I dag brast jeg sammen i gråt på musikkterapien. Jeg klarte ikke å holde tårene borte, og det ble en prøvelse for meg. Men jeg var omringet av de herligste menneskene som bare vil hjelpe meg videre i livet. Det er det som er så magisk med den gjengen som jeg spiller og synger sammen med. Vi hjelper hverandre når det behøves. I dag var det jeg som slet, og for første gang klarte jeg ikke å stoppe gråten på musikkterapien. Jeg liker ikke å gråte offentlig. Sånn er det bare. Men jeg er ikke mer enn et menneske. Og akkurat nå så er det ganske tøft å komme seg videre.
Vi hadde fine samtaler mellom sangene i dag, og det hjalp meg. Jeg er veldig takknemlig for all den støtten som jeg faktisk får på Stedet Aktivitetssenter i Mandal. Jeg kjente på en stor kjærlighet og omsorg, og det varmer hjertet mitt. Noen ganger er livet litt vel vanskelig. Men jeg jobber meg videre. Gode vennskap er viktig på veien. Nå har jeg klart å gjennomføre planene mine i dag, og det er jeg stolt over. For jeg klarer på en merkelig måte å gå videre til tross for at formen er mildt sagt svingende for tiden.
Jeg skal bruke kvelden til hvile. Det blir pledd og hekletøy. Hver gang vi møtes på Apple TV. Da slapper jeg skikkelig av i godstolen min. Små ting som virkelig hjelper meg gjennom kvelden. Jeg skulle ønske at humøret var bedre. Men det kommer nok etter hvert. Jeg må bare ta en dag om gangen. Gjennomføre det som jeg har planlagt, og fokusere på en oppgave om gangen. Da kommer jeg videre. Sånn er det akkurat nå. Det må jeg bare akseptere.
Vi blogges!
Følg gjerne WELG Foredrag på Facebook, Instagram og Youtube!
