Jeg har valgt å være åpen om min mentale helse. Jeg deler en del av livet mitt, og verner om en stor del av livet mitt. Men jeg har bestemt meg for en ting. Jeg skjemmes ikke over min egen psyke! Det er veldig viktig være glad i seg selv. Det gjelder hele kroppen på innsiden og utsiden. Jeg må være god mot meg selv, og da er det viktig å bevare godheten i seg selv. Jeg skulle selvfølgelig ønsket at min fortid var annerledes. Men jeg kan ikke dvele ved det lenger. Jeg må forsøke å fokusere mest mulig på fremtiden, og gjøre den så god som overhodet mulig. Jeg merker at det noen ganger krever veldig mye av meg, og noen ganger feiler jeg. Men jeg skjemmes ikke over meg selv lenger! Det har vært et veldig viktig steg for meg personlig. Jeg har ikke noe å skjemmes over, men har båret på en skam som ikke er min.
Jeg tar imot profesjonell hjelp i form at støttesamtaler og traumebehandling. Begge deler er viktige elementer som hjelper meg videre i livet mitt. Det kommer til å pågå i lang tid. Jeg begynte med terapi i 2011 /2012. Jeg har hatt to små opphold, men er nå i gang igjen med å bearbeide triggere og traumer. Det er trygt å kunne komme til en terapeut, og få hjelp til å sortere tanker og følelser. Jeg får plassert tingene der de hører hjemme, og jeg får lagt fra meg mye skyld og skam som ikke tilhører meg i det hele tatt. Jeg har hatt en del tunge stunder, og der kommer mange tårer. Men jeg jobber meg gjennom den ene tingen etter den andre. Noen ganger må vi ta opp samme tingen flere ganger. For følelsene kommer lett tilbake i hverdagen. Jeg har lært meg å leve med dette på min egen måte. Men å leve med Post Traumatisk Stress lidelse er ikke noen spøk!
Jeg deler dette fordi jeg vet at mange skjemmes over sin egen psyke! Det må vi slutte med! Hver og en av oss er unike, og vi har hvert vårt liv som vi må takle. Det hender iblant at livet blir vel vanskelig å håndtere. Da er det veldig godt og vite at der finnes hjelp til oss!
Vi blogges!
