Jeg viser mine klær på YouTube!


Licensed from: JamesDeMers pixabay.com 

Jeg er veldig glad i mote. Jeg følger nøye med på hvilke trender som er viktige her og nå. Så forsøker jeg å finne fine alternativer på budsjett. Jeg kan ikke bruke så mye penger på klær, men jeg unner meg litt iblant. Jeg har funnet masse inspirasjon på internett. Men jeg ønsker meg flere kvinner som viser sin mote i større størrelser. Jeg bruker som regel xl eller 46 i klær. De aller fleste Youtubere viser klær i små størrelser. Rett og slett fordi det er det som er deres størrelse. Jeg har derfor bestemt meg for å vise mine klær til Dere på min kanal. Jeg koser meg når jeg lager slike videoer, og det er kjekt å være aktiv på dette området. Klær, sko og sminke har nemlig blitt en kjekk interesser for min del det siste året. Jeg har hatt interesse før også, men det har ligget i dyp dvale. Nå har jeg kommet meg i gang, og er mye tryggere på meg selv når det kommer til eget utseende.


Licensed from: MabelAmber pixabay.com 

Jeg er ikke den eneste kvinnen som bruker store størrelser i klær! Og jeg tror at en del kvinner vil like å se tips fra andre kvinner. Jeg håper derfor at min kanal vil bli sett av flere etter hvert som tiden går. Jeg poster ulike videoer på min kanal. Det kan være alt fra klær til prat om livet. Jeg har virkelig gitt meg selv en spennende utfordring ved å ha en slik kanal. Men det er med på å gjøre meg sterkere i meg selv. Jeg må våge å være meg selv, og se på mine egne filmer. Da må jeg også godta mitt eget utseende på en annen måte. Jeg er mye snillere mot meg selv nå enn tidligere. Jeg har på mange måter godtatt de ekstra kiloene som plaget meg veldig før. Jeg vil gjerne være i ok form, og det kan godt være at noen flere kg forsvinner etter hvert. Men jeg er faktisk i stand til å se på meg selv med milde øyne. Det føles veldig godt, og jeg gleder meg til å fortsette med mine filmer.


Licensed from: MikesPhotos pixabay.com 

Jeg har kommet veldig langt. Det har skjedd en stor forandring i livet mitt. Jeg kan fortsatt slite heftig iblant. Men da kan jeg se på alt det som jeg har laget, og finne frem stoltheten i meg. Jeg er meg selv på godt og vondt. Det kan godt hende at jeg tar litt spesielle valg i livet. Men vi er alle sammen unike mennesker med ulike behov. Jeg er i ferd med å finne min balanse i livet, og det har hjulpet meg noen hakk videre på veien mot en god fremtid!

Vi blogges!

Jeg jobber mot mine egne mål!


Licensed from: congerdesign pixabay.com 

Det er veldig viktig å sette seg egne mål. Noe som man kan jobbe seg frem til, og som vil gi deg personlig vekst. For meg har det blitt veldig viktig. Særlig etter at helsen min ble såpass vanskelig å håndtere. Jeg kom i en sitasjon der jeg måtte foreta noen vanskelige valg. Jeg ble nødt til å ta en veldig lang pause fra arbeidslivet. Nå vet jeg at det ikke er mulig for meg å være i en vanlig jobb hver dag. Men jeg har satt meg mine egne mål. Jeg har valgt å satse på formidling, og jeg har også valgt å bruke god tid på min ferd. Jeg må skynde meg langsomt fremover. Jeg har mange ønsker og planer. Noe kommer til å bli gjennomført i fremtiden. Men det er også noe som ikke kan bli en realitet. Jeg velger likevel å ha mine drømmer, og jeg setter meg langsiktige mål.


