I helgen var jeg i min hjemby. Jeg mannet meg opp og gikk på bytur på lørdagen sammen med min mor. Det høres kanskje rart ut, men slike ting gruer jeg meg veldig til. Det er koselig å være sammen med min mor, men jeg er alltid engstelig når jeg går gjennom sentrum. Møter jeg mange kjente? Går det fint å prate med folk? Kommer panikken snikende, eller beholder jeg roen inni meg? Det er alltid en sjanse for meg å ta en tur slik som dette. Med unntak av en episode, så gikk det veldig fint.

Jeg vil gjerne takke for alle de gode og varme klemmene som jeg fikk! Det var så godt, og jeg ble veldig rørt! Takk for alle de fine ordene som jeg fikk. Jeg ble så glad inni meg, og det hjalp meg til å komme gjennom resten av dagen.  For når alt ikke gikk på skinner senere på dagen, så var det utrolig godt å tenke på de gode klemmene, og de fine ordene jeg hadde fått tidligere på dagen! Det hjalp meg til å takle det vonde på en bedre måte etter hvert som kvelden kom. Jeg valgte å holde fokuset på de flotte opplevelsene!

Tusen hjertelig takk alle sammen! Dere er med på å gi meg gode dager. Det er ikke lenge til neste tur til Egersund. Jeg må møte de vanskelige tingene ofte fremover. Håper på gode opplevelser da også! Vi blogges!