Å ha mareritt er jeg dessverre ganske vant til. Det skjer stadig vekk, og jeg får sjelden fred om natten. Gamle traumer kommer opp igjen i en salig blanding av drøm og virkelighet. Jeg blir oppkavet og redd, og våkner utslitt. Mange ganger lurer jeg på om jeg egentlig har sovet, eller opplevd denne dritten akkurat nå! Men heldigvis er jeg trygg, og det er ikke noe farlig som skjer rundt meg! Men jeg er ordentlig lei av å ha så urolig søvn. Det tærer på kreftene, og på humøret!
I natt var det på an igjen. Enda en runde med vonde minner ble rullet opp inni hodet mitt, og jeg fikk enda en gang kjenne på følelsen av redsel og frykt. Det ble litt vel intenst, så jeg våknet opp sittende i sengen! Helt stresset og oppkavet. Da var det litt trist å våkne opp alene. Men noen få sekunder, og så innser jeg hvor jeg er, og ting roer seg sakte ned igjen. Dette er en del av bearbeidelsesprosessen etter min fortid. Det vil ta tid, og jeg må bare komme meg gjennom den. Men det tar på kreftene, og jeg blir sliten!
Så når eldsteprinsen kommer seg på skolen, kryper jeg litt under dynen igjen! Minstemann er syk, så det blir en rolig dag her hjemme. Håper dere alle sammen får en fin dag!
huff da