Jeg vil så gjerne være TØFF!

Jeg liker ikke når jeg føler meg svak. Hver gang jeg drar tilbake til Egersund, så føler jeg meg ganske redd og svak. Jeg hater den følelsen. For jeg vil så gjerne være tøff. Jeg vil så gjerne være modig. Jeg vil så gjerne fikse alt som skjer rundt meg til enhver tid. Men kroppen min husker alle farene. Kroppen min husker alt det vonde, og varsler fare. Den sier meg at du bør ikke være her. Det er vanskelig å bekjempe denne frykten og angsten. Men jeg velger å kjempe imot. For jeg vet innerst inne at jeg er borte fra det vonde nå.

Derfor pakker jeg baggen, og besøker min familie. For jeg lar ikke min redsel og angst vinne over livet mitt og fremtiden min. Men jeg merker at det er hardt å være tøff. Det er hardt å nå sine mål. Men jeg opplever mestring stort sett hver gang jeg gjennomfører en slik tur. Det er jeg stolt over. Når jeg møter alle gjestene i selskapet i morgen, så har jeg ingen grunn til å skjemmes. Jeg skal forøke å rette ryggen. Være meg selv, og stole på meg selv. For jeg vet at jeg kan klare det. Men jeg må være villig til å kjempe. Jeg må overbevise kroppen min om at det er helt trygt for meg å være der.

Jeg vil ikke være svak. Jeg vil være sterk. Men den som våger å innrømme at man er svak, er faktisk den som er sterkest. For jeg skjemmes ikke over min egen mentale helse lenger. Jeg har opplevd masse smertefullt i livet mitt. Men jeg er her, og jeg er i full gang med et godt liv i Mandal. Jeg har kjempet meg gjennom så mange utfordringer, og skal klare dette også. Men det er lov å føle seg både redd og usikker i blant. Men akkurat i morgen kveld skal jeg være sterk. For jeg nekter å være svak!

Vi blogges!

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg