Når tillater vi oss selv å være lykkelige? Når slipper vi ned skuldrene, og bare koser oss i nuet? Klarer vi å legge alt vondt til side, og bare kose oss sammen med familie og venner? Blir det prioritert i en travel hverdag? Å være lykkelig er viktig. Å tillate seg selv å være lykkelig er viktig. For vi blir så opptatt med alt stresset og kaoset rundt oss. Det forventes mye av oss alle sammen til enhver tid. Jeg blir veldig raskt stresset, og forsvinner fort inn i alt som skjer. Jeg glemmer veldig fort å være lykkelig. Jeg står midt i veldig smertefulle ting, og da er det vanskelig å tillate seg selv å være lykkelig. Kan man være lykkelig selv om livet er fullt opp av triste utfordringer?
Jeg forsøker å være lykkelig. Jeg vil i hvert fall ha lykkelige øyeblikk midt inni en knalltøff hverdag. Og de øyeblikkene av lykke gir meg energi til å komme gjennom de vonde tingene som tar min tid. Små øyeblikk sammen med mine kjære er gull verdt! Å lage fredagstacoen sammen med min kjære mann er et slikt øyeblikk. Eller en koselig stund med kortspill med ungene. Små ting som virkelig kan gjøre hverdagen enklere og lettere å fordøye for meg. Jeg trenger å minne meg selv på de øyeblikkene hvor det vonde er helt eller delvis glemt.
På et tidspunkt vil livet vårt bli lettere. Det gleder jeg meg veldig til. Jeg håper på mange gode øyeblikk fremover. Det skal bli godt å kunne flire litt, kanskje få et latterkick en gang. Det er fryktelig lenge siden sist. Men vi kommer dit!
