden jeg var liten jente. Årene går, og jeg er blitt en voksen dame. De neste årene skal jeg dyrke det som gjør meg godt, og som gir meg personlig vekst. Musikken skal få blomstre, og jeg skal kose meg å scener rundt omkring. Dette er noe som jeg virkelig gleder meg masse til, og som gir meg sommerfugler i magen! Det blir en stor glede å få treffe publikum, og få gi dere denne musikalske gaven fra mitt hjerte.
Mitt ønske er at musikken min skal gå fra hjertet mitt, og over i hjertet ditt. Det er ganske så stort ønske, og jeg vet at ikke alle vil kunne like min musikk. Men samtidig vil det treffe noen der ute, og hvis et menneske kan få glede av min musikk så er det verdifullt for meg. For jeg vet hva musikk kan gjøre for meg i min hverdag. Det er ikke få timer jeg har lyttet til musikk, for å kunne finne ny energi og hjelp i en sår hverdag. Musikk har den egenskapen, og jeg ønsker å bidra på min måte med mitt uttrykk. Det blir spennende for meg å se hva som skjer når musikken endelig kommer ut. Jeg håper at du gleder deg til å lytte!
Jeg har nå vært aktiv på sosiale medier og med blogg i noen år. Det har vært en spennende reise for min del, og det har vært naturlig å ta noen konkrete valg underveis. Tidene endrer seg så fort, og teknologien utvikler seg i en ekstrem fart. Vi kan nå ut til hele verden i løpet av noen tastetrykk, eller via telefonen vår. Og hva er egentlig greit å dele? Er det blitt fritt frem for absolutt alt i samfunnet vårt nå? Jeg kjenner at det trigger noen følelser inni meg, og tenker at det er på tide å skrive litt mer om mine tanker rundt dette her nå.
I mine kanaler så er det kun jeg som bestemmer innholdet. Dermed er det også jeg som alene har ansvaret for hva som deles. Selvsagt prater vi om det her hjemme, og min mann er delaktig i de avgjørelsene som tas. Likevel kjenner jeg at det er mine ord som står skrevet, og mine bilder som deles. Da må jeg kunne se det om ti år også, og kjenne at det fortsatt er og. Den viktigste avgjørelsen jeg har tatt for mine kanaler, har vært å holde barna mine utenfor. Det er noe som jeg personlig synes er veldig viktig, og helt riktig for oss.
Likevel har jeg fått kritikk fordi jeg skriver om mammarollen. Det er lov å ikke like det, og reagere på det. Men jeg vet at det er en så viktig del av meg som menneske, at det føles unaturlig å ikke dele tanker og følelser rundt det. Jeg ønsket ikke at mine barn skulle være på hundrevis av bilder på internett, og har derfor ikke postet noen bilder av dem på bloggen min. Takk og pris for at vi valgte det helt fra den spede begynnelsen. Til og med da vi giftet oss, så valgte vi å ikke dele bilder der de var med.
Man kan nemlig skrive om et bryllup eller en konfirmasjon, og likevel ikke la barnet sitt bli eksponert. Det er fullt mulig å dokumentere noe kjekt i livet, uten av det absolutt må brukes bilder av barnet i alle slags situasjoner. Her hjemme så har det vært så viktig for oss, og det er noe som vi aldri har vært uenige om heller. Så vet jeg også at det er opp til hver enkelt forelder å ta det valget. Og jeg respekterer av der finnes ulike meninger om dette temaet.
For min del, så reagerer jeg aller mest når barna brukes i reklamer. Som små barn, har de ikke et valg om å ville delta på det eller ikke. Og det er blitt så vanlig at det skremmer meg. Vi som er voksne, må tenke oss om noen ganger. Er pengene det viktigste, eller skal man skjerme ungene sine litt mer? Det må være lov å stille spørsmålet. Man må faktisk ta et valg, og så stå inne for det i all fremtid. For min del, så er jeg glad for å vite at ungene har vært skjermet fra det. Det holder at mitt ansikt er overalt på internett.
Nå var det deilig å komme seg til frisøren, og få en skikkelig forandring! Jeg har tidligere nevnt at jeg ønsket å bli tøffere. Det gjelder også i utseendet mitt, og nå er hårsveisen kommet på plass. Noen vil like det godt, mens andre vil mislike det. Dette er så meg, og jeg føler meg så røff og flott. Fantastisk herlig å kjenne at man lever, og at man våger å være seg selv. Jeg er en person som elsker å gjøre litt sånn vågale ting på noen områder. Kanskje er det bare sånn at håret mitt er en av de tingene som man lett kan endre, og som kan bli styrt av hvordan man føler seg på innsiden også?
