Livet mitt har inneholdt mange prosesser og valg. Det har vært mange avgjørelser å ta. Noen har vært tøffere enn andre. Men summen av dem utgjør livet. Og jammen har det inneholdt masse godt. Det er jeg glad og takknemlig for. Men noen steg har vært vanskelige å ta. Fortsatt møter jeg på avgjørelser som virkelig tærer på kropp og sjel. Jeg blir nødt til å velge noe som ikke alltid er like enkelt å vite utfallet av. Og det skremmer meg veldig iblant. Men noen ganger må man svelge ned det vonde, og forsøke seg på nye vei valg.
Det er desidert vanskeligst når valgene betyr noe for andre enn meg personlig. Og jeg vet at ansvaret ligger på mine skuldre. Da må jeg ofte tenke meg veldig nøye om før jeg bestemmer utfallet. Det skaper ofte masse følelser, og det blir hardt å stå i. Men jeg er glad for den tryggheten jeg lever i. Den gjør meg sterkere og mer bestemt. Jeg stoler på de valgene som jeg og min mann tar. Vi er flinke til å kommunisere med hverandre, og jeg er så glad for det. Det er viktig å ha en samtalepartner som tørr å ha egne meninger. Som våger å sette meg på prøve i blant. Det hjelper meg fremover.
Noen ganger må man gi et valg en sjanse. Noen ganger går det rett vest, men det kan også gå bra til slutt. Da må man være villig til å forsøke. Det har vært lange prosesser på mange ting. Noen fortsetter i lang tid fremover. Men jeg må av og til velge å være modig. Jeg må noen ganger forsøke å sette egne følelser til side. Det er vanskelig, men nødvendig. Livet går fremover, og jeg må henge med i svingene. Det er til tider skummelt, men jeg tørr! Vi blogges!
