Denne uken har jeg ikke hatt lov til å trene. Helsen har rett og slett vært for dårlig til det. Jeg er helt nødt til å la kroppen komme seg til hektene igjen etter denne solide smellen. Det vil ta litt tid, men så håper jeg å finne en dose trening som jeg kan klare. Det er vanskelig å holde meg selv igjen, men jeg kjenner jo at det er riktig for meg akkurat i denne perioden. Når man får slike sykdomsperioder, så trenger kroppen tid til å ta seg helt inn igjen. Man må faktisk ha et visst overskudd for å få utbytte av trening også.
Jeg blir også nødt til å finne ut hvilken mengde og intensitet kroppen min vil tåle på trening fremover. Det kan ikke nytte å gi full gass ved første anledning. Jeg er nødt til å begynne forsiktig igjen etter denne runden her. Jeg kjenner at kroppen min har fått skikkelig juling, og det er nødvendig å la den få nok tid til å komme seg igjen. Jeg må finne frem tålmodigheten min atter en gang. For akkurat nå er ikke kroppen slik jeg ønsker at den skal være. Den verste influensaen er jo over, men lungene mine fikk seg en skikkelig trøkk.
Det sies jo at man til en viss grad kan hvile seg i form. Vel, jeg får prøve litt av den taktikken fremover. Skynde meg sakte fremover. Det blir viktig, og jeg har fått klar beskjed fra helsepersonell. Så nå tar jeg en dag om gangen. Etter hvert blir det noen korte gåturer for å sjekke pusten. Så kommer jeg tilbake på gruppe trening etter hvert. Slik må det bare bli. Men jeg gleder meg allerede til den dagen hvor jeg føler meg i fin form igjen! Det er ingen tvil om at der skal jeg tilbake etter en stund. For fysisk aktivitet er absolutt den aller beste medisinen for meg!
Vi blogges!