Jeg var på feil vei…

For noen uker siden var jeg nødt til å gjøre forandringer i min hverdag. Jeg var på full fart inn i en ny depresjon. Jeg kjenner signalene selv, og min kjære er også flink til å gi meg gode råd og kjærlige hint om min helse. Jeg var veldig stresset, sov dårlig og spiste altfor sjelden . Jeg trente altfor lite. For mange avtaler presset meg ut av den rytmen jeg behøver. Men heldigvis sa jeg STOPP!

De siste to ukene har jeg hatt egentid mellom kl 8-10 hver morgen. Jeg har trent hver ukedag, og jeg har jobbet med eget spisemønster. Jeg har hatt dager med null avtaler innimellom. Nå klarer jeg å puste igjen. Nå klarer jeg å smile og le. Jeg har blitt flinkere til å spise flere måltider, men må fortsatt jobbe aktivt med dette hver dag. Jeg har tatt i bruk de verktøyene som jeg vet fungerer. Jeg har lagt vekk firma, og oppdatert blogg når jeg har hatt lyst. Jeg har tatt vare på meg selv, og ikke bare alle andre. Og slik må det være fremover. Jeg må være sterk og tilstede for familien. Og da må jeg fungere så godt som mulig. 

Å ha psykiske utfordringer er krevende arbeid. Jeg må være ærlig mot meg selv, og ta de valgene som gjør meg sterk i hverdagen. Kanskje blir det noen år nå hvor jeg må ta telling, og gi meg selv en pause fra alle krav og jobb. Det viktigste er min fysiske og mentale helsesituasjon.  Kroppen har igjen fortalt meg at det går galt dersom jeg presser meg for mye. Jeg må lytte til kroppen min. Det har jeg ikke vært særlig flink til før. Men nå har jeg valgt å lytte. Jeg har tatt grep som jeg merker gir meg fremgang. Jeg må jobbe hver dag for å holde meg på en positiv fremgang. Takk for at dere hjelper meg videre !

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg