Jeg var så klar for en god natt søvn! Klar for å bare flate ut, lukke øynene og sove søtt hele natta! Jeg lengtet etter å bare sveve avgårde inn i natta uten hindringer! Jeg ville bare få hjernen til å koble helt ut…..
Men neida! Min hjerne ville ikke slutte å jobbe! Tankene fortsatte og fortsatte! Og i de periodene hvor jeg sov, var det en salig blanding av mareritt, minner fra fortiden og fantasi ! Jeg lå ikke særlig stille i senga akkurat !
Dette er ikke første gangen, og jeg vet det ikke blir siste gangen! Når man jobber med å bearbeide fortiden, tar kroppen av og til ikke pause! Det er slitsomt når det står på, men det blir bedre etterpå! Det som er viktig er å ta hensyn til sin egen situasjon!
Derfor blir det en rolig søndag! Vi prates senere!