Selvtilliten min har økt det siste året, og det føles veldig deilig. Jeg trengte å bli tryggere i meg selv, og hva jeg står for. Hvordan jeg ønsker å se ut, og hva jeg har lyst til å gjøre. Nå føles det helt riktig å ha en sprekere hårsveis, som passer min personlighet bedre. Det ble litt for traust og kjedelig i lengden sånn som det var før. Vanskelig å forklare det egentlig, men jeg bare digger å ha en sveis som er litt uten om det vanlige. Jeg er nemlig ikke helt vanlig, og er ikke negativt ment. Føler på en måte at det er på tide å slippe seg mer løs, og bare ha det mye mer moro. Ikke være så selvhøytidelig, men heller kose seg med det som er kjekt i livet.
Det er så viktig å være tro mot seg selv, og følge sin egen magefølelse! Nå har jeg kost med i dag hos frisøren min, og er så fornøyd. Deilig å starte helgen med en hårklipp, og i tillegg fikk jeg fikset vippene mine også. Så jeg er klar for en fin helg sammen med mine kjære.
Ha en strålende kveld, så snakkes vi nok snart igjen!
Da jeg bestemte meg for å starte opp bloggen min igjen, så ble jeg overrasket over flere ting. Det var veldig hyggelig at så mange av dere ønsket å lese mer fra meg, og det motiverte meg veldig med en gang. Men så kjente jeg også litt på noen følelser som var litt mer kompliserte. Rett og slett fordi jeg er ganske så redd for å bli stresset over bloggen igjen, og nok en gang miste litt fokuset på hvorfor jeg skriver. Jeg vil ikke bli altfor opphengt i statistikk og resultater, selv om det er noe som jeg nok en gang følger med på. Det er jo gøy å se hvordan man ligger an, og er det egentlig så farlig å like det?
Det som var ekstra rart nå, er at det å ta bilder faktisk var mest triggende for meg. Plutselig kom der masse tanker om hvordan de bør være, og hvor ferske de skal være. Gammel “lærdom” våknet til live igjen, og gamle “krav” meldte sin ankomst inni hodet mitt igjen. For min egen del, så har jeg hatt det ganske så rolig på fotofronten de siste månedene. Det var jo ganske så deilig. Men nå vet jeg at bloggen trenger bilder, så da blir jeg mer opphengt i hvordan jeg ser ut. Heldigvis har jeg minnet meg selv på hva som er viktig nå. Jeg skal kose meg med bloggen. Og der skal ikke være altfor høye krav til meg i denne runden her.
Jeg er skrudd sammen på en måte som gjør at jeg elsker å prestere så godt som mulig. Er liksom ikke så lett å finne den mellom tingen som vil være gunstig for meg nå. Det kommer nok til å være tider hvor jeg bruker for mye tid på bloggen, og vil falle litt inn i gamle ting. Så ærlig må jeg bare være. Både overfor dere, men aller mest overfor meg selv. Hele min væremåte er laget på å være i trygge rammer, og med å ha en viss struktur. Da må også bloggen ha sin ramme, og sine grenser allerede nå. De siste dagene har tankene mine streifet innom tall, statistikker, smarte triks og hvordan forbedre bloggen. Litt kaos kan man si i topplokket.
Der er ikke noe galt i å ville gjøre ting ordentlig. Men jeg må passe på at bloggen ikke pusher meg inn i noe som jeg ikke makter å stå i. Jeg har kost meg med å skrive, og det har gitt meg masse å kunne formidle igjen fra min egen blogg. Så jeg er glad for å være her igjen. Denne gangen har jeg ikke noen skal jeg skal imponere, eller overbevise. Det er kun jeg som skal ha en hobby, og kunne være en stemme. Så er jeg glad for å se at dere besøker meg, og at jeg faktisk ikke var helt glemt i denne bloggverdenen. Mine innlegg kommer nok til å ha samme publiseringstidspunkt. Rett og slett fordi jeg elsker struktur og forutsigbarhet.
Å være tilbake igjen har altså gitt meg mange tanker og følelser. Føler meg mer reflektert, og klarer å se tingene mye klarere. Vet hvor jeg gikk for langt i forrige runde, og hva som pushet meg dit. Mine egne ambisjoner skal i denne omgangen ikke være fokuset. For jeg trenger ikke å være best. At dere liker bloggen min, betyr så mye for meg. Men det er ikke hele min identitet. Jeg er så mye mer enn denne bloggen, og det står jeg mye mer stødig i nå. Takknemlig for all den erfaringen som jeg har med meg i sekken fra forrige runde. Og så bevisst på hva jeg vil med eget liv nå. Takk for at du er med meg på reisen!
Da jeg ble liggende hjemme, så ble både familie og corona teamet svært engstelige. Jeg klarte nesten ikke å prate i telefonen, fordi pusten min var så elendig. Det var som å måtte hele tiden puste gjennom et sugerør, og så møte på en blokkering halvveis. Helt grusomt å komme seg gjennom i så mange dager. Da jeg hadde vært syk i syv dager, så gav kroppen min beskjed om at nå orker jeg ikke mer. Sent på kvelden begynte jeg å kaste opp magesyre, og det er noe av det verste jeg har kjent på i hele mitt liv. Da ringte min mann 113, og beordret ambulansen hjem til oss.
