Noen valg i livet er veldig viktige. Noen valg forandrer hele livet vårt. Jeg tok et valg i mars 2013 som jeg ikke har angret på. Jeg valgte kjærligheten. Jeg valgte å gi den en sjanse. Jeg lot et annet menneske få komme inntil meg igjen. Jeg lot en mann få komme inn i et hjerte som var skadet og skjørt. Som hadde opplevd så uendelig masse vondt. Men som likevel klarte å ta imot den kjærligheten som han gav meg. Jeg våget å stole på ham. Jeg lot ham få en sjanse. Jeg har ofte tenkt at det var vågalt av ham å tørre å velge meg. Med min bagasje. Men kjærlighet er verdens sterkeste drivkraft. Den gir oss styrke. Den gir oss nye sjanser. Den gir oss respekt for andre mennesker. Kjærligheten tåler ekstremt mye når den er ekte. Jeg er så heldig. Jeg er så takknemlig. Takknemlig for at han dukket opp. Takknemlig for at han holdt ut med meg i de tøffeste motbakkene. At han valgte å fri til meg, og bli min ektemann. Å bli en flott stefar. Jeg kan ikke få fullrost ham nok.

For han hjalp meg til å finne riktig vei videre. Sammen hjelper vi hverandre gjennom hverdagen. Jeg gir ham støtte og omsorg akkurat slik som han gjør med meg. Vi er ikke fjortiser, men godt voksne mennesker som har opplevd litt av hvert på ulikt hold. Derfor setter vi ekstra stor pris på å ha hverandre. Jeg er så uendelig takknemlig for kjærligheten! Jeg er ikke redd for å skrive om det. For jeg er stolt. Jeg er så uendelig glad for at det ble oss to. Å gi hverandre gode ord er viktig. Og han fortjener det virkelig. Ingen armkrok er så trygg og god som hans. Og jeg vet at den alltid er åpen for meg. Akkurat som jeg er der hvis han trenger meg. En dag om gangen. Sammen. Sammen gjennom livet.