Licensed from: Capri23auto pixabay.com 

Jeg kan ikke bare resignere, og tenke at jeg er ferdig. Det ville ikke gi meg en god livskvalitet i hverdagen min, For meg er det helt nødvendig å kunne være en ressurs i samfunnet. Men jeg måtte tenke annerledes enn tidligere. For livet har gitt meg noen utfordringer. Jeg har valgt å ikke gi opp! Det føles veldig riktig for meg. Noen ganger kan jeg føle at hele livet mitt står helt stille, og ingenting skjer. Men så åpnes der nye dører for meg etter hvert som tiden går. Det handler om å være tålmodig, og det er jo ikke min sterkeste side. Jeg føler likevel at mye har skjedd allerede, og jeg merker at jeg er enda mer målbevisst nå enn tidligere. Jeg vet så inderlig godt hva som hjelper meg i livet. Når jeg utfordrer meg  i jobb sammenheng, så gjør det meg glad og stolt.


Licensed from: Capri23auto pixabay.com 

Jeg har tatt noen valg som kanskje ikke er så vanlige. Der er for eksempel ikke mange Youtubere på min alder i Norge. Jeg har nemlig sjekket med noen av de veletablerte for å høre om navn som kunne være lure å følge. Da fikk jeg vite at de ikke kjente noen norske på min alder som viste klær  i plus size. For meg er ikke det negativt i det hele tatt. Det forteller meg at her kan jeg faktisk finne noe som ikke andre er ivrige på, og jeg kan skape et marked. det vil ta tid, og jeg skal kose meg med dette fremover. Jeg elsker nemlig mote og klær. Men jeg må relativt store størrelser på klær, og vet hvordan det er å skulle lete etter plagg som faktisk passer oss. Jeg gleder meg til å leke med dette fremover.


Licensed from: Couleur pixabay.com 

I utlandet finnes der flere voksne damer som har laget seg sin egen kanal, og som lever av det i dag. YouTube har et enormt potensiale for dem som orker og våger. Jeg aner ikke om jeg noen gang kommer til å få det til. Men jeg er i gang, og det er faktisk ikke så ille med 3000 visninger på min kanal første måneden. Det gjør meg stolt og glad! Jeg er kanskje ikke så tradisjonell. Jeg har en dyp side av meg selv, og jeg har hobbyer som er mer materialistiske og kjekke. Men dere får litt av begge deler, og kan velge hva dere vil følge med på videre! 

Se min nyeste video på YouTube her:

https://youtu.be/bY1mmZ8Nt3s

 

 Vi blogges!

Snu det vonde over til noe konstruktivt!


Licensed from: darkmoon1968 pixabay.com 

Veldig mange mennesker har opplevd vonde ting i livet sitt. Det kan prege hverdagen ganske mye, og noen ganger ødelegger det faktisk hverdagen deres. Jeg er en av de menneskene som har en tung fortid. Ganske lenge så var det et vanskelig emne, og jeg hadde det veldig vondt med meg selv. Jeg var trist og utslitt etter årevis med vonde erfaringer. Men jeg fikk heldigvis hjelp i terapi. En av de aller viktigste tingene som jeg har lært, er å snu de det vonde til noe konstruktivt! Det kan virke helt umulig i lang tid. Jeg ble sint, og ville ikke høre på det som de sa. Hvorfor skulle liksom det aller verste være noe som kunne brukes til noe bra? Hadde de ikke forstått hvor smertefullt dette hadde vært for meg i det hele tatt? 


Licensed from: jplenio pixabay.com 

Det tok lang tid. Jeg kjente at dette var veldig vanskelig å fordøye. For da måtte jeg akseptere min fortid. Jeg måtte erkjenne overfor meg selv at ting hadde gått veldig galt. Det var på tide å plassere ansvar der det hørte hjemme. Jeg måtte også legge fra meg skammen som ikke var min. Alle disse tingene var prosesser som tok tid, og som jeg fikk profesjonell hjelp til å takle. Så forstod jeg etter hvert mer og mer av sammenhengen. Jeg skjønte at mine erfaringer kunne være til hjelp for andre mennesker. Da ble jeg ikke lenger kun et offer. En person som bare hadde gått skikkelig på snørra. Men en ressurs som faktisk kan brukes til noe fornuftig. Det er fortsatt dager hvor dette er vanskelig å forstå. Men det er lettere nå enn før. Jeg vet hvor jeg hører hjemme. Det var utrolig befriende for meg å kunne legge vekk det som tynget meg aller mest.


