Herved er det offisielt. Jeg er en kontrollfrik! Er det noe jeg har lært om meg selv de siste ukene, så er det at jeg virkelig sliter dersom jeg ikke har kontroll. Jeg må ha det trygt og forutsigbart rundt meg. Jeg takler dårlig når man endre på min trygge sone. Det har jeg erfart til de grader. Men jeg tenker likevel at det er viktig å pushe meg selv ut av komfortsonen i blant. La endringer skje. Tillate at man tenker nytt, og godtar endringer i hverdagen. Men det har blitt så tydelig for meg i det siste. Jeg fikk det rett i fleisen. Med et skikkelig trykk, og det var veldig vondt. Men utrolig lærerikt. Nå vet jeg nemlig hva jeg må jobbe aller mest med fremover. Jeg må gradvis slippe ned skuldrene mine, og ikke la frykten ta overhånd til alle tider.
Jeg har i lang tid vært kontrollfrik. Det har vært slik i mange år. Det ser jeg helt klart nå. Men før gjaldt det på andre ting. Jeg har senket skuldrene på noen punkt, men det er masse som gjenstår. Det har vært ganske skremmende å innse graden av kontroll som jeg trenger. Heldigvis er jeg klar til å gjøre noe med det. Og det er ikke meningen å bli kvitt det over natten. Men med god jobbing over tid, vil det bli mye bedre. Det er godt å vite. Jeg gleder meg til den dagen kommer, for det tar på å ha det slik. Men jeg er jo vant med det, så da går det jo bra. Jeg er bare så glad for at jeg har fått nok selvinnsikt til å se mine egne utfordringer, og at jeg har styrke og energi til å ta tak i utfordringene mine.
Jeg tror ikke at jeg er den eneste i verden som har det slik. Alle sammen er glad i trygge og gode rammer i hverdagen. Men for meg er det faktisk helt nødvendig. Min fortid gjør at det er ekstra viktig. Nå er de trygge rammene godt på plass, og da kan jeg bruke min energi på å komme videre i min utvikling! Det er kjempeviktig, og jeg er klar for å ta opp kampen!
