Det nærmer seg sommer. Det er badesesong. Det er nok en gang på tide å finne frem bikini og badetøy. Vel jeg har ikke badet ute de siste to årene. Jeg skjemmes egentlig. For jeg elsker egentlig å bade. Men de siste årene har jeg vært så feig. Jeg har brukt revmatismen som unnskyldning for ikke å bade. Jeg har klaget på at det vil bli så kaldt, og at jeg ikke vil ha godt av det. Men sannheten er heller den at jeg vil ikke kle av meg. Jeg vil ikke bruke verken bikini eller badetøy. Jeg liker ikke å vise kroppen min.
Jeg vet at det er både dumt og feil av meg, Jeg fikk kjøpt meg ny bikini i fjor. Den ble brukt en time på terrassen her hjemme når ungene var på skolen, og mannen på jobb. Det var det hele. Ikke en tur på stranden i det hele tatt. Aldri på badetur. Jeg stod på sidelinjen og passet på barna, men badet aldri. Ungene forstod ingenting. Fordi mamma pleide alltid å bade før. Nå var det plutselig helt slutt. Jeg gremmes. For jeg lot min egen skam vinne over slike kjekke ting. Det er jeg direkte flau over å innrømme.
Men jeg har bestemt meg for å overvinne dette denne sommeren. Jeg skal ta på bikini. Jeg skal gå på badetur. Jeg skal bade. For jeg kan ikke fortsette med slike tanker og holdninger til egen kropp og utseende. Det blir ikke enkelt, men jeg er nødt til å ta tak i det. 2 år uten bading holder lenge. Jeg må kose meg med ungene mens de fortsatt er med oss på campingen. Jeg må vise dem at jeg er like fin og fri som alle andre. Det sitter veldig langt inne å skrive om dette, men jeg tror ikke jeg er den eneste som kvier meg for dette. Derfor skriver jeg. Derfor blottlegger jeg meg slik.
Jeg håper at Dere heier på meg! Jeg håper at Dere forstår meg. Jeg skal forsøke å endre på disse dumme tingene i løpet av denne sommeren! Vi blogges!