God kveld!

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Hver eneste gang jeg kommer meg ut på trening, så gjør jeg noe godt for kroppen min. Det er så viktig å holde seg i fysisk aktivitet, og jeg forsøker å holde meg på en god rytme nå. For selv om jeg ikke alltid klarer å gjennomføre så lang tur som jeg egentlig ønsker, så er det viktig å være glad for det man faktisk klarer å gjennomføre. I går fikk jeg meg en fin kveldstur på 4 km i Furulunden. Underveis så ble jeg passert av flere par som jogget. Og flere av dem var en del år eldre enn meg, men i såpass god form at de kunne jogge i greit tempo. Da kjente jeg på litt misunnelse inni meg. For jeg skulle så gjerne ha kunnet jogge, eller deltatt på gruppetreninger. Vært aktiv, og fylt opp dagene mine med masse trening. Men kroppen min sier nei takk, og streiker dersom jeg tar for hardt i. Der har jeg faktisk en liten sorg som jeg bærer på, og det hadde jeg aldri trodd ville skje.Med tanke på min oppvekst med overvekt og mobbing, så var jo ikke akkurat trening min favoritt aktivitet noen gang. Nå skulle jeg virkelig ønsket at ting var annerledes.  Men jeg må stikke fingeren i jorda, og heller gjøre så godt som jeg kan.

Det er hardt å være sin egen motivator hele tiden, så jeg har bedt min kjære mann om litt hjelp. Han minner meg på å trene, og har lov til å mase litt på meg. For han ser hvilken positiv effekt det kan ha på meg, og da får jo han en blidere kone hjemme også. Noen dager er jeg strålende fornøyd med en liten økt hjemme i stuen. Men aller helst liker jeg å kunne gå noen km i fin natur.  De dagene hvor beina streiker, så blir jeg ganske trist. Men jeg kommer ikke til å gi meg, for jeg vet hvor viktig det er for helsen min. Nå er det rett og slett sånn, at hvis jeg ikke trener så blir smertene altfor store. Kroppen stivner med en gang, og hovner opp. Blodsirkulasjonen min stopper nesten helt opp, og trenger at kroppen min beveges ofte. Før gikk det bra uten trening et par dager, men sånn er det ikke lenger. Det blir vondt allerede første dagen. På en måte, så hjelper det meg til å være i aktivitet. Men det er jammen meg noe dritt iblant også. Man ønsker jo å kunne slappe av litt noen ganger. Men her har det sinn pris, for å si det sånn. Jeg lærer nye ting om kroppen min hver dag, og leter febrilsk etter smertelindring.

Før presset jeg meg i gang med trening om morgenen, men det er ikke alltid det beste. For jeg er stiv som en stokk om morgenen, og trenger litt tid på å mykne opp. Men jeg skal gjøre alt jeg kan for å holde meg i gang denne høsten, og beskytte kroppen min. Jeg skal jo tross alt i platestudio til høsten, og da må jeg være i god form. Godt å ha noe kjekt å se frem til, og da går treningen mye lettere også. Drømmer skal realiseres, så da må helsen være så god som mulig!

Klem fra Wenche