Licensed from: annca pixabay.com 

Jeg har tatt mine valg i livet, og jeg har gjort mine feil. Det er ingen som er feilfrie. Jeg tar min del ansvaret for mitt eget liv. Men jeg kan ikke bære på de tingene som ikke tilhører meg lenger. Nå er jeg i stand til å snakke åpent om sårbare emner. Jeg kan dele av meg selv gjennom foredrag, blogg, musikk og YouTube. For meg er det en seier! Jeg lar meg ikke knekke!

Vi blogges!

Jeg elsker når ordene kommer av seg selv!


Licensed from: pixel2013 pixabay.com 

Det er så utrolig deilig å skrive blogg når ordene bare kommer av seg selv. De dagene hvor jeg bare merker at nå må jeg skrive, er de aller beste. Da kan jeg bare sette i gang og skrive uten å nesten henge med i tankene mine. Det er bare noe som skjer av seg selv, og jeg må la ordene få komme ut av kroppen min. Jeg kan ikke forklare det skikkelig. Men det er en veldig god følelse, og jeg merker at det hjelper på min mentale helse. Noen ganger kan det være kjekke ting som jeg vil skrive om der og da. Eller så er det kanskje noen såre temaer som jeg forsøker å komme meg gjennom. Da kan slike innlegg være en viktig del av prosessen. Noen ganger skriver jeg kanskje en del mellom linjene også. Jeg trenger nemlig ikke å dele alle detaljene for å beskrive mine tanker og følelser. Det er ev viktig egenskap som jeg har i behold. Jeg har min faste grenser, og det er jeg glad for.


Licensed from: Schwoaze pixabay.com 

Bloggen skal være et sted som er positivt for meg. Noen ganger kommer jeg inn i perioder hvor det er tungt å ha en blogg. Da har jeg blitt flinkere til tenke over hva som gjør det vanskelig. Deretter må jeg ta noen  grep slik at det blir en god ting for meg å holde på med. Det er derfor jeg noen ganger må gjøre endringer. Nå fungerer det kjempefint for meg med kun et innlegg per dag, og jeg regner med å ha det slik fremover. Jeg vil nemlig ikke at bloggen skal være en byrde i livet mitt. Da gjør den ikke det som jeg har behov for. Jeg trenger en kanal hvor jeg kan dele mine tanker og erfaringer. Et sted som er kun mitt eget, og hvor jeg lager innholdet selv. Jeg har funnet en god løsning for den nærmeste tiden, så får jeg vurdere ting etter hvert som livet forandrer seg. Bloggen følger min hverdag, og jeg er i endring. Det er spennende å se hvor jeg havner. Jeg gleder meg over de mulighetene som livet byr på.


Licensed from: Uschi_Du pixabay.com 

For meg er det en gave å kunne skrive. Jeg vet at mange mennesker skulle ønske at de kunne bruke det i terapien sin. Jeg ante ikke at jeg kunne skrive blogg. Men det var en modningsprosess som plutselig sa ifra at jeg skulle forsøke dette. Jeg er svært takknemlig for alle de menneskene som jeg har møtt på grunn av min blogg og åpenhet. Det har gitt meg så mange verdifulle vennskap, og unike erfaringer. Jeg skal ha bloggen med meg i livet så lenge det føles naturlig og kjekt. Jeg aner ikke hvor lenge, men akkurat nå fungerer det veldig fint i min hverdag!

Vi blogges!

Jeg blir skremt av kroppsdebatten!


