Jeg har ofte lurt på hvorfor det er så fryktelig viktig for alle å være så veldig perfekte! Hvorfor sliter menn og kvinner seg helt ut fordi alt må være så veldig på stell til enhver tid? Man skal ha gode jobber, solid inntekt, fine biler, stort hus, barn, hund, være godt trent, helst ikke ha noen kilo for mye! Det forventes at hus og hage skal være tipp topp, og man skal sjonglere familielivet inn i en hverdag med full jobb og materiell fokus!

Det er ikke rart mange oss går på noen solide smeller i løpet av livet! Vi kjemper for å holde hodet over vannet! Men hvem er det vi kjemper for? Er det for oss selv, eller er det for at ingen skal ha noe å ta oss på? Har vi blitt så opptatt av fasade, at vi glemmer hva livet egentlig handler om? Det har utviklet seg til et fryktelig press i vårt samfunn. Det forventes at vi skal henge med! Interiøret skal være nytt og trendy, man skal følge med på motene, og ikke henge etter!

Jeg klarer rett og slett ikke å henge med på det kjøret! Jeg lever i ett enkelt hjem, med inventar og møbler som ikke fornyes så ofte! Her er det ikke siste mote verken på interiør eller klær! Men vi har det fint likevel! Vi har selvsagt lyst på noe nytt iblant, men vi lever godt med det vi har! Jeg har tatt et valg sammen med min kjære! Vi vil heller fokusere på livets nære ting, og ikke jage fasade og rikdom. Kjærlighet og omsorg er verd mye mer enn all verdens materielle goder!

Vi må ikke vurdere hverandre ut i fra materiell rikdom og flotte fasader! Jeg vil heller bruke tid på å bli kjent med menneskene! Gir heller en varm klem, og bry meg om hvordan man egentlig har det! Det perfekte er ikke det viktigste for meg,! Å være seg selv, og gjøre sitt beste holder i massevis for meg!