Jeg blir av og til ganske oppgitt. Jeg fyller snart 40 år. Det er med blandende følelser jeg inntar den aldersgruppen. Jeg er selvfølgelig veldig glad for at jeg lever, og at jeg har fremtiden foran meg. Men samtidig så skremmer det tallet vettet av meg i perioder! For det er akkurat som man passerer noe veldig viktig når man blir 40! Da må man liksom være mer voksen! Man må liksom kle seg litt mer dannet! Jeg blir helt stresset, jeg!
For jeg liker fortsatt hettejakker og hettegensere! Jeg liker fortsatt jeans med litt slitte detaljer, og muligens nesten hull i! Og jeg vil fortsatt være litt rølpete! Er ikke det lov? Skal jeg liksom bli mer satt? Forventes det av meg, eller er det bare jeg som friker? Jeg sliter med å finne en såkalt voksen stil som skal være meg. Og jeg har jammen bestemt meg for å kjøre mitt eget løp. Innenfor rimelighetens grenser selvfølgelig. Jeg vil jo ikke oppfattes som en fjortis heller’!
Jeg tror jammen at 40 års krisen er her. Ett par måneder før bursdagen er her, og jeg friker litt allerede. Jeg kjenner det langt inni magen min. Jeg sliter meg selv ut med å tenke på hva jeg tror at dere andre forventer av meg. Og det er helt idiotisk av meg å bruke energi på. Likevel må jeg altså innrømme at det plager meg. Jeg trenger å finne MEG! Være helt sikker på at det er helt ok å være MEG!
Så ja, jeg kommer til å kle meg som jeg ønsker selv. Jeg kommer til å være litt røff i kantene. For det digger nemlig jeg! Jeg klarer ikke å bli sånn klassisk voksen med finbluser og dressjakker! Fint på andre, men nei det er ikke meg! Og en ting har jeg i hvert fall lært. Det er viktig å lytte til seg selv, og finne sin egen vei. Både i livet og i klesskapet! Huff, dere kan få høre mye rart fra meg fremover dersom denne 40 års krisen vokser seg større! Vi blogges!