Licensed from: Free-Photos pixabay.com 

Nå virker det som at politikerne endelig har våknet litt fra dvalen! Det er på høy tid at man tar fatt på jobben for å minske kroppspress. Men det har gått veldig langt allerede, og det blir vanskelig å snu den trenden. Men nå er det i hvert fall et par statsråder som har forsøkt å snakke med influencere angående denne saken.  Da er det faktisk veldig trist å lese av mange av de aller største bloggerne ikke ville delta på møte sammen med politikerne og media. Det kan der være veldig mange årsaker til. For noen kan det rett og slett bli for vanskelig rent personlig. For vi må huske på at alle sammen har en psykisk helse, og noen emner er vanskeligere å diskutere enn andre. Likevel skulle jeg ønsket at enda flere deltok. Jeg er glad for at noen av dem kom på banen, og faktisk snakket rett fra hjertet. Det er viktig at de får kommet frem med sine synspunkter i en så vanskelig sak.


Licensed from: jill111 pixabay.com 

Det er vondt å høre om alle de usikre ungdommene som legger seg under kniven på grunn av dårlig selvbilde. Jeg er sikker på at veldig mange inngrep kunne vært unngått dersom man kunne pratet med noen om de psykiske utfordringene som ligger bak et slikt valg. For usikkerheten kommer fra et sted. Mobbing og trakassering er et stort problem for barn og ungdom. Presset er enormt, og trangen til å være perfekt overgår all fornuft hos en del mennesker. Vi har alle sammen et ansvar. Vi som er voksne skal gå foran som et godt eksempel. Jeg er opptatt av å vise mine barn at jeg ikke skjemmes over egen kropp lenger. Her hjemme har vi snakket om at vi er alle sammen like mye verd uansett fasong eller utseende. Men så er det resten av samfunnet da. Hvordan skal vi skjerme og lære ungdommen at de er gode nok akkurat slik som de er? Jeg tror løsningen består av flere deler, og jeg sitter ikke på fasiten.


Licensed from: ThePixelman pixabay.com 

Vi må alle sammen gå i oss selv, og tenke oss om. Hva gjør vi i hverdagen? Er vi gode forbilder for våre barn og deres venner? Er vi inkluderende og varme, eller dømmer vi andre nord og ned? Mye kan endres dersom hver enkelt jobber med seg selv helt privat. Så må der settes inn noen viktige grenser i samfunnet vårt. Influencere (som meg selv) må ha veldig klare retningslinjer som ikke kan overskrides. Det må også svi for dem som faktisk ikke overholder disse reglene. Jeg tror vi er nødt til å ta drastiske grep. For vi som er bloggere/Youtubere har et stort ansvar om vi liker det eller ikke. I det øyeblikket vi starter en blogg eller en YouTube kanal, så må vi faktisk stå ansvarlige for det som publiseres. Vi kommer ikke bort fra at det blir tjent penger på ulike annonse samarbeid. Men vi kan sette en grense for hva som er lov når det kommer til ulike inngrep på kroppen. 

Industrien er knallhard, og den har enorme midler som de kan friste med. Det er derfor veldig viktig at brudd på regler vil medføre en bot/reaksjon. Det må faktisk svi ganske heftig for at vi skal få slutt på dette. Jeg håper at politikerne våre endelig våger  å lage et regelverk som kan fungere i dagens samfunn. vi trenger det sårt. Altfor mange ungdommer blir nemlig påvirket av det som står på internett, og vi trenger ikke å være dem som danner grunnlaget for flere kosmetiske inngrep!

Vi blogges!

Er målet å bli rik og berømt?


Licensed from: FirmBee pixabay.com 

Jeg får stadig vekk spørsmål om jeg har tenkt å bli kjendis/berømt. Det er egentlig et ganske latterlig spørsmål i mitt hode. Jeg har valgt å jobbe med formidling, og da må jeg ha en offentlig stemme. Jeg har et budskap som jeg vil nå ut med. Da kan man ikke gjemme seg vekk i en krok! Realiteten i dag er at jeg har en liten blogg og en liten YouTube kanal. Men jeg når ut til mennesker, og jeg blir glad dersom tallene vokser. For da betyr det jo at mitt budskap faktisk når ut til flere mennesker. Jeg vet ikke noe om hva som skjer med mine kanaler i fremtiden. Jeg blir veldig glad dersom jeg får mange følgere. Men det handler ikke om noen kjendisstatus. For meg er det viktig å bygge mitt eget varemerke, og faktisk få lov til å jobbe med det som jeg elsker. Jeg elsker å formidle, og jeg har et viktig budskap. 


