I dag skal jeg begynne i fysioterapi. Min kropp er svært smertefull og anspent. Jeg gruer meg derfor veldig til å begynne med fysioterapi. For jeg vet at det kommer til å være smertefullt for meg. Min kropp har gått i anspent modus i så mange år, og musklene mine er stramme og stive. Jeg vet at det kommer til å gjøre veldig vondt når disse skal mykes opp. Vi skal også forsøke å få knærne mine bedre. Jeg sliter med artrose i begge knær, og de brenner innvendig etter trening. Men jeg er nødt til å være i fysisk aktivitet. Jeg håper jo at det vil hjelpe litt med behandling, men jeg er veldig nervøs og spent.

Jeg får bite tennene sammen. Tenke at det vil bli bedre på lang sikt. Jeg er veldig spent på hvordan kroppen min vil reagere i etterkant av behandlingen. Jeg er forberedt på at revmatismen kan sparke kraftig fra seg i de nærmeste dagene. Vi får bare vente og se! Jeg har lovet fastlegen at jeg skal forsøke dette, så får vi se hva som blir utfallet. Men det hadde vært veldig deilig dersom kroppen min blir bedre! Man kan jo aldri gi opp håpet om å bli bedre! Jeg skal som alltid stille opp, og forsøke å være så positiv som overhodet mulig!

Det er uansett greit å komme i gang om morgenen, og få det unnagjort! Så har jeg ledig tid til andre ting resten av dagen. Vi er allerede kommet til onsdag, denne uken flyr fort av sted! Det er ikke mange dager til vi drar til Egersund på ferie! Det er på tide å begynne å pakke litt også!

Vi blogges!