Så er årets siste dag kommet. Det er på tide med ett skikkelig tilbakeblikk på året som har gått. 2016 har vært et hardt, men likevel veldig godt år. Vi har virkelig fått slått røtter her i Mandal, og det går stadig fremover med oss alle sammen. Barna har fått enda flere venner, og jeg har blitt kjent med mange flere voksne i løpet av året. Det lover bra for fremtiden vår her på Sørlandet. Jeg trives utrolig godt her i huset vårt, og har virkelig ikke angret på flyttingen hit. Våren 2016 var svært hektisk for min del. Jeg jobbet deltid ved Notabene. Jeg løp i utallige møter og behandlinger angående barna. Fra januar til juni var jeg og barna i Kristiansand hver onsdag for å delta i viktig terapi. Det var en utrolig tøff periode, men det hjalp etterpå. Jeg var i full gang med trening for å bli friskere, og for å komme meg inn i den berømte brudekjolen som jeg kjøpte for liten. Men det var en gedigen gulrot å trene etter. Fremskrittene kom, og jammen klarte jeg å passe den etter hvert. Dessverre så ble min helsetilstand verre i 2016. Jeg visste om min Urinsyregikt og astma. Men i løpet av våren 2016 kom diagnosen PTSD og til slutt også Fibromyalgi. Et besøk hos revmatolog i juni avgjorde at jeg ble sykemeldt straks, og at jeg ikke skal tilbake i jobb. Avklaringsprosessen i forhold til uføretrygd ble straks satt i gang, og det holder jeg på med fortsatt. Det var ett stort nederlag for meg, og jeg sliter enda med å svelge fremtiden ned. Men det var viktig og riktig for helsen å ta en solid pause.
Jeg startet opp bloggen min i mars 2016. Det har vært en utrolig reise med mange oppturer og nedturer. Jeg har delt mine såreste minner, og jeg har valgt å være åpen om min situasjon. Selvfølgelig er ikke det alltid like enkelt å takle. Men tross alt har jeg landet på begge beina, og det går stadig fremover. Jeg er litt usikker på hva jeg skal med bloggen fremover, men den er foreløpig med i de videre planene mine. Jeg var svært optimistisk, og startet også opp WeLG Foredrag. Jeg holdt mitt aller første foredrag i september. Det har vært svært stille på den fronten, men har enda et lite håp om å komme sterkt tilbake på foredragsfronten etter hvert.
Årets desiderte høydepunkt kom lørdag 23.juli. Da ble jeg og min kjære endelig gift i Harkmark kirke med den nærmeste familie tilstede. Vi hadde en aldeles nydelig sommerdag. Sommerens fineste lørdag fikk vi akkurat på vår dag. Barna var utrolig flinke, og bar inn hver sin ring. Det var svært rørende og sterkt for oss alle sammen. Vi fikk feiret skikkelig fint sammen med familien, og det var koldtbord, dessertbord og kaker. En helt perfekt dag som ble avsluttet kl 20.30, og vi kunne roe ned hjemme med barna om kvelden. Perfekt for oss. Vi reise avgårde på campingferie sammen med barna for aller første gang. En skikkelig fin tur til Vestlandet. Vi besøkte Bergen og Akvariet. Vi dro videre, og var innom parker og Bø Sommerland. Vi valgte å dra hjemover til Neset Camping etter 6 dager på tur. Da var alle fire godt forsynt.
Høsten har vært svært travel for oss alle sammen. Eldsteprinsen har begynt på ungdomsskolen, og minsteprinsen i 4.trinn på barneskolen. Masse for mamma å følge opp i travle uker her hjemme. Lekser skal gjennomføres, og det skal kjøres på aktiviteter. Ukene har flydd avgårde med masse møter på dagtid for mamma, og også mange treningsøkter. Det har blitt mer og mer viktig for meg å holde meg i fysisk form for å takle smerter og stivhet i kroppen. Vi har i helgene fått ved i hus, vi har vært i Egersund på dugnad. Det har stadig vært noe å gjøre for oss. Så ukene gikk fort av sted på slutten av året. Julen feiret vi i Egersund sammen med min familie, mens romjulen og nyttår har vi vært hjemme i Mandal.
Vi går inn i 2017 med ett håp og ønske om bedre helse, flotte vennskap som skal bygges, gode opplevelser sammen som familie og ett brennende ønske om generelt bedre tider for oss alle sammen. Jeg håper inderlig at min helse kan stabilisere seg i 2017, og at det vil bli hakket lettere for meg å takle de utfordringene som jeg har fått. Jeg håper også at fremtiden blir avklart i forholdt til arbeidsevne og uføretrygd. Jeg håper at jeg kan få flere oppdrag for WeLG Foredrag i løpet av 2017. Jeg har absolutt tro på at min historie kan hjelpe andre. Men det som er aller viktigst for meg, det er at jeg går inn i 2017 med verdens beste ektemann og barn! Med masse kjærlighet mellom oss klarer vi alt! Jeg håper vi får et godt år sammen i masse kjærlighet.
Takk for 2016, og håper at vi ses i 2017!
Klem fra Wenche
