Er jeg feig?

Jeg får av og til spørsmål om hvorfor jeg har kommentarfeltet mitt stengt på bloggen min. Noen mener at jeg er feig som ikke lar det stå åpent. Er jeg virkelig feig? Har jeg ikke lov til å beskytte meg selv? Skal jeg være nødt til å ta imot dritt og sjikane fordi jeg velger å ha en blogg? Skal jeg da automatisk stille meg selv i gapestokken? For å bli spyttet på? Vet dere hva, det vil jeg faktisk ikke utsette meg selv for. Og jeg er voksen nok til å forstå hva som er godt for meg, og hva som vil skade min helse. Det har jeg virkelig lært.

For jeg vet hva det vil si å bli trakassert. Og det godtar jeg ikke lenger. Det er det slutt på! Jeg velger å beskytte meg selv så godt jeg kan. For der er altfor mange feige nett troll som kun er ute etter å sverte meg. Mennesker som ikke kjenner meg personlig. Men likevel visste de visst veldig godt om hvordan jeg var som menneske og mamma. Jeg fikk desidert nok da jeg ble sjikanert i forhold til mi rolle som mamma, og at mine barn ble innblandet. Det er helt uhørt og uaktuelt! Så da stengte jeg kommentarfeltet, og jeg angrer ikke et sekund på det!

Kommunikasjonen med dere lesere foregår via Facebook. Og det er hyggelig med tilbakemeldinger. Konstruktiv kritikk tas også imot! Men jeg har tatt valget om hvordan jeg vil ha det i livet mitt. Og jeg velger å beskytte meg selv for de verste haiene som finnes der ute! Jeg fortjener å ta godt vare på meg selv! Gjennom livet mitt har jeg faktisk tålt mye mer enn jeg burde. Men jeg har lært. Det er slutt på den slags. Jeg vil ha det fint. Jeg vil ikke grue meg for å åpne opp bloggen min. Takk og lov at jeg er voksen. Jeg er faktisk tøff nok til å sette grenser!

Vi blogges!

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg