Ærlighet varer lengst!

En ting lærte jeg grundig i oppveksten min ! Man skal alltid være ærlig! Det var ikke lov å lyve! En av de aller strengeste reglene vi hadde hjemme! Det er ikke en dum regel det. Man skal være ærlig, jeg er helt enig! Men jeg var desperat! Desperat etter å være kul ! Desperat etter å være med i jentegjengen! Jeg ville ikke stå utenfor, og bare se på de andre! Jeg ville henge med de andre jentene, og ha deres oppmerksomhet!

Derfor brøt jeg den aller helligste regelen! Jeg løy! Jeg løy så forferdelig stygt og ille! Jeg husker ikke ordrett hva jeg sa, men det funket. I hvert fall en bitteliten stund. Helt til mine foreldre fikk vite om det, og jeg var tatt. Det ble en svær oppvask, og ydmykelsen var ett faktum! For å si det sånn, det hjalp ikke akkurat på populariteten det stuntet der!

Der og da gav jeg rett og slett opp. Jeg fant ut at det var ikke verd å forsøke mer! Jeg gav opp jentegjengen, og vi to som alltid hadde holdt sammen, vi holdt sammen! Vi stod på avstand og så på de andre! Eller gikk for oss selv i friminuttene! Noen ganger fikk vi selskap av en eller to jenter. Jeg innså at jeg aldri kom til å bli kul nok. Det var ikke vits i å forsøke lengre!

Jeg lærte på den harde måten at ærlighet varer lengst! Nå betyr det ikke noe for meg å være kul, eller best likt! Jeg er endelig trygg på meg selv! Men husk alle der ute, at en løgn kan bli brukt som ett rop om hjelp!  

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg