Noen ganger er dagene ganske rare og merkelige. Vi er travelt opptatt, og den ene dagen kommer etter den andre. Datoene flyr av sted. Det blir stadig oftere at månedene flyr av sted uten at vi har rukket å gjøre alt vi hadde tenkt. Livet er til tider svært ustyrlig. Vi bare henger med i denne evige runddansen som kalles hverdag. Hvor alt skal gjennomføres, mestres og skapes. Resultater skal kunne vises frem, og leksearbeid skal gjennomføres. Alle har sine krav som må jobbes mot å oppnå. Vi streber alltid etter noe som ligger foran oss. Det er stadige forventninger som møter oss, eller som vi skaper selv inni hodene våre. Det gjelder å ha alt på stell. Ungene vokser plutselig ut av klær og sko. Jammen må man skaffe nye gym sko i en fart. Plutselig har ungene skutt i været, og buksen er blitt altfor kort. Det er livet som flyr av sted med oss som passasjerer.
Det hender at jeg undres over hvor dagene og årene tok veien? Lever vi aldri i nuet lenger? Er livet alltid et eneste stort jag etter å oppnå noe annet, noe mer spennende? Klarer vi å stoppe litt opp, og virkelig bare nyte en dag om gangen? Livet kan ikke stoppes helt opp. Men det anbefales å finne små pusterom som gir oss det nødvendige påfyllet som sjelen og kroppen trenger. De små minuttene hvor man bare lever. Ikke streber etter annerkjennelse. Ikke lengter til et annet sted. Ikke kjemper for å mestre livet. Bare være der. Akkurat nå. Puste. Tenke litt. Senke skuldrene. Gi seg selv de minuttene som gjør at man tar seg tid til å undres litt over livets karusell. Det tror jeg vi har godt av. Legg inn tid til å undres litt over livet. Det er verd det.
