Jeg har i det siste fått ganske mange diagnoser som jeg må forholde meg til. Det er til tider veldig overveldende og skummelt. Men samtidig så er det jo godt å vite hva som egentlig skjer med meg. For jeg har jo merket at livet er vanskelig. Men jeg så ikke alt dette komme nå. Jeg har fått fire diagnoser hos psykologen. Jeg har Post traumatisk stress lidelse, panikkangst, Dystymi (langvarig depresjon) og spiseforstyrrelse. Det er mange tanker som har svirret inni hodet mitt de siste ukene. For jeg måtte lande selv før jeg kunne tenke meg å dele så mye med alle Dere. Jeg har vært fortvilet og trist. Ble faktisk ganske motløs i noen dager. For det er ikke lette diagnoser. Og jeg kommer mest sannsynlig til å ha dem livet ut.
Det er opp til meg om jeg vil la diagnosene påvirke livet mitt. Jeg velger selv hvordan dagene mine skal være. Det er mitt liv, og jeg styrer skuta. Nå har jeg brukt litt tid på å tenke. Hva er det som er nytt, og hva er vanskeligst for meg? Hvordan kan jeg leve et godt liv med disse diagnosene hengende over hodet mitt? Jeg vet at jeg fortsatt er Wenche. Og jeg kommer til å være meg selv. For jeg har jo levd med skadene i mange år allerede. Det er bare kommet noen overskrifter på de utfordringene som jeg allerede har. En forklaring til meg selv. Slik at jeg kan skjønne meg selv bedre, og velge en vei videre som passer til dette. Jeg kommer til å slite en del. Men jeg er jo vant med det. Sånn har liksom livet mitt vært de siste årene.
Åpenhet er veldig viktig for meg. Men samtidig så er det ganske skummelt. For jeg vet at fordommene finnes der ute. Det er veldig viktig for meg å kunne være meg selv uten maske. Da må jeg også kunne bære mine utfordringer med hevet hode. Mine diagnoser er ikke farlige, men de gjør at livet mitt er hardt. Jeg vet at der vil komme tider hvor jeg sliter. Men jeg skal ta imot den hjelpen som jeg kan få. Så får jeg ta en dag om gangen. Det er ikke noe annet som nytter. Jeg har valgt å ikke bli liggende nede. Men jeg forsøker å være oppreist. Jeg vil så gjerne at Dere skal kjenne meg på godt og vondt. Da kan jeg ikke skjule diagnosene mine. Sånn er situasjonen. Det er hardt å svelge. Men jeg er nå i ferd med å stake ut en kurs for fremtiden hvor jeg kan ta mer hensyn til meg selv. Det føler jeg er riktig.
Vi blogges!
Følg gjerne WeLG Foredrag på Facebook, Instagram og Youtube!
Utrolig tøft av deg å dele dette. Kan nok tenke meg det var tøft å få disse diagnosene, men må si at du har en utrolig bra innstilling! High five til deg for det! 🙌 Stå på, for det er sant som du skriver. Det er du som sitter med kontrollen. Det er du som styrer skuten! 😊 Ønsker deg en fin helg!
Tusen takk🌸
Du må godta diagnosene, men du er sjefen! Det er du som skal styre, ikke diagnosene som skal styre deg. Og med det mener jeg selvsagt at du passer på helsa så godt du kan, matinntak, trening, hvile. Man kan utmerket godt være rund, men passe på å ikke bli helsefarlig stor. Man kan utmerket godt være i god form selv om man ikke veier gjennomsnittlig. Livet er slett ikke det verste man har, selv om man har diagnoser og knirker i alle ledd, alternativet virker gørr kjedelig 😁.
Helt sant! Tusen takk❤️