Som dere vet så er jeg hjemmeværende for tiden. Min helse tilsier at jeg ikke kan ha en vanlig jobb i en periode fremover. Men jeg skal bruke tiden godt. For jeg skal jobbe med meg selv. Jeg skal jobbe med å nullstille kroppen min så godt som mulig. La kroppen få nok hvile slik at jeg kan komme tilbake i jobb senere. Jeg har ett håp om at jeg skal kunne bidra med lønnet arbeid på et senere tidspunkt. Jeg kommer til å skrive blogg, og jeg kommer til å drive med foredrag når det lar seg gjøre senere. Jeg skal nå la meg selv få tid til å legge en langsiktig plan. En plan som aller mest innebærer å ta vare på meg selv. Men jeg skal gjøre mitt aller beste for å ruste opp kroppen igjen. Jeg har brent kruttet i begge ender, og må bygges opp igjen.
Men jeg er veldig motivert! Jeg ønsker å finne en trygg og god plattform som jeg kan bygge videre på. Jeg har kommet veldig godt i gang, men smertene sitter hardt i kropp og sjel. Jeg trenger derfor tid til å senke skuldrene, og mestre hverdagen sammen med min familie. For alt henger sammen. Jo roligere jeg får det rundt meg, jo bedre vil jeg bli. Så derfor stresser jeg ikke lenger så mye med å komme meg videre. Jeg vil ta det tempoet som føles riktig for meg akkurat nå! Jeg skal holde meg engasjert i viktige saker, og være aktiv i frivillig arbeid. På den måten vil jeg knytte et nettverk som vil hjelpe meg videre etter hvert.
Det har vært vanskelig å innse at jeg trenger en lang pause. For jeg vil så inderlig gjerne være flink og arbeidsom. Men jeg må lytte til kroppen min. Den streiker skikkelig, og vinteren har vært tøff fysisk. Revmatismen har holdt leven, og jeg har slitt med masse smerter og betennelser. Jeg må roe meg skikkelig ned. Det fortjener jeg, og det fortjener min familie. Bloggen holder meg aktiv, og holder meg likevel skjerpet. Jeg er ekstra glad for at jeg har bloggen nå! Vi blogges!