Licensed from: rawpixel pixabay.com 

Vi trenger alle sammen penger for å overleve. Så jeg kommer til å bli glad dersom jeg en vakker dag kan tjene noen penger på formidlingen min. Men det er ikke penger som styrer min motivasjon. Jeg vet at det tar tid å skaffe seg nok følgere for å kunne tjene penger. Det har ikke vært et veldig viktig tema for meg. Men jeg vet at der kan komme endringer på dette etter hvert som kanalene mine vokser seg større. Jeg ønsker å bidra mer økonomisk til familien, så jeg er åpen for ulike samarbeid på YouTube. For meg er det viktig å bevare min identitet, og mitt budskap. Men jeg har også en privat side som jeg deler en del fra. Det gjør jeg fordi jeg synes det er spennende å lage filmer, og jeg får videreutvikle meg på mange områder. Jeg vet at det kan skje at noen vil jobbe sammen med meg, og jeg tenker at de mulighetene skal jeg vurdere underveis.


Licensed from: geralt pixabay.com 

Jeg trenger ikke å argumentere så veldig for mine valg. Jeg har tatt en beslutning sammen med mine nærmeste. Det er det som er viktig for meg. Så får andre bare snakke eller flire av mine ting. Jeg kan ikke blidgjøre alle sammen, og det har jeg faktisk ikke lyst til å bruke kreftene mine på heller. Jeg har vært gjennom mange stormer i mitt liv. Så jeg tåler at ikke alle liker mine kanaler. Det får så være. Jeg trives veldig godt med mine formidlingskanaler, og jeg er sikker på at fremtiden kan bli veldig spennende! 

Vi blogges!

Jeg føler meg heldig!

Jeg føler meg veldig heldig. Jeg sitter her  i hjemmet vårt i Mandal. Solen skinner, og sommeren er her. Det er stille og rolig her hjemme akkurat nå mens jeg skriver dette innlegget. Jeg nyter stillheten, og liker lyden fra tastaturet som forteller meg at jeg skriver. Jeg er mett i magen min, og det er en fin formiddag. Jeg har en ro over meg her hjemme som jeg virkelig elsker. Det er liksom en helt trygg base hvor jeg kan slappe skikkelig av. Jeg vet at det ikke er en selvfølge å ha et slikt hjem. Noen dager plager angsten meg, men ikke i dag. Jeg har en fin dag. De dagene er jeg veldig glade for å få oppleve mange av fremover. Jeg klarer nå å være optimist med tanke på fremtiden. Jeg har en del spennende planer, og jeg har tro på mitt konsept. Det handler nå kun om å jobbe tålmodig med meg selv. For jeg har erfaringene og kunnskapen. 

Når man har kjent masse vondt på kropp og sjel, så nyter man de gode dagene på en annen måte. Det kan nesten ikke beskrives med ord engang. For jeg lever i en helt annen verden nå enn tidligere. For meg handler det om veldig mange ting. Det alle viktigste for meg nå er at vi lever i ro, kjærlighet og respekt. Jeg har merket en veldig stor endring i meg selv de siste årene. Og jeg vet at det er synlig for dere også. Jeg har forandret meg veldig mye. Men det jobbes veldig hardt på innsiden fortsatt. Det kommer ikke av seg selv. Jeg må fortsette med å ha stort fokus på de riktige verktøyene som gir meg vekst. Jeg ser gjerne veldig godt ut, men på innsiden er der fortsatt masse som må fikses og pusses på. Noe vil alltid være med meg i livet. Men jeg vet at mange ting kan bli enda lettere å bære når man har fått jobbet med det. 