Det ble masse styr da, for de vil jo helst ikke ha en smittet person i ambulansen. Men etter en del krangling, så klarte jeg å stabbe meg ut til ambulansen. Jeg skjønner ikke hvorfor de ikke fant en båre til meg, eller hjalp meg mer. Men jeg var altfor svak til å kunne kjefte eller krangle. Da jeg endelig kom meg på båren, så hakket jeg tenner og frøs noe helt vanvittig. Nede på legevakten kjørte de heldigvis meg inn på båren, så jeg slapp å reise meg igjen. Det tror jeg ikke hadde vært fysisk mulig akkurat da. Ble møtt av en lege, som gav meg kvalmenedsettende sprøyte rett i skinka. Det hjalp heldigvis sånn at jeg sluttet å ville kaste opp.
Legen kikket på meg, og spurte om jeg ønsket å komme på sykehuset nå. Selvsagt sa jeg ja, og tårene min trillet av lettelse da vi reiste innover mot Kristiansand sent på natten. I sykebilen fikk jeg endelig oksygen inn i nesen, og da kunne jeg endelig puste lettere. Det var så godt, etter en lang uke med kun korte pust. Da vi kom inn på sykehuset, så var det full gjennomgang av sykdommen. De tok masse blodprøver. og det var så smertefullt. Jeg var så utmattet og sliten, at jeg nesten ikke klarte å besvare spørsmålene de kom med. Jeg ble så kjørt på røntgen, for å sjekke lungene mine.
Da jeg kom opp på avdelingen, ble jeg selvsagt kjørt rett inn i isolat. Og der møtte jeg en engel av en sykepleier. Jeg kan ikke få fullrost henne nok. Hun så hvor medtatt jeg var, og hun gjorde alt i sin makt for at jeg skulle ha det så bra som mulig. Etter en uke uten dusj og stell, så følte jeg meg jo så svett og skitten. Hun tok av meg klærne, og vasket meg. Fikk på meg sykehus klær, og var så utrolig behagelig i alt hun foretok seg. Snakket med meg om mine utfordringer, og kartlagte alt både fysisk og psykisk. Endelig kunne jeg senke skuldrene, og la frykten få slippe taket.
Jeg ble på sykehuset fra torsdag natt til mandag formiddag. De gav meg masse intravenøst næring, og jeg fikk også påfyll av vitaminer og mineraler. Kroppen min var fullstendig tom, og jeg måtte forsøke å spise igjen. Jeg kan huske at den første dagen jublet sykepleierne da jeg klarte å spise to Ritz kjeks og fem druer. Bittesmå steg ble feiret, og jeg fikk ligge med oksygen i nesen hele tiden. Da fikk kroppen min slappe av, og jeg kunne sakte bli bedre. Legene var bekymret de første to døgnene på sykehuset, men så kunne vi alle se at det snudde riktig vei med meg.
Det var ikke en frisk utgave av meg selv som dro hjem fra sykehuset den mandagen. Jeg klarte så vidt å gå uten støtte. Men jeg kom meg hjem, og hadde fått en del øvelser som jeg måtte gjøre ofte. Lungene mine måtte trenes opp igjen, og det var jeg fast bestemt på å fikse. Min verste frykt var jo at lungene ikke ville kunne gjøre den jobben som de skal. Da jeg kom hjem, så klarte jeg å gjennomføre en dusj. Aldri har det vært så deilig som da. Å komme seg ren inn i egne klær, var så godt. Å kunne sitte i stuen hjemme sammen med familien, var både tårevått og deilig på samme tid.
Tiden etter sykehusoppholdet, har bestått av å komme seg til hektene igjen. I sakte tempo kom jeg i gang med mat og drikke. Fikk gå noen veldig korte turer, og den fysiske formen trengte lang tid på å bli bedre. Heldigvis har jeg tatt i bruk min stahet, og jeg har gjort alt som legene har bedt meg om. Det har gitt resultater, og jeg er så glad for å kunne være i god form igjen nå. Jeg må likevel erkjenne at denne opplevelsen har satt dype spor i meg, og jeg har aldri kjent på en slik redsel noen gang. Å kjenne på ordentlig dødsangst, har jeg hatt behov for å få profesjonell hjelp til å håndtere i etterkant.
Jeg forteller min historie fordi jeg ikke ønsker at andre mennesker skal gå gjennom det samme som meg. Det er fortsatt smitte der ute, og vi må være forsiktige. For min del så ble det ekstra farlig på grunn av mine kroniske sykdommer. Men selv friske mennesker kan få store helseproblemer av Corona. Det føltes godt å bli vaksinert, og jeg kunne da senke skuldrene ned litt. Jeg skal ikke formane noen av dere til å gjøre endringer i deres hverdag. Men vær forsiktige, og hold avstand. For jeg unner ikke min verste fiende å oppleve det samme som meg. Ta vare på dere selv, og vær glad for hver dag som du er frisk og rask!
