Jeg er en såkalt “Flink pike”. Jeg er en som alltid streber etter å være flink. Jeg setter krav til meg selv som ingen andre setter. Jeg får plutselig mange regler for meg selv. Det holdt på å ta knekken på bloggen min. For jeg ble så innprentet av mine egne krav, at jeg kverket skrivegleden en stund. Jeg bare måtte ha et innlegg postet fire ganger daglig. Det er ikke normalt for en blogger. Det er helt idiotiske krav som jeg selv har satt i mitt eget lille hode. Det har jeg sluttet med nå. Nå poster jeg når jeg selv føler det er ok å poste innlegg. Jeg poster fortsatt hver dag, men ikke mer enn jeg ønsker selv. Bloggen er bare ett eksempel på hvordan jeg kan holde på overfor meg selv. Å sette krav til egen innsats er for så vidt ikke noe negativt. Man trenger mål å jobbe mot, og det er bra å være aktiv. Men for meg blir det omgjort til et press som gjør fysisk og psykisk vondt. Det produserer veldig fort et stress som jeg sliter med å takle. Da blir både revmatismen og psyken dårligere. Derfor har jeg nå forsøkt å lande ned på hva som bør gjøres for å komme meg gjennom årene som kommer på best mulig måte.
Det er slik at helsen min ikke takler å stå i vanlig jobb for øyeblikket, og det vil vedvare over lang tid. Jeg er midt inne i en avklaringsprosess, og jeg det heller mot en grad av uføre. Det er vanskelig å takle for meg. Men min helse og mitt privatliv er slik at det er den løsningen som er best for øyeblikket. Livet forandrer seg stadig, så ting kan endre seg etter hvert. Akkurat nå må jeg forsøke å gjøre det aller beste utav situasjonen. Jeg har blogg og jeg har WeLG Foredrag. Jeg har ikke hatt mange oppdrag, men jeg håper at min energi vil gi meg mer fremdrift på firmaet i 2017. Jeg har en historie å fortelle, og jeg har fortsatt lyst til å bidra litt i hvert fall. Men det blir hovedfokus på egen helse og familien fremover. Litt er godt nok. Jeg må ikke ha en stressende jobb for å ha et godt liv. Nå er det hverdagen her hjemme som teller mest.
