I helgen skal vi ha stort selskap for min mor. Hun fyller 70 år, og har invitert en del venner og familie til selskap. Det er veldig mange mennesker på en gang, og jeg merker at jeg gruer meg. Det er flotte folk som jeg kjenner fra før. Men jeg er likevel litt usikker på hvordan dette blir for min egen del. Jeg har ikke snakket med mange av dem på veldig lenge, og det er litt vanskelig for meg noen ganger. Men jeg vet også at det er masse varme og kjærlighet i rommet. Jeg burde ikke være så engstelig. Men sliter man med angst, så sliter man med angst.
Jeg skal være med i underholdningen. Det i seg selv er ganske utfordrende. Men jeg skal gjøre så godt jeg bare kan. For det er riktig å stille opp for mine foreldre. Jeg håper bare at min form holder seg fin hele kvelden. At jeg ikke blir for stresset eller urolig underveis. Det er viktig for meg å klare meg fint i slike anledninger. Så jeg skal ha en positiv innstilling, og forhåpentligvis ha en fin kveld sammen med mange kjente og familie. Jeg skulle ønske at jeg ikke gruet meg. Men jeg gjør det. Det er det som er så dumt med å slite med angst. Man vet aldri når den dukker opp.
Jeg skal gjøre det jeg har planlagt, og gjøre mitt aller beste. Så får jeg heller være veldig sliten og utladet etterpå. Det viktigste må være at mor får en fin feiring. Det skal vi nok få til. Jeg krysser fingrene, og håper at jeg takler stresset som kommer mot meg denne helgen!
Vi blogges!