Jeg orker ikke kjempe for å være flottest!

Jeg har slitt hele livet mitt for å føle meg fin. Jeg har alltid fått høre at jeg ikke er det. Og det har satt sine spor. Nå gidder jeg faktisk ikke å la det styre meg lenger! For jeg har ingenting å skamme meg over. Jeg har en kropp som alle andre. Den har sine arr etter snart 40 år på denne jorden. Jeg vil ikke lenger se på meg selv i speilet, og føle meg stygg. For jeg er like fin som absolutt alle andre. Jeg trenger ikke å snakke meg selv ned dag etter dag. Jeg trenger ikke å hate mitt utseende. Jeg trenger ikke å la min energi bli brukt til slike uvesentlige ting. For det er faktisk uvesentlig. Det viktigste er hvordan man er som menneske. Jeg vil mye heller bli likt for det mennesket jeg er. Det betyr mye for meg. At noen faktisk liker min personlighet og mine evner. Som ser mine talent, og som verdsetter meg for den personen jeg er i dag. Det er det som er viktig i det lange løp.

Jeg kan ta til tårene i blant når jeg lar vonde kommentarer om eget utseende komme inn til hjertet mitt. Jeg har bestemt meg for å lukke det ute så godt som overhodet mulig. Jeg er ingen fotomodell, og det lever jeg kjempegodt med. For jeg kan smile og le, være trygg på meg selv uten å nøle! Jeg er her, og jeg har gode dager. Jeg har en ektemann som elsker meg akkurat slik som jeg er. Det betyr så mye mer enn alle andres meninger på denne jord. Å være elsket akkurat slik som man er, burde være en menneskerett. Kroppen min må jeg lære å elske. Det har vært veldig vanskelig, men nå vil jeg bare ta godt vare på meg selv. Verne om den, og behandle den godt. Holde meg aktiv slik at revmatismen ikke vinner over min hverdag. La hver dag fylles med innhold som er bra både for kroppen min og sjelen min. Da blir vi glad i oss selv. Da kan vi hjelpe andre rundt oss, og vise at vi er alle sammen gode nok, og flotte mennesker!

Jeg håper at jeg kanskje kan være et slags forbilde for andre som har slitt med samme problematikk. For jeg er ikke den eneste i verden som har følt meg stygg. Altfor mange mennesker går rundt med lav eller ingen selvtillit. Det er en skam at samfunnet gjør slikt med oss. Verden rundt oss er så til de grader materialistisk og full av press. Det er derfor vår oppgave å hjelpe hverandre. Gi av oss selv slik at vi sprer budskapet om egen verdi! Er du med på den dugnaden?

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg