Jeg var på kurs på lørdag. Der fikk vi blant annet besøk av en filosof som pratet om enkle gleder. Jeg er ikke så flink til å følge med når filosofer prater. Rett og slett fordi det blir for lite konkret, og for mye filosofi. Men jeg tenkte på dette etterpå. På min egen måte. For jeg er helt enig i at der finnes enkle gleder. Små gleder som virkelig kan bety masse for den enkelte. De små ting kan gjøre en stor og vesentlig forskjell i den enkeltes liv. Jeg liker små gleder, og jeg har blitt mye mer oppmerksom på dem etter som tiden har gått. For når livet har vært så smertefullt, så setter man ekstra pris på de gode øyeblikkene, og de små gleder.
Det kan jo diskuteres hva som egentlig er små gleder. Det er opp til hver enkelt å definere, og der finnes ingen fasit. Jeg kan ikke bestemme hva du mener er en liten glede. Vi oppfatter ting ulikt, og har ulike erfaringer som preger oss. Vår personlige oppfattelse må få lov til å styre våre tanker rundt dette. Men jeg liker små gleder. Jeg blir glad når barna mine har en god morgen. Jeg blir glad når solen skinner, og jeg hører fuglene i Furulunden. Et måltid sammen med barna kan gi meg mange gleder. Jeg blir glad når min kjære plutselig kan møte meg noen minutter langs veien når han er på jobb.
Mange av mine gleder kommer sammen med mine nære relasjoner. Med mennesker som jeg er veldig glad i. Det betyr så masse for meg at de har det bra. Det gir meg så mye glede. Jeg nyter å se på tenåringen som smiler og ler. Jeg blir glad når minstemann kommer smilende hjem etter å ha lekt med kompiser. En god klem varmer hjertet mitt. Jeg trenger ikke mange materielle goder. Det viktigste for meg er at vi har det bra sammen.
Vi blogges!
