Det kan ofte være svært vanskelig for andre å forstå hvor vanskelig livet mitt har vært i lange perioder. Det er fordi jeg ikke kan fortelle alt til absolutt alle. Jeg er nødt til å holde visse deler privat. Og når man ikke kjenner til hele historien, så kan man fort tenke annerledes enn det som er fakta i saken. Jeg har flere ganger opplevd at mennesker mener jeg bruker altfor lang tid på å komme meg videre i livet mitt. Men jeg må ta alt sammen i mitt eget tempo. Og det er fremdeles slik at jeg har behov for støtte og hjelp for å kunne leve et fint liv videre.

Jeg skjemmes ikke over å gå i terapi. Det er et verktøy som ofte blir uglesett. For man skal jo klare livet selv. Og jeg har det jo så godt nå. Men sannheten er at jeg trenger fortsatt hjelp. Mine sår er ikke ferdige med å gro enda. Og noen av dem vil alltid bare ha en tynn skorpe. For det er alvorlig. Det er derfor ganske frustrerende når man ikke kan forklare alt i detalj. Da ville nok flere forstått sammenhengen. Men min åpenhet her på bloggen har gitt meg muligheten til å forklare litt av min hverdag, og mine prosesser.

Terapi hjelper, og jeg kommer meg stadig fremover i alle prosessene. Men det gjenstår en del arbeid. Det er jeg villig til å få gjort. For jeg ønsker å bli ferdig så godt som det er mulig. Livet mitt fremover skal inneholde gode opplevelser og masse kjærlighet. Det vil hjelpe meg til å komme velberget gjennom alle disse utfordringene som møter meg i min hverdag. Jeg håper at Dere forstår hvorfor jeg ikke kan dele alt med Dere. Jeg må verne om meg selv og mine nærmeste. Det er det aller viktigste for min egen del.

Jeg vet at jeg kommer til å bli enda sterkere. For hver dag som går blir jeg enda bedre i stand til å oppleve livet. Det er jeg veldig glad for, og jeg kommer aldri til å gi meg! Livet er altfor spennende til å gå glipp av!

Vi blogges!