Jeg forstår godt at mine innlegg av og til vekker reaksjoner. Jeg skjønner at det kan være tøft å få mine opplevelser servert rett i fleisen. Jeg mener ikke å såre noen. Jeg ønsker ikke å være vond mot noen. Men jeg er i en prosess . Jeg har lett i alle år etter å finne en mulighet til å få fortelle det jeg ønsker. Endelig har jeg funnet noe som passer for meg. Jeg kan skrive. Jeg klarer endelig å få satt de riktige ordene på plass. Men det gjør vondt.
Min familie er jeg veldig glad i. Jeg er veldig glad i mine foreldre og søsken. De betyr mye for meg. Jeg forstår at dette er vanskelig for dem å ta innover seg. De har visst om litt, men ikke fått med seg omfanget av mine problemer med mobbing og problemer i oppveksten . Derfor forstår jeg godt at det er vanskelig å få det servert i en blogg . Heldigvis vet jeg at de er glade i meg, og vil meg det beste.
Som barn skjulte jeg mye av følelsene mine. Kommunikasjon var ikke min sterkeste side. Jeg kunne være hissig og sint, men sa ikke klart hva som var galt. Jeg vet jeg forsøkte, men jeg klarte ikke forklare alvoret. Heldigvis har jeg arvet en styrke som gjør at jeg kommer gjennom alt som skjer. Min prosess fortsetter, og der kommer tøffe tak. Men jeg er hver dag ett steg nærmere målet om en god fremtid.
Margareth: kjære deg??Takk for at du leser og kommenterer! Jeg skal ta med de gode øyeblikkene også????er i en tøff periode nå, men det blir lysere????stor klem
Kjære Wenche.
Du skriver en god blogg, og jeg forstår at du skriver den mest for din egen del. Man kan vel kanskje si at du er i en renselse periode, og prøver å rense ut så mye av det vonde du har opplevd som mulig.
Det håper jeg av hele mitt hjerte at du klarer.
Jeg skulle imidlertid ønske at du skrev kjekke ting og, det å fokusere på det gode i livet, kan også være en fin måte å overvinne det vonde på.
Ønsker deg lykke til. Husker deg som en blid og koselig dame som alle likte på butikken😊
Stor klem fra Margareth