Mat kan være vanskelig!

Det finnes veldig mange forskjellige måter å forholde seg til mat på. Selv slet jeg veldig med trøstespising i mange år, og var svært overvektig. Jeg spiste for å regulerer mine følelser på godt og vondt. Det har jeg sluttet med, og jeg er på en stabil vekt. Men jeg har en annen utfordring som er ganske plagsom for meg og helsen min. Når jeg har det for vanskelig så hopper jeg over maten. Jeg vil ikke spise. Da kommer det noe frem som på en måte ikke lar meg fortjene maten. Så da hopper jeg over mat i veldig mange timer om gangen. I perioder kan jeg ha et eller toppen to måltider i løpet av et døgn.

Dette skjer i ukedagene når jeg er hjemme alene med guttene mine. I helgene er min kjære flink til å passe litt på meg når jeg trenger det. For jeg vet veldig godt at dette ikke er så veldig smart. Men matlysten forsvinner, og jeg overbeviser meg selv om at mat ikke er nødvendig. Jeg får heldigvis hjelp til å takle disse utfordringene. Og jeg er på ingen måte på noen farlig slankekur. Her er det nok av kropp, for å si det slik! Men det er likevel viktig å få orden på disse tingene. Det stresser meg veldig når jeg må diskutere mat sammen med lege eller terapeut. Og det forteller meg at det er desto viktigere å få skikkelig orden på dette etter hvert.

Veldig mange gutter og jenter sliter med mat. Noen overspiser slik som jeg gjorde, og noen sulter seg. Det finnes så mange måter å slite på. Men det er heldigvis slik at man kan få hjelp. Jeg er voksen, og jeg har innsett at jeg trenger hjelp. Men terskelen for meg til å prate åpent om dette, har vært ganske stor. For det er faktisk ganske flaut å innrømme. Snart 40 år, og enda så er mat en utfordring. Det er liksom ikke helt bra å innrømme en slik svakhet. Men jeg velger åpenhet likevel. For det er en del av meg. Og mange tror kanskje at jeg er veldig glad i mat siden jeg alltid har vært stor. Det er ikke alltid tilfelle.

Samtidig som jeg har slitt med dette, så kom alle sykdommene og diettene som følger med. Det gjorde ikke akkurat situasjonen lettere å håndtere, men jeg finner ut av det. Det gjelder å få på plass et kosthold som er variert nok, og som ikke krasjer med revmatiske sykdommer og allergier. Dette er et langsiktig prosjekt. Men jeg har innsett at det er viktig. Jeg vet at det vil ta tid, og det vil komme vanskelige dager. Men jeg vet også at jeg kan få stell på det. Det handler om å erkjenne, akseptere og se etter løsninger for å komme seg videre i livet!

Vi blogges!

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg