Rundt om i de tusen hjem finnes der mange barn som gleder seg veldig til i morgen. De gleder seg til å feire 17.mai sammen med familie og venner. Fin klær skal tas på, og is og brusk skal det bli nok av! Men der finnes også noen barn som ikke gleder seg til denne dagen. Kanskje fordi de ikke har fått nye klær da foreldrene ikke hadde nok penger til det i år? Eller kanskje gruer de seg veldig for de vet at den dagen kommer mamma eller pappa til å drikke alkohol, og bli farlige! Sannheten er at mange barn er livredde for slike høytidsdager! Det er så uendelig trist. Og jeg lurer på om vi SER disse barna?
Noen barn sliter veldig på en slik dag. Angst og uro preger dem fra morgen til kveld. Det er ikke alle som takler all bråket og uroen i barnetoget. Det blir mange tusen blikk som rettes mot et lite barnesinn. Jeg håper at vi ser disse barna. Jeg håper at vi kan bli mer observante på at disse barna finnes rundt oss. For dem er det kanskje en veldig vanskelig og skummel dag! Vi må våge å se andre enn bare oss selv. Vi må våge å bry oss om våre medmennesker. Jeg vet at jeg både gruer og gleder meg til denne dagen. Men jeg er en voksen dame, og vet hvilke verktøy jeg skal bruke for å mestre denne dagen.
Et lite barn vet ikke hvordan de skal komme seg gjennom redselen og angsten helt alene. Vi må la dem få en hånd å holde i hvis de ønsker det. Vi bør bry oss om hvor de er, og hvem de skal være sammen med. Vi må vise at vi har omtanke og forståelse for at enkelte dager ikke alltid er like enkle å komme gjennom. For noen barn er 17.mai den verste dagen i året! Vi liker ikke å tenke over det. For det skal jo være barnas festdag! Men det er faktisk en realitet for veldig mange barn. Store høytidsdager er ikke et høydepunkt.
Så vi skal ikke bare se de barna som koser seg på 17. mai. Vi skal ha et ekstra blikk på de som faktisk ikke har det så lett. De som virkelig gruer seg til å gå i tog. De som trenger å få være med trygge voksne selv om de egentlig er store nok til å gå på egenhånd rundt i folkemengdene. Vi skal gi dem trygghet og omsorg. Vi skal være der. Jeg vet hvordan det er. Jeg har aldri likt 17.mai som barn. Og jeg gjør mitt beste for at mine barn skal føle seg trygge i en slik kaotisk dag,
Vi blogges!