Jeg er villig å gå gjennom alle disse prosessene. Rett og slett fordi jeg har troen på at det vil hjelpe meg på lang sikt. Det er det som gjør meg så utrolig stolt og glad. Jeg vet at jeg har vært både dyktig og heldig. At jeg skulle få oppleve ekte kjærlighet i voksen alder er en glede så stor! Det har virkelig hjulpet meg på riktig vei i livet! Jeg er heldig!

Vi blogges!

Vi må våge å snakke høyt!

Det er veldig mange som har valgt å holde sine ting helt privat. Det har jeg full respekt for. Men for meg så har det blitt veldig vanskelig å skulle holde alt sammen inni meg. På et tidspunkt så sprakk liksom boblen for min del. Jeg valgte åpenhet. For meg så var det et viktig og riktig valg. Jeg valgte å snakke høyt om sårbare emner. Det er noe som jeg håper blir mer og mer vanlig i tiden fremover. For det er viktig at man kan lufte sine tanker og erfaringer med andre mennesker. Jeg mener ikke at alle skal dele alt på internett. Men vi burde kunne ha en større takhøyde or hva vi kan snakke om. Samfunnet har kommet en lang vei, men jammen meg har vi mye som skurrer enda. I det øyeblikket man prater høyt om psykisk helse, så er man veldig modig. Det blir oppfattet som modig å skulle dele sine tanker og følelser med verden rundt oss. Jeg skjønner tanken, men det blir likevel veldig rart å tenke på meg selv som veldig modig.

For meg føles det nemlig helt naturlig å skulle dele. Det er bare slik jeg er skrudd sammen. Jeg kan ikke bære alt inni meg lenger. Da blir jeg som en trykk koker som virkelig eksploderer. Nå har jeg full kontroll på hva som forblir privat, og hva som jeg ønsker å dele med dere. Jeg har nemlig veldig klare grenser for min egen del. Det har alltid vært en veldig viktig del av min formidling. Vi trenger alle sammen et privatliv som kun er for oss selv og de aller nærmeste. Jeg er ikke en åpen bok selv om jeg deler mye av livet mitt. Mitt liv inneholder veldig mye forskjellig på godt og vondt. Dere kjenner meg godt, men vet slettes ikke alt om meg privat. Slik kommer det til å være i fremtiden også. Jeg vil ha en stemme inn i det offentlige rommet. Den skal jeg bruke fornuftig, og jeg skal kunne stå inne for det som jeg har publisert.

Jeg håper inderlig at min åpenhet kan hjelper andre mennesker der ute. Det er ikke sånn at livet går helt på skinner for noen av oss. Vi vil alltid møte på saker og ting som vi vil ha for oss selv. Det gjelder å være litt bevisst i øyeblikket. Snakke høyt om det som du føler er ok for deg, og så bevarer du alt det andre for deg selv! Det fungerer fint for meg!

Vi blogges!

En dag om gangen!

Jeg har lært meg å ta en dag om gangen. Jeg kan planlegge lenger frem, men jeg forsøker å leve en dag om gangen. Det kan ikke nytte å stresse med det som kommer lenger fremme. Jeg har virkelig jobbet med dette. For jeg har en fæl tendens til å tenke og gruble over ting som ligger langt fremme i tid. Det suger ut energi av meg som jeg sårt trenger der og da i hverdagen min. Jeg tror ikke jeg er den eneste som havner i den fellen. Det er så fort gjort å bli opptatt av alt som skal komme lenger fremme, og vi vil så gjerne ha en viss kontroll over hva som kommer til å skje. Årevis med traumeterapi og kurs har jo lært meg at jeg alltid skal ligge i forkant for å ha det så stabilt og forutsigbart som overhodet mulig. Da kommer fremgangen fortere for små og store. Men det kan bli for mye også. Man må jo kunne takle impulsivitet og nye planer også.

