Når man blir 66, først da slår livet til! Slik går sangen som vi alle kan.  Vet dere hva, jeg gidder ikke å vente til jeg blir 66 år! Jeg vil leve livet mitt nå! Jeg vil finne min egen vei allerede nå! Jeg har lyst til å tørre ta egne veivalg. Valg som jeg kan være fornøyd med. Jeg vil ikke sette livet mitt så veldig på vent. For meg handler det om frihet. Frihet til å ta selvstendige valg. Ikke bli holdt nede av andre mennesker som selv ikke vil eller tørr!

Jeg tørr å skrive blogg! Jeg tørr å prate offentlig! Jeg tørr å engasjere meg! Og jeg er så glad for at jeg faktisk våger alt dette nå. Det er uendelig godt å være litt tøff. Tøff nok til å kjøre sitt eget løp. Men jeg vil ikke være vond mot andre underveis. For jeg ønsker ikke å være for brå. Men jeg har holdt meg selv tilbake i så uendelig mange år. Nå er jeg endelig i ferd med å finne meg selv. Og da vil jeg virkelig være meg selv!

Jeg kommer ikke til å gjøre sånn veldig farlige ting. Jeg friker ikke helt ut. Men jeg ønsker bare å kose meg litt. Gjøre de tingene som gjør meg og min familie godt. Ikke tenke så mye på hva andre tenker eller mener. For jeg er tøff nok til å klare meg gjennom det aller meste. Det har jeg allerede gjort. Jeg har reist meg! Og skulle jeg falle litt på rumpa igjen, så er jeg kjapt oppe igjen.

Livet har vært vanskelig. Desto viktigere er det nå å LEVE! Det er så viktig for meg å leve slik jeg ønsker det. Sammen med de jeg er glad i, og som støtter meg. Da har man lov til å være litt vågal. For jeg er trygg på at jeg skal takle det!

Vi blogges!