Noen ganger skriver jeg innlegg som setter i gang prosesser i meg selv. Jeg merker ofte at jeg trenger å skrive et innlegg før jeg kan jobbe videre med det temaet det gjelder. I de aller fleste tilfellene hjelper innlegget meg til å komme ordentlig inn i kjernen av problemet eller utfordringen. Det blir veldig tydelig for meg når jeg leser gjennom det jeg har skrevet. Og ofte gir det meg viktige signaler på hva jeg bør jobbe videre med. Bloggen hjelper meg virkelig videre i livet. Men noen ganger gjør det faktisk veldig vondt.
Jeg får virkeligheten midt i fleisen. Det blir nært og virkelig. Jeg blir nødt til å tenke over alt jeg skriver, og det er noe som skjer inni meg. Men jeg er siker på at det er viktig og riktig for meg. Jeg bruker innleggene mine som et verktøy for å komme meg fremover i livet. Da må mange sår lukkes, og mange traumer må bearbeides. Selv om jeg ikke skriver detaljene her, så vet jeg veldig godt hva jeg skriver om. Det får en dypere mening for meg selv. Og jeg vet at det kan være vondt for mine nærmeste å lese noen av innleggene mine.
Men dette er min måte å komme meg gjennom livet på. Det har vært veldig mange år som jeg helst vil glemme. Men bagasjen er med meg om jeg vil eller ikke. Dermed må jeg forsøke å finne en god og trygg vei videre gjennom livet. Heldigvis er jeg på veldig god vei. Men jeg må gjennom de harde utfordringene. Da vil jeg stå sterkere etterpå, og virkelig være klar for det livet byr på! Livet kommer alltid til å bestå av oppturer og nedturer. Men jeg har valgt å gjøre mitt beste for å få en god fremtid! Først litt harde motbakker, så kommer en nydelig utsikt etterpå!
Vi blogges!