Det ble viktig for meg å ta en dag om gangen! Jeg må fokusere mer på det som skjer akkurat her og nå. Forsøke å nyte det litt mer, og ikke være så forferdelig streng mot meg selv hele tiden. Det er vanskelig når man selv har lagt listen for høyt. Jeg legger nemlig ikke skylden for akkurat dette på noen andre enn meg selv. Jeg vet hvor mye jeg har jobbet for å komme oss gjennom de vanskeligste rundene. Det har krevd utrolig mye av meg, og jeg er stolt over min egen innsats. Jeg er på ingen måte perfekt, men jammen meg har vi kommet veldig langt! Jeg gir meg selv et klapp på skulderen, og tar med meg alle de gode øyeblikkene som dukker opp underveis i livet. For jeg vet så inderlig vel hvordan det føles helt umulig å leve vanlig. Jeg har erfart at livet går videre. Vi har tatt til oss en dyr lærdom, og forsøker å mestre hver dag på best mulig måte.

Nå er dagene lyse og fine. Sommerferien venter på oss om ikke lenge. Det er på tide å senke skuldrene ned, og faktisk nyte hver dag sammen med de man er glad i. Jeg skal ta det så rolig som mulig i sommer. Jeg har en del forpliktelser, men der skjer så mye kjekt. Det skal bli artig å ha en sommer her i Mandal. Det gleder jeg meg til!

Her kan Du se dagens video :

https://youtu.be/3Z_81K2aSz8

Vi blogges!

Jeg har mer struktur på mine ting!

Jeg holder på meg en del forskjellige ting. Jeg er blogger, foredragsholder, musiker og YouTuber. Men jeg er aller mest mamma og ektefelle. I tillegg har jeg verv i ulike frivillige organisasjoner. Alt dette skal kombineres med det faktum at jeg er syk. Det sier seg selv at jeg da må prioritere hardt. Jeg har endelig fått jobbet litt med hvilke struktur jeg skal ha i hverdagen min. Jeg må finne en balanse som fungerer fint for meg personlig. Jeg kan ikke tenke så mye på hva andre tenker og mener om meg.  Jeg har fundert masse på hvordan jeg skal løse dette på best mulig måte fremover. For jeg vil veldig mye, men helsen kommer i veien. Jeg har redusert min innsats her på bloggen, og det fungerer veldig fint for meg. Nå klarer jeg å ligge greit i forkant, og stresser ikke med bloggen. Jeg koser meg med filmingen, og ønsker virkelig å lære mer om det. 

Jeg er klar for å holde flere foredrag. Jeg håper at der vil komme mer oppdrag etter hvert. Nå bygger jeg tillit i det offentlige rom. Det er nemlig utrolig viktig at jeg er synlig, og at jeg holder fokus. Jeg lar Dere få bli kjent med meg, og følge meg i hverdagen. Jeg vet at det vil gi resultater på sikt. Når det kommer til mine frivillige verv, så tar jeg det ansvaret alvorlig. Men jeg har også gjort noen endringer der slik at jeg ikke får altfor mye på mine skuldre fremover. Jeg gleder meg til å jobbe videre for åpenhet rundt psykisk helse. Det er så viktig at vi våger å snakke om dette temaet, og være med på å ufarliggjøre det. Jeg vet at dette kommer til å være et hett tema i årene som kommer, og min historie er derfor meget relevant og aktuell erfaringskompetanse. Jeg føler meg trygg på at det kommer flere oppdrag til meg med tiden.

Jeg har satt av morgenen til å drive med blogg og filming. Når ungene har dratt på skolen, så er jeg i full gang med dagens oppgaver. Jeg liker å gjøre meg ferdig med dette først, og så kan jeg dra ut på aktiviteter eller møter. Så er jeg tilgjengelig for ungene når de kommer hjem fra skolen. Det blir nok en litt annen rytme i sommerferien, men det skal jeg finne en god løsning på. Jeg gleder meg til å jobbe videre med WeLG Foredrag!

Vi blogges!